Annonse
I urbane drammensområdet går rådyrene rundt husveggene og ettersøk kan pågå i hager.
I urbane drammensområdet går rådyrene rundt husveggene og ettersøk kan pågå i hager.

Portrettet || Rune Borgersen

Alltid på sporet

– Rådyrjegerne må bli langt flinkere til å skaffe seg ettersøksavtaler. I tillegg må kompetansen til landets ettersøksekvipasjer økes, ivrer Rune Borgersen fra Mjøndalen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Det er grytidlig augustmorgen, dagen etter årets bukkejaktstart. Ettersøksjegeren og murmesteren Rune Borgersen (52) sitter på kontoret med kaffekopp i neven og et halvt øye mot mobilen.

I går var han ute på to søk i regi av ettersøksringen. Nå venter han trolig nye henvendelser.

– Jeg kan nok virke litt storkjefta på enkelte, sier han.

– Nei da. Kom igjen med en spissformulering.

– Hundemiljøet i Norge kjennetegnes av mange nærtakende forståsegpåere, fortsetter mannen som omgangskretsen ellers beskriver som både omgjengelig og sosial.

Lista over antall ettersøksverv er i alle fall lang som et skuddår: Han er fylkesinstruktør ettersøk i NJFF Buskerud og leder i Søndre Buskerud ettersøksring. Han sitter i kompetansegruppa for ettersøk i NKK og bekler også rollen som ettersøksinstruktør ved Jakt og Fiskesenteret på Flå.

Videre skriver han seg som ettersøksdommer, schweisserhunddommer og drevprøvedommer på dachshund – i tillegg til å lede Vestsiden JFF i Hokksund.

Dårlig ettersøkshund

Nå har Borgersen akkurat påpekt ulempen ved at ettersøksjegerne ikke trenger å stå i jegerregisteret: En ettersøksjeger uten praktisk jakterfaring vil være langt mindre egnet til å løse ettersøksoppdrag enn en person med jegerbakgrunn.

Hundemiljøet i Norge kjennetegnes av mange nærtakende forståsegpåere.

Rune Borgersen

En kaffesup seinere tar han ny sats. Forteller at mange av ettersøkshundene primært er jakthunder og godkjente før de er to år gamle. Slik kan det fort gå flere år før hunden går sitt første ettersøk, gjerne uten å ha trent blodspor i mellomtiden. Resultatet blir en dårlig ettersøkshund.

– Men har ikke kompetansenivået økt, da?

– Kun for ettersøksekvipasjer i kommunal regi, som kan tilkalles på dag to ved mislykkede ettersøk. Slike ekvipasjer må ha videregående ettersøkskurs og være registrert i jegerregisteret. Av landets rundt 12 000 godkjente hunder som står i ettersøksregisteret til NKK, er det per nå 2500 ekvipasjer som har gjennomført kurset.

I fjor gikk ekvipasjen Rune Borgersen og bayersk viltsporhund Japp rundt 50 ettersøk.
I fjor gikk ekvipasjen Rune Borgersen og bayersk viltsporhund Japp rundt 50 ettersøk.

Fikk pepper

En annen kjepphest for Borgersen, er ettersøksavtaler – eller mangel på sådanne. Da mannen i fjor proklamerte i Jakt & Fiske at en tredel av jegerne manglet lovpålagt ettersøksavtale når bukkejakta startet 10. august, fikk han pepper.

Han står fremdeles ved uttalelsen.

– Estimatet er neppe langt unna sannheten.

– Om vi forutsetter at du har rett, hva kan være forklaringen?

Noen sliter med å finne ettersøksekvipasjer og velger å jakte uten avtale. Andre prøver selv å gå ettersøk eller frykter folkesnakk, selv om skadeskyting kan skje den beste av oss. Ikke nøl med å ringe ettersøksekvipasjen om du er uheldig og setter ei dårlig kule. Det er derfor vi er her.

Borgersen mener det er jaktrettshaver som bør kreve å få se ettersøksavtalen. Han viser til Statskog, som sender e-post til jegerne for å minne dem om ettersøksavtalen. Et forbilledlig initiativ.

Skaff deg ettersøksavtale

Ifølge lovverket er det kommunen som skal sjekke at ettersøksavtalene er i boks, men kommunene mangler kapasitet som kontrollorgan.

– Jegerne må definitivt bli flinkere til å skaffe seg ettersøksavtaler, ellers må lovverket endres. Vi som ettersøksjegere bør også bli mer serviceinnstilt.

– Kan lokalforeningene bidra?

– Ja, lokalforeninger kan f.eks. knytte til seg tre–fire ettersøkshunder og slik organisere en ettersøksring.

Rune Borgersen startet småviltjaktkarrieren som 16-åring, var en periode innom redningshundmiljøet sammen med kona og tre retrievere, før han startet med ettersøkshund da lovpålegget kom i 1994.

Uinteressant spørsmål

– Som gikk til topps på Elverumsutstillingen i 2018, landets største jakthundutstilling?

– Ja, jeg var på utkikk etter et utstillingschampionat. Det fikk jeg på Elverum.

Borgersen presiserer likevel at utstillinger er en avlsbedømmelse og ingen konkurranse. Han skjønner helle ikke konseptet med å stille samme hunden for tiende gang.

– Folk kan reise land og strand for å stille samme hunden, helg etter helg. Faren med kun å avle eksteriør uten å tenke jaktegenskaper, er at man får en pen hund som ikke fungerer i skogen.

Selv om Borgersen jakter litt elg og hjort, er det rådyrjakta med hund i drammensregionen som alltid har fenget mest.

– Hvor mange rådyr har du felt, egentlig?

– Et uinteressant spørsmål. Jeg lar de langt fleste rådyrene passere. Det er hundearbeidet som teller; søket og losen. Jeg jakter den ultimate jaktopplevelsen; når dyret kommer tett på og klapper sammen etter et velrettet hagleskudd på under 20 meter. Det er ingen som vil gå sultne selv om de lar rådyr passere.

Typisk hendelsesforløp

Men hva hvis du er uheldig og sender av gårde et dårlig skudd? Borgersen poengterer at jegerne bør bli langt flinkere til skuddstedsundersøkelsen. Det eneste jegeren skal gjøre er å merke egen og dyrets posisjon da skuddet falt.

Eventuelt kan jegeren spore opptil 150 meter med egen jakthund. Men så er det slutt, og jegeren skal ringe ettersøksekvipasjen.

La oss ta gårsdagens hendelser som eksempel på hvordan det ikke skal foregå: Bukkejegeren ringte Borgersen seks timer etter at skuddet falt, uten å ha avtale med ettersøksringen. Ettersøksekvipasjen jegeren hadde avtale med, møtte ikke opp.

Da Borgersen entret scenen med Japp, hadde jegeren allerede søkt 500 meter med egen ikke- godkjente hund, som gikk på ferske dyr. Det var masse tråkk etter folk og hund. Tre timer seinere fant ekvipasjen dyret, som ble avlivet.

– Hendelsesforløpet er ganske typisk og viser hvor viktig det er med ettersøksringer, understreker Borgersen.

Stein på stein

– Hvor ofte bør ettersøkshunder trenes?

– Minimum én gang i måneden, og det er avgjørende å ha kontinuitet. Den beste måten å trene på, er selvsagt å gå ettersøk. Når jeg legger spor for å dømme hunder, kan jeg ofte gå samme sporet som treningsspor dagen derpå.

– Og for å holde oss til murerterminologien: det beste er å legge stein på stein i treningen?

– Ja, jeg starter med enkle spor og belønningsbasert trening når valpen er åtte uker gammel. Jeg har også en 17 måneder gammel dachsvalp hjemme, som primært skal bli en jakthund. Grundighet og tålmodighet er stikkord i treningen. Målet er hunder med god arbeidslyst.

Borgersen har dessuten sterke meninger om organiseringen av NJFF. Han framhever at lokalforeninger bør gjøres sterkere og mer profesjonelle. Medlemmene skal ivaretas på profesjonelt vis. Da trengs det ansatte folk på lokalforeningsnivå, mener han.

– Rådyrjegerne må bli langt flinkere til å skaffe seg ettersøksavtaler.
– Rådyrjegerne må bli langt flinkere til å skaffe seg ettersøksavtaler.

Varmesøkende droner

Tett på

Navn: Rune Borgersen (52)

Sivilstatus: Gift, tre barn

Bosatt: Mjøndalen

Dårlig samvittighet for: Til tider lite hjemme på høsten

Hører på: Alt fra Deep Purple til Hellbillies

Drikker: God rødvin

Best på tallerkenen: Ytrefilet av rådyr

Boka jeg aldri glemmer: Ingen favoritter, men har lest mye om 2. verdenskrig

Flink til: Tar jobbene mine seriøst og med stort engasjement.

Dårlig til: Kan nok framstå som en som tar litt stor plass.

– I Drammensdalen er det ni lokalforeninger innenfor et kvarters bilkjøring. At halvparten er lukket foreninger hemmer utviklingen vår. Vi burde heller slått sammen foreningene, ansatt en daglig leder og jobbet aktivt for jakt og fiske for alle i hele Drammensdalen, poengterer han.

På spørsmål om den kommunale ettersøksjegeren kun har ansvar for skadeskutt storvilt og rådyr, svarer han at ansvaret favner om alt vilt.

– For oss kan det handle om fastfrosne svaner og skadde grevlinger som må reddes og gis pleie. I forrige uke hentet jeg f.eks. et pinnsvin i Mjøndalen sentrum og kjørte det til en kar som tok det i rekonvalesens.

Avslutningsvis påpeker Borgersen at jegerne har ansvar for å framstå som en seriøs gruppe. At NJFF- medlemmer og grunneiere bruker varmesøkende droner som hjelpemiddel for å redde rådyrlam fra slåmaskinene, er et godt eksempel i så måte.

– Men kan det etter hvert bli for mange krav til jegerne?

– Nei, vi må hele tiden se oss selv i kortene og spørre om vi er gode nok. Det er nok av organisasjoner som vil jakta til livs.

Powered by Labrador CMS