Jegeratferd på prøve
På en Hubertus-prøve holder det ikke med en fremragende hund. Din oppførsel i felt og ferdigheter med hagla betyr mer, om du skal gjøre deg håp om å gå til topps.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg har ikke satt meg inn i det detaljerte regelverket ennå, men har forstått at mye handler om korrekt jegeratferd i felt. Og at du må skyte bra for å hevde deg. Jeg får legge inn en del ekstra runder på banen utover våren og sommeren.
Valeria Lindvåg smiler forsiktig. Om noen måneder hun skal i ilden i VM St. Hubertus i Slovakia, i Hubertus-klassen for stående fuglehunder. Strihåret vorsteh Rampejegerns Brunla og Valeria er en av tre norske ekvipasjer som har kvalifisert seg til denne prestisjefylte konkurransen, hvor de fleste europeiske land er på plass.
Fasaner i hagen
Valeria bor på landet i Stavern, lengst sør i Vestfold. Vidstrakte stubbåkrer i alle himmelretninger. Det er seks plussgrader og som vanlig snøfritt, når vi er på visitt i slutten av januar. Perfekt om du opprinnelig er en asiatisk steppefugl, og skal overleve noen vintermåneder.
En stor og fargesprakende fasanhann, døpt «Pedro», tripper fornøyd rundt i nabolaget med et lite harem av klukkende høner på slep.
Rampejegerens Brunla
Rampejegerns Brunla ble både jaktchampion og utstillingschampion i 2022. Hun er en allsidig hund som er premiert på alle arenaer i Norge.
Brunla ble årets lavlandshund og Årets jakthund (åpen- og vinnerklasse) i Norsk Vorstehhundklubb, Vestfold/Telemark. Godkjent avlshund i NVK.
– Fredet. Pedro er kompisen min, smiler geologen og lar det skinne igjennom at hun synes NJFF kunne vært enda mer på barrikadene for lavlandsfuglene og de treningsmulighetene de representerer for fuglehundfolket.
– Det er jo kulturlandskapet som er treningsområdet vårt. Ikke et rypeterreng 1100 meter over havet, tre timers kjøring unna, hvor det ligger en meter snø tidlig i november, fastslår hun.
1000 skudd i uka
Innomhus ligger den fire år gamle «rampen» i kurven sin. Valeria møtte oppdretteren i 2018, på leirduebanen til Sandefjord JFF. På den tiden var hun svært ivrig konkurranseskytter, og skjøt rundt 1000 «sportingduer» i uka.
Valeria påpeker at dersom du skal du hevde deg internasjonalt, må du ha en hund som kan kulturlandskapet. Det forutsetter treningsmuligheter i biotoper og på arter lik dem du møter utenlands. Det utløser for hennes del noen turer til Sverige og Danmark i løpet av året.
– Uten utsetting av fasaner og rapphøns, står vi igjen med rugde som «treningsfugl» i kulturlandskapet. Det blir tynt.
Voldsomt dedikert
36-åringen har hatt hund hele livet, men Brunla er den første jakthunden. Da hun fikk se mor Frøya i aksjon på noen treningsturer, etterfulgt av et tilbud om valp, var det gjort. Valeria Lindvåg er ikke typen som er litt engasjert i det hun holder på med. Det er all in. Voldsomt dedikert, ifølge jaktkompiser.
Jaktinteressen kom via noen arbeidskollegaer, som fikk henne med på skytebanen. Etter at Brunla kom i hus, har hun blitt nærmest altetende innen fuglejakt. Skadefelling av gås i juli, due- og andejakt, skogsfugl fra 25. august i Sverige, deretter rype- og skogsfugl her hjemme, før det rundes av med rugde på seinhøsten. Så langt på jegerstien er en gammeltiur i Namdalen et jaktlig høydepunkt.
– Du er jo inhabil, men like fullt – hva er Brunlas beste egenskaper?
– Hun er en suveren viltfinner med et tydelig kroppsspråk i fuglesituasjoner. Nå er hun i ferd med å bli ekspert på rugde. Sykt moro!
– Hvordan trener du?
– Konsekvens er stikkordet i opplæringen. Jeg innbiller meg at det gjør hunden trygg, noe den tar med seg inn i voksenlivet.
Meningsløs fredning
– Utover utsettingsforbud av fasaner og rapphøns. Noe annet som irriterer deg i jakt-Norge?
– Den meningsløse romjulsfredningen når man endelig har en hel uke fri! Det er til å bli deprimert av.
– Hubertus-prøven krever som kjent at man er en habil hagleskytter. Hvordan er skyteformen?
Igjen et forsiktig, litt sjenert smil.
– Brukbar. Men jeg akter å bli mye bedre. Å kapre gullet er neppe realistisk, men jeg reiser ikke til Slovakia for å bomme!
Fasansaken
Følgende vedtak ble fattet av NJFFs forbundsstyre 26. januar: NJFF vil arbeide for å videreføre muligheten til å bruke fasan og rapphøns til trening og prøving av jakthunder forutsatt at dyrevelferdsmessige forhold blir ivaretatt. NJFF ønsker derfor en utredning av en sertifiseringsordning for godkjenning av de som skal drive med slik virksomhet, slik at denne aktiviteten kan fortsette innenfor gode rammer.
