Tema

Hver og en av oss bidrar til å oppretteholde nordmenns skyhøye forbruk av klær og turutstyr. Hva skal miljøbevisste fiskere, jegere og friluftsfolk gjøre for at Norge skal nå FNs klimamål?
Hver og en av oss bidrar til å oppretteholde nordmenns skyhøye forbruk av klær og turutstyr. Hva skal miljøbevisste fiskere, jegere og friluftsfolk gjøre for at Norge skal nå FNs klimamål?

Trenger du virkelig alt dette?

Nordmenn elsker naturen og friluftslivet, og er samtidig verst i klassen på forbruk av klær og turutstyr. Så hva skal miljøbevisste jegere, fiskere og friluftsfolk gjøre?

Publisert Sist oppdatert

Hver og en av oss har i gjennomsnitt 359 klesplagg i skapet. Vi kvitter oss med 23 kilo klær hvert år. Noe går i restavfallet, selv om mesteparten av klærne blir levert til aktører som Fretex og UFF.

«Så bra», tenker du kanskje. «Det er jo blitt trendy å kjøpe brukte klær. Sunt for miljøet er det også». Hadde det bare vært så vel …

Miljø og bærekraft

Høstingsbasert jakt, fiske og friluftsliv er basert på bærekraft. Men hva er egentlig bærekraft? Grønn vekst? Sunt forbruk? God utnyttelse av viltet?

I en serie artikler fremover prøver Jakt & Fiske å finne svar.

Dette er tidligere artikler:

Turklær til miljøbesvær
Varsku for Vidda-reinen

Det er ikke mange måneder siden bilder av enorme hauger med klær som ligger og råtner i Atacama-ørkenen i Chile gikk verden rundt. Tilsva- rende bilder finnes fra Nairobielva i Kenya, med hauger på hauger med klær. Man kan bare fore- stille seg hva det gjør med vannmiljøet. Og vet du hva? Det er ikke usannsynlig at det er dine og mine brukte turklær som havner der til slutt.

Ute av syne …

– Vi kan med rimelig god kontroll si at 97 prosent av klær som leveres inn i Norge sendes til Europa, og da gjerne Polen eller andre land i Øst-Europa. Og disse landene har stort sett gode rutiner for å håndtere tekstilavfall. Men det er vanskelig å følge næringskjeden etter at klærne har blitt solgt til et sorteringsanlegg i Øst-Europa, forklarer forsker Sunnøve Rubach i Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus).

Tyske Greenpeace har undersøkt miljøforurensingen fra klær vi i Europa ikke lenger vil ha, og som ender i blant annet Kenya og Tanzania. Arbeidet resulterte i rapporten «Poisoned Gifts. From donations to the dumpsite: textiles waste disguised as second-hand clothes exported to East Africa.»

Greenpeace Tyskland dro til Kenya for å undersøke reisen til klærne vi kaster i Europa.
Greenpeace Tyskland dro til Kenya for å undersøke reisen til klærne vi kaster i Europa.

Her fremgår det at kvaliteten på mye av de brukte tekstilene fra Europa er så dårlig, at de havner rett på dynga, kastes i elven eller brennes. Slik frigjøres mikroplast og kjemikalier i lufta og i vannet, fordi stadig flere av klærne våre lages av stoffer som er oljebaserte.

Tenk før du kjøper

I dag står gjennomsnittsnordmannen for utslipp av 11 tonn CO2. Det er 8 tonn for mye om vi skal nå målene i Parisavtalen. Innen 2030 må alle i Norge ha et forbruk som omregnet til CO2 tilsvarer mindre enn 3 tonn.

Det desidert beste du kan gjøre for miljøet, er å bruke de klærne du allerede har. Selv om det er bedre å kjøpe brukt enn nytt når du først skal gjøre endringer i garderoben, er det plaggets levetid som er avgjørende.

– Vi vet mye om hva slags type klær som fungerer til friluftsliv i Norge. Gamle turklær laget i bomull eller ull er enkle å reparere og kan brukes i mange år. Klesproduksjonen står for rundt 10 prosent av klimautslippene i verden i dag, da veier lang brukstid opp for høyt klimaavtrykk under produksjonen, sier leder Anja Bakken Riise i organisasjonen Framtiden i våre hender.

Foreslår nye regler

– Det er på tide å sette en stopper for bruk og kast-modellen, som er så skadelig for planeten, helsa og økonomien, sa EU-kommisjonens visepre- sident og klimaansvarlig Frans Timmermans da han nylig la fram unionens forslag til nye regler for klesbransjen.

Går det som EU ønsker, tvinges produsentene til å lage klær som skal vare lenge og være mulige å reparere. Videre må plaggene produseres uten miljøgifter, og produsentene får ikke lenger kaste nye klær for å rydde plass for nye kolleksjoner. Sagt med andre ord; EU spretter sømmene for forret- ningsmodellen til fast fashion.

Det hjelper lite å bruke resirkulerte materialer, økologisk bomull eller kortere transportetapper når du likevel har som mål å få kundene dine til stadig å kjøpe flere klær.

Jo Egil Tobiassen, daglig leder og gründer i Northern Playground.

Jo Egil Tobiassen i Northern Playground mener at den økonomiske veksten må frakobles jordas ressursbruk.
Jo Egil Tobiassen i Northern Playground mener at den økonomiske veksten må frakobles jordas ressursbruk.

Grønnvasking

Det kan se ut til at produsentene av klær og utstyr er seg sitt ansvar bevisst. Klær som er laget av resirkulerte materialer er blitt vanlig hos en rekke produsenter. Men hvorfor øker da mengden klær som havner i Nairobielven og Atacama-ørkenen?

– Det hjelper lite å bruke resirkulerte materialer, økologisk bomull eller kortere transportetapper når du likevel har som mål å få kundene dine til stadig å kjøpe flere klær. Men det er slik klesbransjen opererer. Det er kort sagt grønnvasking, sier daglig leder og gründer Jo Egil Tobiassen i Northern Playground.

Du kjenner kanskje igjen navnet, klesprodusenten har svingt seg opp med å lage ullundertøy med glidelåser. Han sier rett ut at hans eget hjerte- barn er en del av problemet.

Bruk og reparer

– Det er én eneste løsning som vil gi langvarig effekt. Og det er å få ned forbruket vårt. Folk må kjøpe klær av bedre kvalitet, klær de blir så glade i, at de velger å reparere fremfor å kjøpe nytt, sier Tobiassen.

Hans selskap har startet en kampanje som heter «The last jacket», der målet er å utvikle en friluftsjakke i det slitesterke bomullstoffet ventile, som har lengre fibre enn vanlig bomull. Plaggene er designet for å repareres, ikke ulikt tankegangen den norske skoprodusenten Alfa har bak fjellstøvlene Impact.

– Vi gir gratis reparasjon ut plaggets levetid. Det er først når du frakobler den økonomiske veksten fra jordas ressursbruk at vi kan få grønn vekst. Det er hele plaggets levetid som betyr noe, altså kost per bruk. Selv bruker jeg min jakke til alt fra klat- ring til jakt, sier Tobiassen.

Bare smart markedsføring?

Men går det? Ett plagg til alle fisketurene dine på fjellet? Den samme jakka, uansett om du skal smyge på råbukken i august, sitte på en kald elgpost i oktober eller jakter ryper i februar?

– Man må kanskje tåle at buksa har litt ekstra forsterkning på utsatte steder. Og at jakka kanskje er litt for tung på sommeren om den skal varme godt nok på vinteren. Men hele poenget her er at vi må få folk til å forstå at det er det beste for kloden om alle bruker litt mindre ressurser. Dessuten gir det en frihet å ha mindre garderobe, sier Tobiassen.

Les også: Slik reparerer du turklærne dine

Han er ikke utelukkende positiv til forretnings- modeller der forbrukere belønnes for å levere inn klesplagg de ikke lenger bruker.
– Å gi rabatter for å levere inn utstyr kan fort trigge til økt forbruk. Og da virker det mot sin hensikt. Da er det bedre å bytte plagg med kompiser og bekjente, sier Tobiassen.

Tour de Sy

Bergans har drevet med reparasjon av turklær- og utstyr lenge. Produsenten driver også med omrei- sende reparasjonsvirksomhet gjennom konseptet «Tour de Sy», og tester ut både abonnements- og utleiemodeller. I tillegg samarbeider det norske selskapet med finske Spinnova om å bruke fibre lagret av cellulose i kolleksjonen «The Collection of Tomorrow».

Vi blir sjelden anklaget for grønnvasking, fordi vi jobber seriøst og langsiktig med disse problemstillingene. Vi som lever av å lage klær som skal brukes i naturen, har et spesielt ansvar.

Yngvill Ofstad, bærekraftansvarlig i Bergans

Bærekraftansvarlig i Bergans Yngvill Ofstad sier at selskapet har et spesielt ansvar for å ta vare på naturen.
Bærekraftansvarlig i Bergans Yngvill Ofstad sier at selskapet har et spesielt ansvar for å ta vare på naturen.

Forretningsmodellen bak, er at plagg kan leveres inn og resirkuleres til nye fibre, uten at disse taper seg i kvalitet eller slitestyrke. Selv om klærne ikke produseres i stor skala ennå, ser de første testene lovende ut.

– Må ha flere tanker i hodet

– Noen vil hevde at det er grønnvasking, å komme med stadig nye kolleksjoner samtidig som dere tilbyr reparasjoner og tester mer miljøvennlig fiberproduksjon?
– Vi blir sjelden anklaget for grønnvasking, fordi vi jobber seriøst og langsiktig med disse problem- stillingene. Handelen generelt, og vi som lever av å lage klær som skal brukes i naturen spesielt, har et ansvar. Da må vi ha flere tanker i hodet samtidig, sier bærekraftansvarlig Yngvill Ofstad i Bergans.

Lovtrøbbel

Konkret mener Ofstad at bransjen må påvirke både fremover og bakover i verdikjeden.

– Vi kan stille krav til leverandørene av stoffene og materialene vi kjøper, både om arbeidsforhold og rettigheter, bruk av kjemikalier, klimautslipp, avfallshåndtering og lignende. Samtidig er vi et stort selskap som når mange mennesker hver dag. Da er det vår oppgave å fremme bærekraftig forbruk, slik vi gjør gjennom våre satsninger på sirkulære forretningsmodeller, sier hun.@

Ofstad har tidligere bedt regjeringen om å tilpasse brukthandelloven, slik at det blir enklere å selge reparerte og brukte klær. Loven ble i sin tid laget for å hindre omsetning av tyvegods, og krever blant annet at politiet gir hver enkelt butikk, ikke kjede, løyve til å omsette brukte klær. I tillegg må butikken føre protokoll over hvem som har levert plagget.

– Vi ønsker å bidra til bærekraftig forbruk slik myndighetene ber oss om, men da må regjeringen også gjøre det enklere å selge brukte klær enn nye. I dag er det motsatt, sier Ofstad.

Covid-stopp

Da avvikling av brukthandelloven var på høring, kom det ifølge statssekretær Janicke Andreassen vektige innspill mot å fjerne loven helt. Så stoppet arbeidet med å tilpasse regelverket opp, fordi næringsdepartementet prioriterte å lage støtteordninger under koronapandemien.

Les også: Her får du hjelp til å fikse turklær- og utstyr

– Økt gjenbruk gjennom brukthandel er viktig for å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning. Vi ønsker å ta opp igjen tråden med å forenkle og forbedre brukthandelregelverket i nær fremtid, sier Andreassen til Jakt & Fiske.

Tips til bærekraftig forbruk av klær

Ta vare på klærne. Bruk klærne dine så lenge du kan, og vær flink med vedlikehold. En ødelagt glidelås, en rift eller to manglende knapper, er ikke god nok grunn til å kjøpe nytt.

Arranger byttekvelder: Selv om du ikke bruker jaktdressen eller vadebuksa så mye lenger, kan det godt hende at andre medlemmer i lokalforeningen din eller jaktlaget ditt kan bruke den. Kanskje får du ditt nye favorittplagg i retur?

Kjøp brukt: Det er mest bærekraftig å bruke klær og utstyr du allerede har. Men om du absolutt må kjøpe noe, er det bedre å kjøpe brukt enn nytt.

Generalsekretær Eldar Berli i NJFF ber alle som bruker naturen om å tenke gjennom sitt eget forbruk.
Generalsekretær Eldar Berli i NJFF ber alle som bruker naturen om å tenke gjennom sitt eget forbruk.

– Tenk gjennom eget forbruk

I formålsparagrafen til Norges Jeger- og Fiskerforbund, står det blant annet at NJFF skal arbeide for å sikre allmennhetens tilgang til naturen, bærekraftig høsting, god naturforvaltning og vern av miljøet.

– Våre medlemmer bruker naturen mye, og da håper jeg så mange som mulig tenker litt ekstra gjennom eget forbruk av klær til jakt, fiske og friluftsliv. Noen av våre lokalforeninger er allerede flinke til å arrangere bytte- og reparasjonskvelder, og jeg håper dette blir mer vanlig fremover, sier generalsekretær Eldar Berli.

Powered by Labrador CMS