Knockout mot flått

Som de fleste kjenner til, kan flått overføre både borreliose og skogflåttencefalitt (TBE) til mennesker. Det lille edderkoppdyret sitter i vegetasjonen, spesielt i gress, lyng og busker – til ergrelse for alle som beveger seg utenfor stiene.

Undertegnede er bosatt i svært flåttrike trakter, og har dermed hatt god anledning til å prøve ut kolleksjonen. Den består av lange strømper, tights, bukse, T-skjorte, genser, m.m. De fleste av plaggene er laget i nokså tynne og lette tekstiler i polyester, nylon og bomull, og er satt inn med insektmiddelet Permetrin.

Færre flått og fluer

Det viktigste testmomentet er om disse tekstilene beskytter mot flåttbitt. Stedvis i Vestfold holder det å gå 100 meter utenfor stien, og du har 10–15 flått sittende på buksa. De fleste «treffer» leggene, og beveger seg videre derfra. Selv om du er nøye med å plukke dem av underveis, er min erfaring at 1 av 10 flått likevel kan finne veien til huden.

Test: Gnagsårsokk fra Basisfot

Jeg har benyttet meg av Flått-Knocker bukse, genser, strømper, håndleddsbånd og buksestrammere. Bukse og genser er ofte brukt under andre ytterplagg. Jeg har sittet på post, drevet smyg/ åling, gått gjennom høyt gress, m.m., i typisk flåtterreng. Inntrykket er tydelig: Jeg har fått klart færre flått på huden enn normalt.

Om dette kun skyldes insektmiddelet, eller om det også er fordi jeg har vært enda mer nøye med å tette «åpninger» mot huden, er vanskelig å si. Men inntrykket er at Flått-Knocker virker. Dette støttes også av bl.a. av en fagfelle- vurdert forskningsartikkel i Journal of Medical Entomology.

En hyggelig bieffekt er at hjortelusflua også synes å mislike stoffet. Fluene går mest mot hode, hals og nakke, og kryper videre derfra. Jeg mener å ha fått færre fluer under genseren, og de så ut til å ta til vingene igjen etter å ha landet.

Forbedringspunkter

Et av mine ankepunkter er plaggenes bruksområde og pass- form. Flått-Knocker oppleves mest som generelle fritidsplagg, og ikke spesielt tilpasset jegere, fiskere og friluftsfolk. Tightsen framstår mest egnet til løping og lettere turer, og buksa framstår som ei løs «yogabukse». Yoga er fint, men jeg savner ei frilufts- eller jaktbukse. Her kunne det vært laget et sett langt og tynt undertøy (som «superundertøy» i mikrofiber), som også er egnet til sommerbruk.

Tema: Turklær er et miljøproblem

Sokkene bør selvsagt ikke sitte for løst. Men undertegnede har tynne legger, og likevel oppleves strømpene – og særlig sokkene – som i overkant stramme.
Utenom buksa, er genseren det plagget vi liker best. Dvs, den første vi fikk tilsendt var i str. XXL, og likevel virker den ikke større enn str. L. Det er mulig den var feilmerket eller krympet i vår vask på 40 grader. Vi fikk tilsendt ny genser – nå i str. XL – og denne har i alle fall god og romslig pass- form – også etter vask.

Hva med vannmiljøet?

Siste sjekkpunkt er helse og miljø: Er Permetrin skadelig for menneske eller omgivelser?

Leverandøren hevder at Permetrin er lett nedbrytbart i kroppen, og ikke ansett som skadelig for mennesker. Vi har sjekket flere andre kilder og eksperter. De konkluderer med at Permetrin er svært giftig for insekter. Det er også svært giftig for liv i vann, med langtidsvirkning.

Et av spørsmålene blir da bl.a. om produksjonen av stoffet og tekstilene – samt bruk og vask av plaggene samlet sett er negativt for miljøet? Det har vi ikke funnet sikkert svar på her. Vi velger likevel å konkludere med en avventende holdning til Permetrin – og en skepsis med tanke på samlet effekt på natur og miljø. Også blir det å vurdere fordelene og ulempene opp mot hverandre.