Drømmen om Sydpolen

Reindalen, Svalbard april 2024: Vi har hengt oss på den vordende polfareren i forberedelsene til sydpolekspedisjonen. Det er nesten vindstille. Og godt er det, for med 21 minusgrader er det kaldt nok som det er, vi trenger ikke windchill-faktoren i tillegg. 

Pulkene er fullstappet, og foran oss venter seks dager i Svalbards villmark. Stemningen var god da vi ble sluppet av ved grensen for skuterkjøring noen timer tidligere, men nå, i den bitende kulda, og uten middag innabords, er ikke humøret helt på topp. 

Vel, det stemmer egentlig ikke helt. For humøret til Karen Malena Kyllesø er det lite å utsette på. Som en duracellkanin peiser hun på. Det går raskt, men ikke raskere enn at hun akkurat unngår å bli svett. 

Etter mange år som aktiv langrennsløper, er teknikken upåklagelig, og hundrevis av timer med dekktrekking gjør at pulken tilsynelatende ikke volder henne nevneverdig strev. 

Det er nok heller undertegnede som ikke var helt forberedt på å bli til de grader parkert av ei dame som er snaue to centimeter lengre enn pulkene vi drar bak oss. Det slår meg at det ville vært langt mer behagelig å gjennomføre portrettintervjuet på en kafé i Longyearbyen.

Kan bli tidenes yngste

Da Karen var 14 år gammel, ble hun tidenes yngste kvinne til å krysse Grønland. Knapt tenåring befant hun seg i isødet og innså at hun var i ferd med å oppnå et av sine store mål her i livet.

– Jeg satt og lurte på hva som skulle bli det neste, og drømmen om Sydpolen kom ganske fort. Grønland er nest størst, Antarktis blir neste steg opp. Det er en naturlig overgang, smiler hun. 

Naturlig og naturlig. For de fleste er det å krysse innlandsisen på Grønland en bragd i seg selv, men Karen får støtte fra nestor og polfarer Lars Ebbesen.

– Lars kaller Grønland polarskolen. Antarktis er universitetsutdannelsen, understreker hun. I november drar Karen til Punta Arenas i Chile, og videre derfra til Union Glacier i Antarktis. 

Etter pakking og de siste forberedelsene, går det et lite Twin Otter-fly ut til Hercules Inlet, som er det offisielle startpunktet. Fra hun vinker farvel til den provisoriske teltcampen, er det 1130 kilometer med snø og is før hun når polpunktet. 

Karens mål er å bli yngste person til å gå alene til Sydpolen. Rekorden holdes for tiden av franske Matthiue Tordeur, som var 27 år gammel da han nådde polpunktet i 2019. Yngste kvinne er norske Hedvig Hjertaker, som var 28 år gammel da hun nådde polpunktet i januar 2023.

Erfaring hjemmefra

Karen Malena Kyllesø vokste opp i en friluftsfamilie i Årdal i Rogaland, og interessen for å være ute i naturen startet tidlig. I barndommen var de fleste ferieturer sentrert rundt jakt. Faren gikk med hagla i hånda, mens hun satt i bæremeis.

– Jeg var med på alt. Da jeg ble eldre tok skitrening mye av tiden, men jeg drar fortsatt på jakt hver høst, og prøver å få til en tur på vinteren der jakt kan kombineres med ski. Disse turene er gjerne i Sverige, der sesongen er litt lengre, forteller hun. 

Foreldrene har vært viktige støttespillere i forberedelsene til ekspedisjonen. I tillegg til å være med på mange familieturer, har hun alltid blitt oppfordret til å utforske friluftslivet alene.

 Kanskje er det derfor foreldrene, ifølge Karen, ikke er nevneverdig urolige for at hun skal tilbringe 50 dager alene i isødet. De var mer bekymret da hun skulle gå over Grønland. 

– Før Grønland hadde jeg ikke den erfaringen jeg har nå. På Grønland er det også mer uforutsigbart vær, og ikke den samme beredskapen som finnes på Sydpolen. Til tross for de store avstandene i Antarktis, så er det et godt sikkerhetsnett der, understreker hun.

Råd fra erfarne polfarere

«Good judgement is the result of experience …» « … and experience the result of bad judgment», skal Mark Twain ha sagt. Karen Malena Kyllesø har gått til de mest rutinerte i polarmiljøet for å lære av deres erfaringer.

– Jeg snakket med Børge Ousland om reparasjon av utstyr, og med Liv Arnesen om det å være kvinne på tur. Hun hadde mange tips til hvordan jeg kan holde tankene på rett spor. 

Primusen er helt avgjørende for at hun skal få i seg mat og vann, samtidig er primus noe av det hun har vært mest usikker på. 

Derfor fikk hun privatundervisning i primushåndtering av podkastvert og friluftsforfatter Randulf Valle. Han ga henne en grundig inn føring i alle mulige utfordringer og komplikasjoner som kan oppstå med et kokeapparat.

Eat, sleep, repeat

Ti-tolv timer om dagen vil bli brukt med ski på beina, mens resten av døgnet går med til spising, hvile, soving og vannkoking.

– Jeg har fått tips fra Aleksander Gamme om å legge opp dagene som skoledager. Det blir faglig innhold på formiddagen, og så mer musikk og tull mot kvelden. 

Det hjelper på tankene, sier Karen. Maten består av frysetørret turmat, havregrøt, nøtter og sjokolade. Dagen avsluttes med proteinbarer.

– Frokosten er det viktigste måltidet, og der må jeg prøve å få i meg så mange kalorier som mulig, forteller hun.

Ny polarhistorie

Karen forteller at det først og fremst er den nyere polarhistorien med heltinner som Liv Arnesen og Cecilie Skog som har inspirert henne.

– Cecilie var veldig eksponert da jeg vokste opp, og Aleksander Gamme hadde en serie der han hadde med seg noen 13-åringer til Nordpolen. Da tenkte jeg at dette faktisk er mulig, sier hun entusiastisk. 

I fjor høst var Karen med på å starte Polarjenter, et initiativ for å inspirere flere jenter til å begynne med ekstreme turer.

– Det vanskeligste med å være kvinne i polarverdenen, er at det meste som ligger ute av informasjon er tilpasset menn. 

Jeg lærer mye av å være med jenter på tur, mange har funnet gode løsninger som menn aldri har tenkt på. Det blir noe annet enn å få tips fra en 70 år gammel mann som gikk til Sydpolen på 90-tallet.

Utfluenser

Da hun var 14, var det ikke mange jevnaldrende jenter som drømte om eller ville gå på ski over Grønland. De hun snakket med var ofte mye eldre enn henne selv. Fellesinteressen var ski og ekspedisjoner, og da hadde alder lite å si.

– Nå deler jeg turtips på Instagram og TikTok fordi jeg føler at det er der unge tør å stille spørsmål. Det viser kanskje at det ikke er så mye lett tilgjengelig informasjon. Hun forteller at mye av det hun legger ut, gjerne handler om noe hun selv har savnet. Målet er å inspirere andre til friluftslivsaktiviteter eller helt andre drømmer.

– Det handler om å gjøre ting man har lyst til.

Ytterste pol

Selv den korteste tur utenfor bosettingen i Longyearbyen innebærer å holde konstant utgikk etter isbjørn. Karen har nå gått med rifla på pulken i fem dager, men vi har fortsatt ikke sett snurten av bamse. Nettene har vært delt opp i halvannen times bolker, hvor vi har byttet på å sove og speide etter bjørn.

– Vil du ha kaffe?

Primusen durer i sprengkulda. Karen tar noen raske drag med pumpa for å få opp trykket, og flammen får ny giv. Isbjørnvakten hennes er ferdig, men istedenfor å snike til seg en time til med søvn, har hun begynt å smelte snø til mat og drikke. 

«Dedikert» tenker jeg i det jeg takker ja til kaffen, og vrir overkroppen ut av den varme soveposen. Etter hundre kilometer på ski er ryggen min stiv og beina støle, selv om vi bare har gått en tidel av distansen Karen snart skal tilbakelegge alene. 

Tar hun med seg den stoiske roen, gjennomføringsevnen og de mentale musklene hun har vist de siste dagene, bør ingen bli overrasket om vi snart kan innlemme en ny polarheltinne i historiebøkene.