Annonse
Portrett av Børre Pettersen (80).
Børre Pettersen (80). Fisker gjennom 50 år.

Portrett || Børre Pettersen

Mannen som gjorde en forskjell

Han fikk stoppet laksefiske med drivgarn til havs og fiske med reke i lakseelvene. Nå vil han ha slutt på fang- og slipp.

Publisert Sist oppdatert

– Det er overgjødsling, ikke overfiske, som er den stygge ulven her. Likevel begynner vi i feil ende og medisinerer pasienten framfor å ta tak i årsaken til elendigheten. Det er helt på tryne! Vi er i sjøkanten i Asker hjemme hos Børre Pettersen. Pensjonisten har panoramautsikt over Oslofjorden, som er erklært tilnærmet fisketom. Tre store områder fredes for fiske fra 1. januar, i et forsøk på å bygge opp fiskebestandene igjen.

 – Det vil garantert ramme rekrutteringen til sportsfiske og engasjementet for fjorden. Men la oss komme oss innendørs, det er ikke særlig varmt, foreslår han.

40 om dagen

Det går til helvete over tastaturet også. 80 år gammel er han i gang med ny bok. Ikke overraskende handler det om lakseforvaltning.

– Spørsmålet er om jeg blir ferdig, før jeg er ferdig. Jeg røyka 40 om dagen i 40 år. Ikke spesielt helsefremmende, konstaterer mannen, kjent som Miljø-Børre i korridorene i LO-bastionen på Youngstorget allerede på 1970-tallet. Advarselen kom i form av et hjerteinfarkt da han var 55 år. Han slapp med skrekken og har vært røykfri siden.

Eldre sportsfisker står med fluestang ved en stri elv omgitt av grønne fjell.
Lærdalselva, førstedamen blant landets lakseelver, er også Børre Pettersens favorittelv. Her i sving på Øyeretten i 1995.

Levende legende

Mannen er trolig det nærmeste du kommer en levende legende i norsk villaksforvaltning, og som laksefisker. Gjennom sitt politiske og personlige engasjement, har han berget et ukjent antall villaks på oppvekst i Nord-Atlanteren. 

I ettertid har mange påpekt at Børre Pettersen utgjorde forskjellen da kampen for å få stoppet drivgarnsfiske i havet raste i 1980-årene. Med lederen for arbeidslivsavdeling i LO på laget, hadde sportsfiskerne en joker, tett på maktas innerste korridorer.

Spørsmålet er om jeg blir ferdig, før jeg er ferdig.

Børre Pettersen (80)

Bosted: Asker i Akershus

Sivilstatus: Singel, fire barn, seks barnebarn

Aktuell med: Profilert villaksforkjemper og laksefisker gjennom 50 år

Boka jeg aldri glemmer: Verden på vippepunktet av Dag O. Hessen

Lytter til: Bruce Springsteen, Willie Nelson og Åge Aleksandersen

Favorittrett: Lammefrikassé

Best i glasset: Vann

Forbilde: Arthur Oglesby. Han lærte meg speykastet

Sterke følelser

Et raskt tilbakeblikk: I 1980 blir mer enn halvparten av den totale norske fangsten av laks tatt i drivgarn i Nord-Atlanteren. Danske, svenske og færøyske båter deltar også i dette fisket, som skjer på blandete laksebestander. 

Dette er også hovedargumentet for å få fisket stoppet. Våren 1986 beslutter den borgerlige Willoch-regjeringen full stans i drivgarnsfiske, gjeldende fra 1989. Gro Harlem Brundtland overtar nøkkelen til regjeringskontorene noen måneder seinere, og opprettholder vedtaket. 

De påfølgende årene er en tungvekts- kamp mellom Norges Fiskarlag i det ene ringhjørnet og Bondelaget, Norges Jeger- og Fiskerforbund og etter hvert også mektige LO, med flere hundre tusen medlemmer, i det andre. 

Det offentlige ordskiftet er brennhett: «Elveeierne ikke har noe mer rett til laksen enn jordmora har til barna hun tar imot», tordner redaktøren i Fiskaren, yrkesfiskernes hofforgan. NJFFs kjederøykende spydspiss parerer i TV-debatter at sportsfiske etter laks har langt større betydning for sysselsettingen i distriktene enn drivgarnsfisket.

Lynkarriere

I 1987 blir Børre valgt til nestleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund på landsmøte i Haugesund, utvilsom tidenes raskeste organisasjonskarriere i NJFF. To år seinere, på landsmøtet i Stjørdal i 1989, overtar han lederklubba, før Thorbjørn Berntsen ringer og vil ha ham som statssekretær i Miljøverndepartementet i 1991.

– Det så kanskje penere ut å skjelle ut drivgarnsfisket som «NJFF-topp», enn som «LO-pamp»? Pampen knegger og drar hånda over den hvite manken.

– Ingen kommentar!

– Noen snakket åpenbart ofte sammen?

– Selvsagt var det mye lobbyvirksomhet. Husk hva Olof Palme sa: Politikk er å ville. Og vi vant, selv om reka røyk i oppgjøret. Et billig offer, smiler han.

Liten lakseflue festet på trehåndtak med metallbeslag.
Valdum, fluekreasjon signert Børre, oppkalt etter et vald i Gaula.

Barndommens fiskeparadis

Børre vokst opp i brakkvannsdelen av Drammenselva. Laksefiske var for folk med penger, og det hadde verken han eller kompisene. Til gjengjeld hadde de rundt 20 andre fiskearter å jakte på. Gratis. Like fullt fikk han snart et lidenskapelig forhold til Salmo salar. 

Han har tatt laks i 29 norske elver og i tre skotske. Nå skal barndommens fiskeparadis dø, for deretter å gjenoppstå. Gyrobekjempelsen i Drammen-regionen er siste kapittel i fortellingen om et gyrofritt Norge.

– At laksen fortsatt er til stede i Drammenselva er nesten et mirakel. Laksebestanden var på felgen på grunn av forurensing allerede for 100 år siden.

Blåmandag

Med drivgarna hengt vekk i naustene i 1989, står jubelen i taket i laksedalene. Nå skal det bli fisk å få! 90-årene blir imidlertid en solid nedtur, bunnoteringene står i kø. Har drivgarnforbudet kommet for seint? Er det en raskt voksende oppdrettsnæring som er skyld i elendigheten? 

Svar blir søkt i det såkalte Rieber-Mohn utvalget, med NJFF-leder Børre engasjert på plass. Utredningen blir lagt på Miljøverndepartementets bord i mars 1999 (Til laks åt alle kan ingen gjera? NOU 1999:99) og er dyster lesning. 

Utvalgets forslag om opprettelse av 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder for å styrke de mest livskraftige laksebestandene, blir godt mottatt, og vedtatt i Stortinget i 2003. En evaluering av ordningen i 2018 viser imidlertid at dette vernet ikke er blitt det beskyttelsesregimet som meningen var.

– Skuffende. Vi strippes for miljøtroverdighet!

Kun flue

Verten smeller kaffekoppen i bordet og viser vei til 2. etasje og et møte med laksefisker Pettersen. Etter å ha pumpet inn flere storlakser på reke i løpet av et par dager i Gaula på midten av 80-tallet, er det tid for selvransakelse. Hva f … holdt han på med? Han var sportsfisker, ikke fangstmann!

– Der og da besluttet jeg at resten av laksefiskerlivet skulle foregå med flue. Ja, du ser jo hvordan det ser ut her, humrer han.

Eldre mann i stue holder åpen trekasse fylt med mange laksefluer i ordnede rekker.
Fluebinding er fortsatt en kjær hobby.

Misjonæren

Et trekk ved nyfrelste er som kjent å lede villfarne inn på den smale sti. Tohånds laksefluefiske og speykast er den nye vinen. Børre holder foredrag og kastekurs over det ganske land og blir ledende influenser mot årtusenskiftet. Mange med rekeglass og markspann på magen blir snart en del av menigheten. Binding av laksefluer blir også en kjær hobby.

– Mange hevder at det er nok med fire-fem fluemønstre i ulike krokstørrelser for å være godt dekket i all verdens lakseelver.

– De har helt rett! En klassisk lakseflue er mer for dine øyne enn for fiskens. Men jeg storkoser meg over bindestikka jo eldre jeg blir. Dessuten liker jeg å eksperimentere, sier han og trekker fram det ene flueskrinet mer velfylt enn det andre. Favorittflua er Green Highlander.

Forgubbing

De seinere årene har laksefangstene vært historisk dårlig. Han frykter det kan bli enda verre, og er også bekymret for forgubbingen i lakseelvene. Etter at han ble pensjonist, tilbringes sommeren i fluefiskevennlige Nausta i Sunnfjord. Da flytter han inn i underetasjen til partifelle Håkon Myrvang, tidligere ordfører i Naustdal. Det kan gå dager uten at han rører stanga. Han har slått i hjel sin andel av villaks.

Fang- og slipp-motstander

– Da er det vel greit å sette laksen ut igjen?

– Nei, jeg synes fang og slipp er umusikalsk. Når laksen kommer opp i elva har den «fulladet batteri». Under kjøring tappes fisken for krefter, energi som den trenger på gyteplassen om høsten. Fisk som blir gjenutsatt bør i det minste telle på kvota. Tåler ikke laksestammen beskatning, får vi frede. Tana, vårt største laksevassdrag, er stengt på femte året. Det er ingen ulykke med tanke på gjenreising av bestanden.

Børre har tatt oppstilling ved vinduet og betrakter fjorden, som er en gedigen glassplate denne novemberdagen. Det vaker rett utenfor for den nærmeste holmen.

– Jøss! Sjøørret? Mannen setter opp sitt guttaktige glis.

– Det pleier å være det.

Powered by Labrador CMS