Turklær til miljøbesvær

Hvert år dumper vi 52 000 tonn tekstiler i Norge. Jakka hadde feil farge, buksa fikk en rift. Er det høyere priser som må til for å bremse forbruket? Eller handler det om noe så enkelt som endring av holdninger – og tilgang til nål og tråd?
03. august 2020

Alt kan repareres. Det sang i hvert fall Jokke og Valentinerne i 1986. Det var jappetid og alle prognoser pekte mot himmelen. Det var neppe reparasjon av turklær Jokke sang om, men ifølge hobbyreparatør Ellen Marie Tesaker hadde han likevel rett. Det eneste du trenger er en nål, tråd, saks og kanskje litt lim.


Tesaker mener hun tilhører en generasjon der reparasjoner ikke er så vanlig. Raskt fant hun ut at det fantes få bøker om emnet. Dette ville hun gjøre noe med, og skrev like godt en egen reparasjonsbok om klær. Foto: Mona Moe Machava

– Å reparere ting gir en helt egen form for tilfredsstillelse. Det er rein mentalhygiene, samtidig er det praktisk og besparende. Å lappe en favorittbukse tar kortere tid enn å smette ut og inn av diverse prøverom på jakt etter den beste passformen. Å reparere gir et mindre innhogg i privatøkonomien, samtidig som verden spares for mer avfall, sier hun.

For Ellen Marie Tesaker har det gått sport i det. Hun kjøper helst ikke nytt stoff, men bruker rester og ser det som helt naturlig å reparere. Og for å forstå verdien av reparasjon og vedlikehold, mener hun man like gjerne kan se det gjennom økologiske, biologiske og filosofiske briller, som økonomiske. Det er i det hele tatt svært mange aspekter som kan og bør veves inn i det å reparere, sier Tesaker.

Les også: Slik reparerer du turklærneEn bransje i endring?

Nye trender

Fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2018 hadde sportsbransjen en eventyrlig vekst i Norge, og omsatte i 2018 for 20 milliarder. Så kom smellen og konkursene. Forklaringene var mange: overetablering, store varelagre, krevende valuta, økende netthandel og lite snø, for å nevne noe. Litt for mange aktører ville ha sin del av kaka.

Bransjens utfordringer handler altså ikke først og fremst om at folk har sluttet å handle. Norge er fortsatt det landet i verden hvor det selges mest friluftsutstyr per innbygger. Nye trender og holdninger synes likevel å være i emning. Store og tunge aktører blir stadig mer opptatt av fotavtrykk og miljøprofil.

Her er så visst en del som er langt flinkere med ord enn handling. Men økende oppmerksomhet rundt produksjonsløp og mer miljøbevisste kunder, har tvunget fram mer bærekraftig tankegods hos mange av produsentene. Samtidig er det tegn i tiden som tyder på at nordmenn ikke lenger er like fremmede for å reparere, kjøpe brukt eller leie klær og utstyr.


Are Severin Ingulfsvann er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen Nord. Hans kompetanseområde er økologisk økonomi og etikk. Altfor ofte foretar nye kjøp uten at det er nødvendig, mener han og tror at det beste tiltaket som kan dempe forbruket er høyere priser på klær og utstyr. Foto: Laura Ingulfsvann

Hvis det smerter å kaste …

Are Severin Ingulfsvann er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen Nord, med kompetanseområde økologisk økonomi og etikk. Han mener vi altfor ofte foretar nye kjøp uten at det er nødvendig.

– Kjøp dyrt og sjelden, er hans råd.

Ifølge Ingulfsvann, er løsningen på problemet høyere priser.

– Når kostnaden øker, øker også terskelen for å kaste ei jakke, fastslår han.
Ingulfsvann både tror og håper at forbrukeren vil velge å reparere ei jakke som har kostet 5000 kroner. Hvis den samme jakka derimot kostet 500 kroner, er det langt mer fristende å erstatte den med en ny.

Det er disse tilsynelatende billige, men likevel sett med miljøbriller, dyre og fristende tilbudene Are Severin Ingulfsvann vil til livs. I tillegg er han skeptisk til tiltak som utgir seg for å være bærekraftige, men som i virkeligheten legitimerer nye kjøp.

– Hvis ulike former for gjenbruk erstatter og reduserer kjøpet av nye ting totalt sett, da er det nyttig, men hvis gjenbruk eller varene vi lager av restavfallet blir et tillegg, vil det mangle etikk, sier Ingulfsvann.


Are Severin Ingulfsvann er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen Nord. Hans kompetanseområde er økologisk økonomi og etikk. Altfor ofte foretar nye kjøp uten at det er nødvendig, mener han og tror at det beste tiltaket som kan dempe forbruket er høyere priser på klær og utstyr. Foto: Laura Ingulfsvann

Fjong til fjells

God holdbarhet og lapping og fiksing av gammelt kvalitetsutstyr er gode og gamle råd som står seg. Men hva med å leie?

Spørsmålet kommer fra Sigrun Syverud, gründeren bak utleietilbudet Fjong, hvor du både kan leie og leie ut klær.

– Klima og miljø var ikke utgangspunktet da jeg startet opp i 2017, innrømmer Syverud, men siden den gang har forretningsmodellen fått en litt annen vri.

Kolleksjonen består i dag av 4000 plagg som er sortert under seks ulike kategorier. Kurs- og selskapstøy tar størst plass i hyllene, men her er også outwear, eller rettere sagt uteklær. Syverud er i utgangspunktet ikke gjerrig på informasjon om forretningsideen. Andre er velkomne til å prøve ut samme modell, men skal det fungere, er man avhengig av en vanntett infrastruktur og avansert teknologi.

– For oss er det et poeng at det skal være lønnsomt for den enkelte, at tilbudet gjelder i hele landet og samtidig har en klar og ærlig miljøprofil, sier Syverud.

I arbeidet med dette har Norsk Forskningsråd gitt Fjong en drahjelp på 16 millioner kroner. Hele tre undervisningsinstitusjoner er knyttet til systemet. Studenter ved BI forsker på kundenes motivasjon bak bruken av Fjong. Hvorfor leier folk ut et plagg? Og hvorfor velger noen å leie?

Universitetet i Agder forsker på et system som kan tilpasse tilbudet til kunden, slik at du kan bli anbefalt spesielle klesplagg tilpasset gjøremål og kalender. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, holder et øye med verdikjedens miljøfotavtrykk.


Per Ingvar Haukeland er seniorforsker ved Institutt for friluftsliv ved Universitetet i Sørøst-Norge. Innen jakt og fiskemiljøet synes han å se en økning av det han gjerne kaller «Sportifisering». – Hva legger vi egentlig i begrepet «friluftsliv» i dag? undrer han. Foto: Jarle Heggalsvik

Det enkle friluftsliv

Per Ingvar Haukeland er seniorforsker på institutt for friluftsliv ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han slår et slag for det enkle friluftsliv – og mer bruk av nærområdene.

– Det er jo ingen tvil om at enkelte aktiviteter gir mindre klimafotavtrykk enn andre, sier han, og peker samtidig på verdien av gode rollemodeller.

– Det er handlingen og hva vi gjør som blir kopiert av andre, ikke nødvendigvis hva som formidles muntlig. Vi som er opptatt av å fremme friluftsliv og underviser i det, må ta dette med bærekraft og klima på alvor, understreker seniorforskeren, som mener å kunne se en grønn bølge gjennom utdanningsinstitusjonene og hos folk flest.


Naturen kaller, men er under press – også fra dem som elsker den. Foto: NicoElNino/iStockphoto

– Når det gjelder kategorien jakt og fiske, ser vi en økning innen det jeg vil kalle «sportifisering». Det høstingsbaserte friluftslivet har rot i tradisjonell og fornuftig bruk av naturen. Men det tradisjonelle og moderne friluftslivet har glidd over i hverandre, og det kan være behov for å ta en titt på hva vi egentlig mener med «friluftslivet» per i dag, påpeker han.



Har du full oversikt over hva du har i turgarderoben? Tenk nøye gjennom hva du faktisk trenger. Kjøper du klær og utstyr som varer i mange år, sparer du både penger og miljøet. Foto: Extreme-Photographer/iStockphoto

Tenk før du handler

  • Sjekk turgarderoben og gjør opp status. Trenger du egentlig noe nytt?
  • Ikke glem at klær med rifter eller hull ofte kan repareres ved hjelp av lim eller nål og tråd.
  • Gå for kvalitet hvis du må handle.
  • Sjekk hva slags garanti og reparasjonstjenester leverandørene tilbyr.
  • Husk at det ligger mange pent brukte feilkjøp til salgs på markedsplasser på nett.


Svært mye av verdens klesproduksjon foregår i lavkostland, som ofte har svært dårlig infrastruktur til å håndtere alt avfallet fra fabrikkene. Her fra en søppelplass for tekstilfabrikker i Dhaka, Bangladesh. Området er egentlig vernet. Foto: StoryPlus/Getty Images

Emneord: 

Siste fra Utstyr

Chamipion Vanquish:

Behagelige hørselsvern ⚄

Hørselssansen er god å ha i behold. Vi har prøvd et par romslige, elektroniske øreklokker som gir god beskyttelse både på hagle- og riflebanen.
Ulvang Extreme Merino Net:

Ulvangs ekstremull leverer ⚄

Den norske klesprodusenten sikter høyt med sin Extreme merino net-kolleksjon.
Silver Shark BRX:

Fiskebåt som glipper på detaljene ⚃

Ved første øyekast ser Silvers Shark BRX ut som «den perfekte skjærgårdsjeep». Dessverre står uheldige detaljløsninger i veien for at erfarne sportsfiskere får det de vil ha.

På forsiden nå