Bokslås­krigen

Bokslåsen ble patentert i 1875 og lever i beste velgående. Her er historien om suksessen som førte til en omfattende rettssak.
Mandag, 3. juni 2019 - 13:16

De fleste jegere har et forhold til bokslåsen. Det er den vesle metallkassa som rommer mekanismen på mange dobbeltløpede jaktvåpen, enten det er en hagle eller dobbeltrifle. Bokslåsen er ikke enerådende, da mekanismen kan være installert i våpenet på mange forskjellige vis.

I utgangspunktet gjaldt det våpen med Anson-Deeley låskasse og sideliggende piper. Begrepet brukes i dag også om låskasser med mekanismen festet i en ramme bak baskylen, også på våpen med pipene over hverandre. Det brukes gjerne for å skille fra ekte sidelåser, der delene i avfyringsmekanismen sitter på plater mot utsiden.


Bildet viser en patenttegning av Anson-Deeley bokslåsen. Den er både enkel og solid, og reduserte kompleksiteten med mer enn titalls deler i forhold til tidligere mekanismer.

750 patenter
Våpenkonstruksjoner for sivilt bruk var forholdsvis konservativt fram til metallpatronen dukket opp rundt 1850. Fra da av strømmet det på med ideer og patenter om hvordan et godt brytevåpen burde være konstruert. Egne patenter var sterke salgsargumenter, men det gikk nærmest inflasjon i det i tiårene etter 1850.

De neste 40 årene ble det tatt ut rundt 750 britiske patenter direkte knyttet til haglemekanismer. Blant de mer nyskapende var Theophilus Murcott sin låskasse med innebygde haner fra 1871. Ved hjelp av en utvendig hendel ble våpenet åpnet samtidig som hanene ble spent. Dette krevde en del fingerkraft, og var ikke helt ideelt. Mekanismen fikk det passende tilnavnet musefella.


Bokslåsen etter Anson-Deeleys patent har vært benyttet av børsemakere over hele verden i snart 150 år.

James Purdey
Også Joseph Needham tenkte nytt i 1874, med en enkel spennmekanisme som henter kraft når våpenet brytes. James Purdey perfeksjonerte låsingen av våpenet, med de doble låseklakkene under kammerdelen (Purdey double underbolt) som ble patentert i 1867.

Kraftoverføringen til låsingen var gjerne via den vertikale akslingen i låsen som kalles «Scott’s spindel and toplever», patentert i 1865. Disse ble benyttet sammen med varierende av andre patenter, og brytevåpen fra denne perioden er et studium i oppfinnsomhet. Men det var firmaet Westley Richards som satt sammen alle de riktige ideene til et konsept som plutselig fungerte nær perfekt.

Westley Richards
Firmaet Westley Richards ble grunnlagt av William Westley Richards i Birmingham i 1812, da han var 22 år gammel. Han ble en sterk rival til den mer kjente Joseph Manton. Rundt 1840 begynte sønnen Westey Richards i firmaet, og tok etter hvert over hele driften. Junior ble kastet ut i patronvåpnenes framvekst, og bidro med en rekke patenter. Firmaet var blant annet sterkt inne i utviklingen av militærrifler for kolonimakten.

Westley Richards pensjonerte seg i 1872, og overlot den daglige ledelsen av firmaet til John Deeley. Sammen med verkstedformannen William Anson utviklet John Deeley den nå så berømte Anson-Deeley bokslåsen. Rettighetene til patentet lå fremdeles hos firmaet Westley Richards. Seinere videreutviklet de også Anson-Deeley-låsen med uttagbare låser.


Denne hagla fra W. W. Greener er spekket med produsentens patenter. Den har Greenerbolt, Greener sikring og ikke minst den avsmalnende «Facile Princeps» låskassa.

Forut for sin tid
Anson-Deeley mekanismen var forut for sin tid da den ble lansert i 1875. Låsens revolusjonerende egenskap var svært pålitelig funksjon; låsen hadde en enkel og solid utforming med få bevegelige deler. Fra jegerens ståsted var det nytt med innvendige haner som spentes når våpenet brytes. I originalpatentet benyttet Westley Richards en egen toplever som virket etter brekkstangprinsippet.

En rekke firmaer så med lengsel og smerte på suksessen til Anson-Deeley låsen. Westley Richards bestemte seg for å selge lisenser til å bruke patentet, og mange produsenter kastet seg på muligheten. Mange av dem valgte å bruke «Scott’s spindel» i kraftoverføringen, samt den solide Purdey-låsingen med to underliggende låseklakker. Anson Deeley-bokslåsen var dermed så å si fullbyrdet, få år etter.


Denne patenttegningen viser de doble låsehakene som Purdey patenterte i 1867.

W. W. Greener
William Wellington Greener startet sin egen forretning i 1829, etter å ha gått i lære hos den kjente Joseph Manton. W. W. Greener vokste opp i sin fars børsemakerforretning som han etter hvert tok arbeid i. I motsetning til sin far tok han imot konseptet med brytevåpen for patroner med åpne armer, og så klare muligheter i utviklingen. Faren, derimot mente det var et blaff, og tviholdt på munnladningsgeværet. Uenigheten vokste til splid, og medførte at sønnen åpnet sin egen forretning. Han poengterte til og med i sine annonser at han ikke var tilknyttet sin fars firma.


Den enkle kraftoverføringen fra en vertikal aksling på en toplever som betjenes av tommelen, ble patentert av William Middleditch Scott, børsemaker i London, i 1865.

Forfatter og oppfinner
W. W. Greener skrev noen bøker gjennom karrieren, og flere av dem står seg fremdeles som kilder for våpenhistoriske entusiaster. At forfatteren bevisst la inn en stor mengde selvskryt og reklame for egne produkter, gjør dem festlige å lese. Greener tok blant annet glatt æren for å ha oppfunnet trangboring for haglepiper, selv om ideen beviselig først ble snappet opp i Storbritannia av Joseph Needham. Ikke desto mindre vant Greener en test av rekkevidde for hagler i regi av «The Field», datidens ledende jaktmagasin.


William Wellington Greener var et av de store navnene i britisk våpenindustri på attenhundretallet. Han var både oppfinner, forfatter og ikke minst behersket han kunsten å markedsføre sine produkter.

Greener-bolten
W.W. oppfant også «the treble grip extension», en låsing mellom en tverrbolt i baskylen og en forlengelse av løpsskinna. «Greener-bolten» er av de få typene «Third bite» som overlevde tidens tann. Et annet varemerke er «Greener-sikringen», en manuell sikring som sitter på venstresiden av låsen og krever en tommelfinger på lengde med langfingeren for å kunne brukes raskt. Ikke desto mindre hamret Greener inn budskapet om at det var den eneste fornuftige plasseringen av en sikring.

Tvisten
I 1877 kjøpte W. W. Greener rettigheten til å bruke Anson-Deeleys patent. Han måtte betale en større engangssum, pluss 15 shilling pr. våpen. Om det var utgiften til lisensene, eller ønsket om å sette sitt eget bumerke på konstruksjonen vites ikke, men Greener fant på noen endringer i oppspennerkjeden. Han tok ut sin egen patent i 1880 på en låskasse som han kalte «Facile Princeps».

Det betyr noe slikt som «ganske enkelt sjef». Konstruksjonen er ganske lik, men framfor at de to hanene har hver sin oppspenner hele veien ut i fortreet, er de samlet til en gaffelformet konstruksjon. Denne løftes av en bolt som går gjennom den fremre låseklakken når våpenet brytes. Westley Richards bestred denne endringen som ikke vesentlig, og gikk til søksmål.

Rettssaken
Robert Edward Couchman, direktør i Westley Richards, krevde en uhorvelig sum på 5000 pund sterling i skadeserstatning, samt 15 shilling for hver Facile Princeps som var laget. Westley Richards tapte i flere rettsinstanser, og forfulgte saken helt opp i det britiske Overhuset. Til tross for støtte fra flere parlamentsmedlemmer, tapte han også her. Overhuset bestemte at konstruksjonene var fundamentalt forskjellige, siden Anson-Deeley hentet kraft fra fortreet, mens Facile Princeps ble spent av pipene.

Westley Richards ble også dømt til å betale saksomkostninger, som må ha vært formidable. Dette var mye penger på spill, men langt viktigere var rettigheten og anseelsen til konseptet; bokslåsen. Begge aktørene var livskraftige og velstående selskaper, og derfor kunne også saken gå helt til topps i systemet. Begge partene fortsatte som før, men rettssaken banet vei for utvidet bruk av ideen for andre aktører.


Stridens kjerne. W. W. Greener sitt system hentet kraft til å spenne hanene i ett punkt i den fremre låseklakken under løpet.

Snobberi
Anson-Deeley-låsen var godt egnet til masseproduksjon, og ble standardlåsen til børsemakerne i Birmingham. Nettopp derfor ble den utsatt for ikke så lite nedsettende snobberi fra overklassen, der det var kostbare kundetilpassede våpen med sidelåser som gjaldt. Sir Ralph Payne-Gallwey gikk så langt som å kalle utvalget av rimelig bokslåsvåpen for «The Monsterous Horrendum» med påskuddet om at uten et tilpasset våpen kan ingen bli en god skytter.

Likevel var omsetningen av slike våpen stor, både til jegere og bønder i Storbritannia, samt en betydelig eksportnæring. Et annet hyggelig aspekt er at systemet er sivilt, og har aldri vært produsert som militærvåpen.

Både Westley Richards & Co. Ltd og W.W. Greener Ltd er fortsatt i drift, etter henholdsvis 207 og 190 års drift. Begge lager hagler og dobbeltrifler på Anson/Deeley låskasser, nær 150 år etter opprinnelsen. Nettsidene deres er verd en kikk om du liker våpenkunst!

Sjekk www.westleyrichards.com og www.wwgreener.com.


Anson-Deeley systemet hentet spennkraft fra fortreet i to separate kraftlenker når våpenet ble brutt.


Bøker av W.W. Greener

The Modern Breechloader, 1871

Choke Bore Guns, 1876

The Gun and Its Development, 1881

Modern Shotguns, 1888

The Breech Loader and How to Use It, 1892


Kilder/litteraturliste:

Michael McIntosh: Best Guns, Down East Books 1989 ISBN 0-924357-02-9

Diggory Hadoke: Vintage guns for the modern shot, Merling Unwin Books 2007 ISBN 978-18-73674-90-1

Terry Wieland: British Shotguns, Shooting Sportsman 2008 ISBN 978-0-89272-774-2

Nigel Brown: British Gunmakers Volume One – London, Quiller 2004 ISBN 978-1-904057-47-5

Nigel Brown: British Gunmakers Volume Two – Birmingham, Scotland & the Regions, Quiller 2005 ISBN 978-1-904057-50-5

Nigel Brown: British Gunmakers Volume Three, Quiller 2009 ISBN 978-1-84689-066-6

I. M. Crudington & D.J. Baker: The British Shotgun Volume One 1850-1870, Quiller 1979 ISBN 978-1-84698-116-8

I. M. Crudington & D.J. Baker: The British Shotgun Volume Two 1870-1890, Quiller 1989 ISBN 978-1-84689-117-5


 

Emneord: 
Tags: 

På forsiden nå