Slik lykkes du med duejakta
Vet du hvilke jorder ringduene og gjessene beiter dagen før jaktstart? Fersk etterretning og et knippe lokkefugler er de viktigste ingrediensene for hyppige skuddsjanser.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Har du planlagt duejakt på premieredagen 21. august, har det liten verdi å ha observerte en stor flokk ringduer på en nyslått åker en uke tidligere.
Når jakta åpner, kan duene befinne seg på et jorde, kilometeren unna der du så dem. En dueflokk på 50–60 fugl kan renske et mindre jorde
for spillkorn i løpet av et par dager, før de forflytter seg til et nytt og ferskere matfat. Duene ligger på hjul av skurtreskeren.
Aktiv spaning dagen før jaktstart, er første steg for effektiv ringduejakt. Har du konstatert hyppig duetrafikk og beiting på en nyslått åker kvelden før jakta, vil de trolig også være på plass neste morgen!
Morgen og ettermiddag
Ringduejakt er konsentrert om et markant morgen- og ettermiddagstrekk. Timene fra klokka seks til ni om morgenen og to til sju på ettermiddagen, er beitetid. På steder med virkelig mye duer, kan du oppleve at duene trekker til og fra skogen hele dagen.
Når det er tid for mat, kommer gjerne duene i større og mindre bølger til matfatet. Raps, hvete, bygg, rug og havre er ringduemat, men ingen ting slår en erteåkrer.
Guide: Sikre tips til duejakta
Dager med skiftende skydekke og vind er normalt godt jaktvær. Da er det mer bevegelse i duene, med økt sjanse for at de oppdager lokkefuglene dine.
Hold hodet kaldt
Gode duetrekk gir flust med skuddsjanser, og en dyktig haglskytter kan skyte 20–30 duer i løpet av noen morgentimer. Forutsetningen er at man evner å holde hodet kaldt når det kommer duer inn over lokkefuglene, og når en eller flere av dem går inn for landing samtidig.
Er du for tidlig ute med å løfte hagla over kanten av kamuflasjen, kan det være nok til at duene lynraskt legger om kursen, og skuddsjansen går tapt. Kunsten er å avvente til dua er i ferd med å slå i lokkerne. Da kan du reise deg, løfte hagla og skyte – helst i en og samme bevegelse.
Ideell avstand er 15–20 meter, da gir haglsvermen god spredning og dekning.
To jegere kan gjerne sitte sammen på post, men bør av sikker- hetshensyn avtale å skyte annenhver gang, eventuelt ha tydelig- gjort gjeldende skytesektorer på forhånd.
Lokkeduenes tiltrekningskraft
Lokkeduer har blitt brukt i litteraturens krimplott, i politispaning, historiske slag og de har revet ministere ned fra taburettene. En lokkedue er kort sagt effektiv, og for mange er ringduejakt (og gåsejakt) uten bruk av lokkeduer utenkelig.
Årsaken er den tiltrekningskraft de falske fuglene har på traktens ring- duer. De er mer lettlurte enn gjess.
Hvor villig duene er til å «slå» (lande) blant dine lokkefugler, kan variere fra dag til dag. Men en gruppe lokkefugler påkaller ofte såpass mye nysgjerrighet, at en del av duene gjerne vil svinge en tur innom for å sjekke beitende artsfrender. Det kan være nok til at du får en skuddsjanse eller to, men slike overflyvere byr ofte på krevende skudd.
Hvor mange lokkeduer må du ha?
10 stykker er et minimum. Selv benytter jeg det dobbelte, men det er mange drevne duejegere som har god erfaring med 40–50 lokkeduer, sirlig anrettet utover jordet, 15–20 meter foran posten, med et par meters mellomrom. Filosofien er at en stor flokk er lett å oppdage, signaliserer mye mat, samt trygghet mot eventuelle farer.
Lokkefugl fås i ulike varianter. Husk for øvrig hørselsvern.
Tren på sportingbanen
Ringdua er en glimrende flyger som kan komme i høy hastighet, og i god høyde over posten. Som fersk jeger vil du raskt erfare at skudd mot disse fuglene er langt mer krevende enn et fluktskudd – hvor målet drar fra deg.
Duene kan også komme inn fra siden, eller som overflygere bakfra. Er treningsgrunnlaget med hagla dårlig, vil bommene bli frustrerende mange i åkerkanten. En gammel læresetning ved jakt med hagle, er at du ikke bør ha et høyere forbruk enn tre patroner for hver felte due.
Guide: Slik bør du trene på haglebanen
Bruker du flere skudd, bør du trene mer! Å stå på en jegertrapbane å skyte serie etter serie på leirduer – som simulerer et fluktskudd over en stående fuglehund – har imidlertid begrenset verdi som skytetrening.
Svaret er noen runder på en sportingbane i ukene fram mot jaktstart 21. august. Mange foreninger har denne type bane på jaktskytteranlegget. Her får du leirduene fra ulike skuddvinkler og får trent på nødvendig foranhold og sving i hagla.
Bli gjerne med på noen stevner med leirduesti i forkant av jakta. Det gir også god jakttrening, som du vil ha glede av den dagen du rigger deg til bak kamuflasjeduken.
Personlig initiativ
Jakt på ringdue er nærjakta for mange. Hyppige skuddsjanser appellerer til den unge jegeren og er en effektiv gulrot for komme i gang på jegerstien. Samtidig er en økende andel av jegerstanden bosatt i urbane strøk, noe som gjør at det blir flere om «jaktbeinet» i bynært jordbrukslandskap.
Organisert duejakt, i form av salg av jaktkort, er fortsatt fraværende i mange områder. For bonden er ringduejakt økonomisk uinteressant, og noe man ikke finner bryet verd å annonsere i lokalavisa.
Jaktvelsignelse forutsetter gjerne personlig kontakt med grunneier.
Mange bønder er også jegere, og er erfaringsmessig positivt innstilt når en jaktsugen ungdom står på trappa, spesielt om ringduene fører til avlingstap.
Får du innpass på noen attraktive jorder, bør du kjenne din besøkelsestid. Den kvelden bonden ringer og rapporterer om flittig duetrafikk på den nyslåtte åkeren, har du spilt kortene dine riktig.