Bærekraftig undervannsjakt
Velg riktig bytte under vann
Den mest selektive formen for fiske er undervannsjakt. Men for å være bærekraftig, må du velge rett.
– Selv om uttak av fisk ved undervannsjakt er lite, bør undervannsjegere vite at selv veldig få mennesker kan ha stor påvirkning lokalt, mener havforsker Even Moland.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Stor kveite er fredet i Norge. Fiskene kan inneholde for mye miljøgifter til å være trygg menneskemat, det er er ikke fordi man har spesiell omtanke for dem, forteller Even Moland havforsker ved Havforskningsinstituttet (HI) i Flødevigen.
Han har selv bedrevet undervannsjakt som ung, og er ikke like stolt av alle valgene han tok under vann før han endte opp som havforsker.
– Undervannsjakt er en fantastisk måte å bygge relasjon til naturen på, sier Moland.
Selv om uttak av fisk ved undervannsjakt er lite sammenlignet med sportsfiske og særlig yrkesfiske, ønsker han at undervannsjegerne skal vite at selv veldig få mennesker kan ha stor påvirkning lokalt.
Moland mener alle som vil drive med såkalt UV-jakt bør skaffe seg kunnskap om det marine nærmiljøet sitt, og forstå hvilke arter som er stedbundne og mer sjeldne. Og hva som er en «sårbar livshistorie», mener han alle undervannsjegere bør vite.
Supergytere og store kjefter
En kveite på 200 cm har levd i 40-50 år. En steinbit blir først kjønnsmoden etter 6-7 år.
– Når disse skytes, står det ikke nye fisk i kø for å erstatte dem, sier Moland.
Han mener det fjernes en viktig funksjon i økosystemet når disse individene tas ut.
– En stor fisk er en «supergyter», og gyter mange ganger så mye som en mindre fisk, over en lengre periode og over flere gyteplasser. Bare det at en fisk har en større kjeft, har noe å si, sier havforskeren.
Jo større kjeft, jo større fisker spiser den. Det samme gjelder kråkeboller og krabber. Slik påvirker store fisker flere nivåer i økosystemet
– Generelt sett er det bedre å drive matauk lenger ned i næringskjeden, mener Moland
Vaktmester
Et overfiske på 1950-70-tallet på lokale og sårbare fiskebestander i kystnære områder, deriblant steinbit, førte til at de store rovfiskene som spiste kråkeboller ble altfor få.
– Slik fikk kråkebollene formere seg uhindret og meske seg i fred på tareplantene. Det skapte en marin ørken. Før nedbeitingen hadde et knippe fiskearter overlappende funksjon i økosystemet. Alt gikk fint så lenge disse spiste kråkeboller. Da flere viktige arter ble svekket samtidig som følge av fiske, gikk det galt, sier Even Moland.
Som undervannsjeger er det viktig å ha den kunnskapen at vi kan velge å ikke ta ut gytefisk og stamfisk.
Forskeren mener at det er viktig å ha en mer helhetlig tilnærming til økosystemene i fiskeriforvaltning. Han mener at forvaltningen og lovgivningen henger litt etter, og at de som bruker sjøen kan bidra ved å gå foran som et godt eksempel.
– Vi må bli gode vaktmestere i økosystemet. Undervannsjaktmiljøet kan bidra til å spre god havforståelse.
Verneverdier
Moland mener at vi bør gå inn for sterkere vern i enkelte områder og bruke maksmål på flere arter enn hummer og kveite.
– Havforskningsinstituttets 20 år lange overvåkning av fredningsområder for hummer har vært formidlet slik at folk har forstått behovet for å la hummeren bli stor og gammel, og betydningen av å spille på lag med biologien. Det er ingen grunn til at man ikke skal bruke dette verktøyet for andre arter og økosystemer, sier han.
I Saltstraumen har man fått til en uoffisiell lokal fredning av steinbit. Mange elveeierlag har innført maksmål på laksefiske.
På nettet finnes det mange eksempler på undervannsjegere som er klar over forbudet på å skyte kveite over 200 cm, men legger ut bilde eller video som om ingen ting ulovlig har skjedd. I det norske undervannsjegermiljøet er det mange som tar avstand fra slik trofejakt.
Ansvar
Jakt & Fiske har snakket med flere erfarne undervannsjegere om tematikken.
– De profesjonelle fiskerne tar ut store kvanta med fisk, det gjør ikke vi. Men som undervannsjeger er det viktig å ha den kunnskapen at vi kan velge å ikke ta ut gytefisk og stamfisk. Da holder fiskebestanden seg, sier Ørjan Dyrnes, podcastverten for «Just add water» og flere ganger norgesmester i undervannsjakt, bosatt i Kristiansund.
Skal du jakte kveite, så ta ut matfisk fremfor å gå på trofejakt
Han forteller at nybegynner ofte opplever det som vanskelig å få tak i fisk, av mangel på kunnskap og effektivitet under vannskorpa.
– Men jo dyktigere du blir, jo viktigere er det å ha etikken på plass, sier han.
Mest torsk og lyr
Kveite og steinbit er eksempler på arter der det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst som undervannsjeger.
– Skal du jakte kveite, så ta ut matfisk fremfor å gå på trofejakt, sier Dyrnes.
I sine 25 år som undervannsjeger, har han bare skutt fem kveiter lokalt i Kristiansund, hvorav den største på 12 kg. Han ser på det som en del av sitt ansvar å forvalte lokalbestanden.
Steinbit-selfie
Danske Michael Byø har jaktet hele livet og bor nå i Sunnhordaland. Her er steinbiten fredet.
– Den lokale fredningen er topp, den har gjort at bestanden har tatt seg voldsomt opp, sier han.
Også Byø understreker undervannsjegernes ansvar for å bevare fiskebestandene.
– Det jeg fanger, det skal jeg spise. På et godt
nattdykk der det vrimler av torsk, går jeg bare etter den éne jeg skal ha til
middag. Med muligheten til å fiske så selektivt, hviler det også et stort
ansvar på den enkelte undervannsjeger, sier han.
Om minstemål og maksmål:
Målrettet og bevisst fangst av fisk under minstemål vil kunne bli straffet, men hovedpoenget er ikke å straffe folk. Poenget er å bidra til at folk flest fisker etter stor og voksen fisk.
Det finnes ingen konkrete tall på hvor mye fisk fritidsfiskere og undervannsjegere henter ut av kystnære områder og fjorder. Forskere mener likevel at høstingen har innvirkning på bestandene.
– En grei regel er å ikke skyte mer enn du skal spise selv, og ellers forholde deg til lover og regler, sier Simen Wilberg, daglig leder i Frivannsliv, som selger fridykkerutstyr og tilbyr kurs i fridykking og undervannsjakt.
Han kan fortelle om en jevnt økende interesse for jaktformen under vann de siste årene.
Wilberg er ingen fan av trofejakt, men vil være forsiktig med å legge for mye ansvar på den enkelte undervannsjeger.
– Så lenge det er innenfor loven, så mener jeg det er prinsipielt feil at undervannsjegeren skal vike for det kommersielle fisket, sier han.
Han ønsker ikke å ta fra en undervannsjeger gleden av en sjelden gang å poste et stolt bilde på sosiale medier. Der kan det for utenforstående se ut som mange driver trofejakt, men det stemmer ikke, mener han.
– Etter 50 dykkerturer får du én fin fisk. Havet er ikke en åpen buffet. Noen ganger kan du få mye, andre ganger lite. Men det deles jo ikke. Sosiale medier tegner et bilde av et miljø som ikke helt stemmer, sier han.
