Annonse
Her har vi den engasjerte ettersøksjegeren Øystein Sjursen.
Her har vi den engasjerte ettersøksjegeren Øystein Sjursen.

Folk || Øystein Sjursen

Ettersøkspioneren

– Jeger- og fiskerforeningene bør komme mer på banen i ettersøksarbeidet, mener Øystein Sjursen, som selv hadde en finger med i spillet da ettersøksregelverket på klovvilt ble meislet ut på 90-tallet.

Publisert

– Ettersøk bør organiseres via alle lokalforeninger i NJFF, slik det for eksempel praktiseres i Nordhordland JFL. Øystein Sjursen sitter ute på trammen hjemme på Askøy. Han stapper ei pipe, tenner opp og puffer aromatiske tobakksskyer mot himmelen mens han legger til:

– Ettersøksringene bør selvsagt også være tilknyttet jeger- og fiskerforeninger, sier askøyværingen, som selv har ledet regionlagene i Trondheim, Nordhordland og Bergen. 

Når Jakt & Fiske stikker snuten innom bopelen på øya vest for Bergen, står 79-åringen og kona Wigdis på flyttefot. I dag er madammen betegnende nok på blodsporkonkurranse med husstandens lagotto romagnolo (italiensk vannhund) i regi av nettopp Nordhordland JFL. Og når katten er borte …

– Wigdis liker ikke at jeg røyker, så det gjelder å kjenne sin besøkelsestid, puffer Sjursen fornøyd.

– Kona liker ikke at jeg røyker, sier mangeårig fylkesinstruktør for Hordaland JFF, Øystein Sjursen, og fyrer opp pipa.
– Kona liker ikke at jeg røyker, sier mangeårig fylkesinstruktør for Hordaland JFF, Øystein Sjursen, og fyrer opp pipa.

Tidlig ute

Noe må man tross alt kunne unne seg etter å ha gjennomlevd tre hjerneslag på sju år. Mannen ble piperøyker for et halvt år siden, men skynder seg å presisere:

– Jeg har trimrom i kjelleren og deltar på eldretrim. Målet er komme tilbake til skogen. Det er der jeg hører hjemme. Øystein Sjursen er ettersøksdommer og jaktprøvedommer på drivende hunder, og har utdannet et tresifret antall ettersøksdommere som NJFF-instruktør. 

Etter en periode i Trondheim, hvor han bekledde stillingen som heimevernsområdesjef i Malvik, gikk flyttelasset i 2005 til Nordhordland og elektrolærerjobb ved Austrheim vidaregåande skule. 

Øystein har alltid jaktet med hund, men aldri tidligere hatt fuglehund. Første jakthunden hans, basseten Loffen, kom forresten i hus i 89 og skulle vise seg å bli landets nummer 25 i rekken av godkjente ettersøkshunder.

– I Trøndelag jaktet jeg rådyr med basset og dachs. Etter hvert ble det mer og mer harejakt. Som harejegere flest, er jeg ikke veldig ivrig på å skyte. Ellers jakter jeg så å si alt, bortsett fra fugl.

Heftige diskusjoner

Da Norsk Kennel Klub (NKK) og Miljødirektoratet meislet ut ettersøksreglene på klovvilt tidlig på 90-tallet, hadde Øystein en finger med i spillet: Han satt nemlig i en NKK-fagkomite, samt i et ad-hoc utvalg for NJFF.

– Da Fanden ville at intet skulle skje, satte han ned en komite?

– Vel, diskusjoner er dagligdagse innen hundeverdenen. Den gang var det mange som ønsket å sette fingeravtrykkene sine på regelverket. Dagens regler er gode, kanskje med noe forbedringspotensial ettersom villsvinet har kommet til Østlandet.

Øystein Sjursen har alltid jaktet med hund.
Øystein Sjursen har alltid jaktet med hund.

Alle hunderaser passer

På spørsmål om hva som er viktigst av blodspor- eller fersksporkonkurranser, lander Øystein på førstnevnte.

– Blodsporkonkurransene i regi av NKK og NJFF er en viktig og populær aktivitet for svært mange hundeeiere som vil ha ettersøkshunder, mener han. Den evinnelige diskusjonen om raser og egnethet til ettersøk, synes han er nokså uinteressant.

– Jeg mener samtlige hunderaser kan bli gode ettersøkshunder.

– Bør ettersøkshunder kun brukes til ettersøk?

– Nei, det stemmer i alle fall ikke at ettersøkshunder som brukes til jakt vil miste interessen for blodspor. Godt trente hunder som får belønning på slutten av sporet, vil uansett gå på sporet de settes på.

Loffen var Sjursens første jakthund, og landets 25 i rekken av godkjente ettersøkshunder.
Loffen var Sjursens første jakthund, og landets 25 i rekken av godkjente ettersøkshunder.

Øysteins kall

Å kurse og hjelpe folk til å trene ettersøkshunder, har vært Øysteins kall helt siden 90-tallet. Og da har kombinasjonen dyktig pedagog og omgjengelig personlighet, vært uslåelig. 

Selv mener Øystein at det er mange dyktige folk og ekvipasjer innenfor feltet ettersøk, men han har mindre lyst til å blande seg i diskusjonene.

– Som for eksempel at ettersøksringene er for lukkede og tar seg for godt betalt?

– Når det blir spørsmål om penger, følger ofte problemene med på lasset. Ettersøksjegerne er vel unt noen kroner, men hvis konsekvensen blir at jegere som er uheldige og skadeskyter vegrer seg for å melde fra grunnet høyt prisnivå, er vi på ville veier. Øystein husker med glede den første ettersøksringen han var med å organisere i Trøndelag for 30 år siden.

– Utgifter til eventuelle ettersøk ble bakt inn som del av jaktkortprisen. Det var en særdeles grei ordning, smiler han.

Powered by Labrador CMS