Slik bør du trene før jakta

Ulike former for leirdueskyting med hagle kalles gjerne jaktskyting, fordi oppsettet etterlikner jaktsituasjoner. Disse skyteprogrammene er derfor en super trening til jakta.

Men de ulike banene er inspirert av forskjellige jaktformer. Det kan derfor være lurt å trene «riktig» leirdueprogram for den jakta du driver mest med.

Historie – fra tamduer til leirduer

Fluktskyting med hagle har vært drevet som trening og sport i århundrer. Begrepet «sniper» om en som er god til å skyte, stammer fra flintlåsperioden, da det å skyte en snipe i flukt var en edel kunst.

Hagleskytingen fikk et markant oppsving da den langt raskere slaglåsen ble vanlig rundt 1820 til 1830. Det var vanlig å trene på tamme duer, som ble kastet ut fra en «trap» der de lå fanget til noen trakk i snora. Konkurranser med trapskyting hadde ofte svimlende pengepremier og fikk stor oppmerksomhet, ikke ulikt annen sport i dag.

Å skyte på oppdrettsduer ble kostbart og ikke minst problematisk ettersom dyrevelferd ble et tema på 1900- tallet. Blant flere ulike dueerstatninger ble de små tallerkenene vi kjenner som «leirduer» standardisert. I dag ville asfaltduer være mer dekkende, men nye materialer er på vei inn fra EU.

Jegertrap - perfekt for alle som jakter med stående fuglehund

Den mest utbredte leirduegrenen blant norske småviltjegere, er jegertrap. Vi tviholder altså på begrepene «trap» og «due», selv om det er mer enn hundre år siden dette ble faset ut.

Øvelsen simulerer en kontrollert oppflukt fra stående fuglehund. Når du roper «JA» til dua på trapbanen, gir du egentlig reisordre til bikkja. Jegertrap er glimrende trening for denne type jakt. Duene kommer ut fra en lavt plassert bunker om lag 10 meter framfor deg. Alle duene kastes fra den samme maskinen, som beveger seg fra side til side, slik at vinkelen på kastet blir tilfeldig.

Guide: Dette er de beste patronene for rype- og skogsfugljakt

Her får du presentert mål som flyr i opptil 45 grader fra midtlinja både til høyre og venstre, foruten alle vinkler i mellom. Det skytes fra fem standplasser plassert i bue bak kasteren, og du får fem skudd på hver plate.

Det du driller på her, er å følge linjen til målet, svinge gjennom og trekke av når du passerer. Dessuten blir du drillet i å legge merke til at målet ofte har en ørliten vinkel i flukten, og ikke flyr rett fra deg. Du må altså venne deg til å skyte litt på siden og ikke midt i stjerten.

En ulempe med jegertrap som skyteprogram, er at du ikke får trent på andre mål, slik som tverrgående og motgående duer. Dessuten skytes det vanligvis bare ett skudd på hver due, slik at det kjappe oppfølgingsskuddet ikke setter seg i ryggmargen.

Jegertrap er likevel glimrende trening både for nybegynnere og øvede skyttere, særlig for den som jakter med hund. Jegertrap er også en viktig og svært populær konkurransesport.

Sporting - bra for støkkjegeren!

Sporting er en type jakttrening som simulerer mange ulike jaktsituasjoner langs en løype i terrenget, der det kommer mål i ulike retninger på postene. Anlegget er arealkrevende, derfor introduserte man Compak sporting, et internasjonalt konkurranseprogram, der de ulike postene er samlet på samme bane.

Her er det fem standplasser på linje, men målene er ulike for hver standplass. Duene kan komme høyt og lavt, på tvers, i bue, gå fra deg eller komme mot deg, i tillegg har du en sprettende «rabbit».

Det kan legges inn to duer, doubleer, på flere standplasser, og det er lov å skyte to skudd også på enkle duer. Skytingen kan være utfordrende, men etter noen gjennomkjøringer blir det lettere å plukke opp målene. De kommer gjerne tett på skytteren, så åpne choker i begge løp er en fordel.

Hver bane har sitt unike oppsett av leirduekastere, og rekkefølge og plassering varieres for å opprettholde overraskelsesmomentet. Dette er glimrende trening for støkkjegeren. Det gir trening på alle tenkelige vinkler, og god forståelse av dynamikken mellom målet og haglsvermen. Ikke minst drilles du på annetskuddet.

Skeet simulerer fluktskudd

For å trene på fluktskudd i mange ulike vinkler, kan du prøve skeet. Her kastes leirduene ut fra et høyt og et lavt tårn, i samme bane hver gang. Tårnene kaster duene skrått mot hverandre. Variasjonen i vinkel skapes av at sju standplasser er plassert i en halvsirkel mellom tårnene, og en åttende standplass omtrent midt imellom.

Posisjonen til skytteren bestemmer vinkelen til leirduene. Situasjonene kan minne om skogsfugljakt, og disiplinen er en glimrende øvelse for dette. På hver plass skytes det én leirdue fra hvert tårn, enten samtidig eller etter hverandre. Du får altså presentert mål som går nesten rett mot deg og rett fra deg, og til nærmest tverrgående mål.

Test: Beretta 690 Ultraleggero - God lettvektsbørse!

De kommer i stor hastighet og ganske nærme skytteren. Viktige forutsetninger er helt åpne choker og at anlegget/ monteringen av hagla er godt innøvd. Det kan virke umulig å treffe i begynnelsen. Men siden duenes bane er fast, må du bare «knekke koden» for hvordan du fører haglpipa gjennom fluktlinja.

De korte holdene gjør at du ikke trenger mye foranhold. Det kanskje viktigste momentet i skeet, er å fortsette bevegelsen til hagla gjennom målet. Kan du ta med deg det ut i skauen, er oddsene bedre for å lykkes under skogsfugljakta.

Andre grener

Blant konkurransegrenene til NJFF, finner vi også leirduesti og figurjakt. Dette er baner som sjelden er permanente, og bare rigges til for det enkelte stevne. Leirduesti er i praksis det samme som sporting, der en løype gjennom terrenget leder deg til ulike poster der det kastes leirduer i forskjellige vinkler

Figurjakt foregår også i terrenget, men her kommer dyrefigurer i stål susende langs en wire. Begge deler er morsomme øvelser, og konkurranseaspektet kan gi den ekstra pulsen som simulerer en jaktsituasjon. Det er derfor ingen dårlig trening før jakta å delta på noen slike stevner.

Ikke bry deg om plasseringen, ta det som god trening.

Ta deg tid

Når det nærmer seg jakta, er det gjerne kø på jegertrapbanen. Da kan det være lurt å oppsøke en bane med et annet oppsett. Du vil kanskje oppdage at de som skyter på skeetbanen er skrekkelig gode. Siden dette er en seriøs konkurransegren, er det mange som satser hardt på sporten.

Les også: 50 år med leirduer

Husk at det likevel er plass til nybegynnere, og at jakt er en viktig del av den norske friluftstradisjonen. Ditt mål på banen er derfor like viktig. Ta deg tid til å trene med hagla. Det setter en ekstra spiss på totalopp-evelsen å kjenne at skytinga sitter, og du kan komme hjem fra skog og fjell med fugl i sekken.

Psssst! Også riflejegere har godt av å trene på å skyte slik de jakter