Naturvern og jakt

Naturfotograf Arne Nævra sto i fjor i spissen for en gruppe profilerte naturfotografer som gikk hardt ut mot jegerstanden og norsk viltforvaltning. Det ble blant annet hevdet at «norsk natur og turgåere taper kraftig på at jegerpremissene følges så sterkt.» (Kronikk i Aftenposten 3.11.2023.) Nå er Nævra bokaktuell, og har funnet tiden moden for å gjenta kritikken mot både jakta og jegerne (NRK 21.11.2024).

Jeg har stor respekt for Arne Nævra som fotograf og naturformidler. Med et brennende engasjement har han i en årrekke brakt fantastiske bilder hjem til det norske folk. I 2014 mottok han Helge Ingstad- prisen for sin innsats, og høstet vel fortjent applaus. Jeg tror også pelsjeger og friluftsmann Ingstad ville applaudert om han fortsatt hadde levd.

I dag, ti år seinere, har jeg en følelse av at applausen ville vært langt mer avmålt.

Nævra tegner altså et narrativ der jegerne er premissleverandør for hva turgåere og andre friluftsinteresserte skal få oppleve av norsk natur: «Hvorfor skal de aktive jegerne som kun utgjør 3 prosent av landets befolkning, bestemme hva de resterende 97 prosentene skal se av vilt i skog og mark?» Ifølge Nævra og hans kolleger, er det nærmest umulig å få øye på ville dyr i norsk natur. Det framstår som en noe underlig virkelighetsbeskrivelse fra en gruppe aktører som i årtier har levd av å filme og fotografere de samme dyrene i norsk natur.

Det ser da heller ikke ut til at synet på jegerne som en problematisk faktor, deles av folket. Norsk Gallup/Kantar gjennomfører hvert tredje år en undersøkelse der blant annet holdninger til rovdyr, jakt og uttak blir kartlagt. I fjorårets undersøkelse oppga 78 prosent av de spurte at de er enten svært positive (29 %) eller ganske positive (49 %) til jakt.

Nævra ønsker like fullt at det skal legges sterkere begrensninger på jaktutøvelsen i Norge.

I første omgang foreslår han jaktforbud i to-tre nasjonalparker, deriblant Fulufjellet og Østmarka. Målet virker å være områder med en selvregulerende, idyllisk naturtilstand. Det vises blant annet til Yellowstone i USA «der til og med ulver er satt ut for å få tilbake en intakt, velfungerende natur.»

Jo da, Yellowstone, med sine 9000 kvadratkilometer (!) er lenge blitt pekt på som en suksesshistorie, der en delikat balanse mellom rovdyr og byttedyr skal ha restaurert økosystemet og annet mangfold. Problemet er bare at nyere studier nå tilbakeviser denne romantiske versjonen. Kort fortalt ser man at «hands off»-effekten langt på vei er en illusjon. Den siste studien (The primacy of density-mediated indirect effects in a community of wolves, elk, and aspen) er nylig omtalt i bla. tidsskriftet Science.

Jakt strider ikke mot formålet med vern i norske nasjonalparker, som i stor grad er å ta vare på habitater og leveområder. Muligheten for bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene utgjør ingen trussel, men bidrar snarere til engasjement og økt verdsetting av naturen.

Det er i dag bred faglig enighet om at vår tids største trussel mot naturmangfold, er arealendringer. Vi trenger robuste økosystemer, men bygger ned, stykker opp og forringer skog og fjell i et forrykende tempo. I et slikt perspektiv kan man gjerne sitte på hver sin tue og argumentere for sitt friluftsliv som det mest aktverdige, enten man liker å være ute med børse, kamera eller fiskestang. Men det er ikke spesielt fruktbart.

I det store og hele tror jeg naturfotograf Arne Nævra og alle som finner det høstingsbaserte friluftsliv meningsfylt, deler de samme verdiene og har et ønske om å ta vare på mest mulig av den naturen vi fortsatt har igjen. Polarisering og splittelse har aldri vist seg som en gangbar vei mot et felles mål.

Om noen skulle være det minste i tvil; det er fullt mulig å være både jeger og naturverner på sin hals.