Annonse
Morten Merkesdal er den foreløpig siste bestyreren på klekkeriet i Sandvikselva.

Folk || Morten Merkesdal

Fossekællen

– Jeg håper ikke jeg blir den siste, sier Morten Merkesdal (66). Han er fjerdemann i rekken av bestyrere ved landets eldste klekkeri for laks og sjøørret som fortsatt er i drift.

Publisert

Klekkeriet fra 1857 har ligget i skråningen på Hamang i Bærum i 169 år, bare et steinkast fra Sandvikselva. I dag ligger elva innhyllet i snø, is og tåke – som et omsorgsfullt teppe over fiskeyngelen som skjuler seg i de små sandbankene der elva slynger seg inn fra Sandvika, forbi Hamang og videre opp mot Vøyenenga, hvor den møter Isielva og Lomma.

Evig kamp

En gang i tiden var den største trusselen mot overlevelse utslipp fra den gamle papirfabrikken.

– Papirmassen satte seg i gjellende på den hjemvendte laksen og sjøørreten som skulle opp og inn for å gyte. Fisken ble kvalt i forsøket, og skylt nedover igjen med buken i været, forteller Merkesdal. I dag reises boligblokker stadig nærmere elvebredden.

– Det skal bygges 1300 boliger her, og 1000 boliger der. Merkesdal peker på to små lommer med buskas mellom klekkeriet og elva. Han går av med pensjon neste år. Men det er økosorgen, og ikke alderen, som veier tyngst på skuldrene der han rusler opp bakken til klekkeriet.

Reodor Felgen-utstyret fra 1950-tallet gjør fortsatt nytten i klekkeriet.
Reodor Felgen-utstyret fra 1950-tallet gjør fortsatt nytten i klekkeriet.

Ungdomsklekkeriet

Det er en mannsalder siden han som guttunge ble tatt for tjuvfiske og truet til å melde seg inn i fiskeforeningen som skjøttet elva. Med en anbefaling signert sykkelsmed Sverre Olsen, kunne han i 1972 søke medlemskap i Vestre Bærum Sportsfiskere. 

Sykkelsmeden ble en viktig venn og veileder – ikke bare for Morten, men for mange unge i Sandvika som fant veien innom verkstedet og vaffelpressa til kona Åse. Ved siden av sykkelverkstedet på Hamang, var Sverre tredje generasjon klekkeribestyrer, etter far Magnus og farfar Albert. Sverre holdt nærmest åpent hus for fiskeinteresserte ungdommer. 

Slik klekket han også ut en hel generasjon med omsorg for elva. I 1997 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for tre generasjoners innsats for fiskekultiveringen i Sandvikselva.

Fantastisk fiske

– På 70- og 80-tallet fikk vi gjerne 10 sjøørret på flue her på en sein sommerkveld. Nattfiske etter sjøørret var veldig populært. Ute i fjorden kunne man på 60-tallet få 60 laks på to uker, med lovlige flytegarn, forteller Merkesdal. I 2011 fikk foreningen satt opp et overvåkingskamera i laksetrappa ved Franzefoss Bruk.

 – Her kan vi filme 1000 laks og 4000 sjøørret på en god sesong, mye takket være klekkeriet, forteller han.

Strykning

Her i laksetrappen ved Franzefoss blir også de fleste stamfiskene tatt opp og strøket, før rogna blir lagt til kunstig klekking i klekkeriet oppe i bakken. Fra 2014 har klekkeriet vært pålagt å drive stamfiskkontroll.

– Det er såpass strengt at om bestemora var oppdrettsfisk, får ikke barnebarnet bidra med rogn. Laksen skal være renraset villaks, og der er vi heldige. Sandvikselva ligger i god avstand fra udyra i oppdrettsanleggene, sier Merkesdal.

Helt siden oppstarten er alt loggført ned til minste detalj.
Helt siden oppstarten er alt loggført ned til minste detalj.

Livredder

Fra midten av 1800 tallet ble det etablert klekkerier langs mange norske elver – først for å bøte på synkende laksebestander, seinere som kompensasjon for vannkraftutbygging. Av de rundt 200 klekkeriene som fantes på det meste, legges stadig flere ned. 

Samtidig viser historien at menneskelig aktivitet fortsatt kan utslette alt liv i en elv. I 2005 ble 1000 liter ammoniakkholdig vann sluppet ut i Sandvikselva fra et bakeri. I 2025 rant 60 tonn olje ut fra Statnetts nedlagte trafostasjon.

– Googler du oljeutslipp i Sandvikselva får du en helvetes liste, sier Merkesdal. Også Akerselva har fått sine smeller. I 2011 førte en lekkasje på 6000 liter klor fra vann- og avløpsetaten i Oslo til at nesten alt liv døde. Året etter slapp Hafslund ut 19 000 liter fyringsolje. OFA, i samarbeid med Hamang klekkeri, sto for tilbakeføringen av laks og sjøørret.

– Vi har bidratt i Lysakerelva også, og levert egg til OFAs anlegg med tillatelse fra Statsforvalteren, sier Merkesdal.

Hamangklekkeriet sto ferdig i 1857. Albert Olsen var den første bestyreren. Han etablerte også en smie og et sykkelverksted på eiendommen Foss.
Hamangklekkeriet sto ferdig i 1857. Albert Olsen var den første bestyreren. Han etablerte også en smie og et sykkelverksted på eiendommen Foss.

Urbaniseringen dreper

Nå er småindustrien langs elva, med Olsens smie og sykkelverksted, historie, og kloakken renner ikke lenger urenset ut i elva. Men elvebredden blir likevel stadig trangere ettersom boligblokkene reiser seg. 133 000 mennesker kalte seg bæringer i 2025, med kommunens velsignelse. Den samme kommunen som eier og driver klekkeriet, i tett samarbeid med en gjeng frivillige.

– Urbaniseringen er en enorm belastning for elva. Her har vi bygget motorvei i 20 år. Bare lastebiltrafikken og all utbyggingen produserer nok finstøv til å ta knekken på alt, konstaterer Merkesdal.

Kunstig åndedrett

Bestyreren mener det ikke er mulig for elva å klare seg uten hjelp.

– Elva blir drept med finstoff fra forurensing og slam, og rogna dør i grusen. Vannet og oksygenet kommer ikke fram til eggene i sanden, og substratet som yngelen skal leve av blir tilstoppet med finstoff. Yngelen finner ikke mat, forklarer Merkesdal. Klimaendringene gjør heller ikke situasjonen bedre.

– Vanlig regn håndterer vi bra, men flomtoppene ødelegger. Når all naturen bygges ned, vil harde overflater, som veier og hustak, føre vannet altfor fort ned i elva. Fordrøyning i jordsmonn eksisterer ikke her som alt er gjennomregulert. Styrtregnet tar med seg partikler og legger dem igjen på bunnen som slam, både her og i fjorden, sier han.

Riktig verktøy?

I arbeidet er Merkesdal utstyrt med Reodor Felgen-utstyr fra 1950tallet. Stålnetting, kurver, klemmer og hageslanger fra sykkelverkstedet har sine faste plasser i klekkeriet.

– Klekkeriet må ta bedre vare på eggene enn det elva klarer selv. Alternativet er å se elva dø, sukker bestyreren. Nylig kom Havforskningsinstituttet med sin årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett. 

Presset på villaksen og sjøørreten er fortsatt enormt, med lus og DNA-forurensning. Også regulerte vassdrag skaper utfordringer. Samtidig er det vanskelig å gardere seg mot framtidige industriutslipp. Arven fra Olsens sykkelverksted er kanskje det beste verktøyet man har. Nå gjelder det bare å finne en arvtaker.

Powered by Labrador CMS