Annonse

Månedens ytring

Med to kaffekopper i sekken

Konkurranseinstinktet ligger ofte og syder rett under overflaten når vi utøver jakt, fiske og fangst. Det henger kanskje igjen fra tiden da matressursen trumfet opplevelsen. Den gang du måtte ha med noe hjem for å fø egen familie gjennom vinteren.

Publisert Sist oppdatert

er det heldigvis ikke så mange som er avhengig av jakt, fiske og fangst for å skaffe seg de nødvendige proteinene lenger. Da er det kanskje også på tide at vi begynner å tenke litt annerledes?

Hvordan kommer så konkurransen til uttrykk? Det er nok av eksempler. Se for deg følgende: Du har gledet deg til rypejakta helt siden i fjor, og kommer grytidlig inn i rypeterrenget 10. september. Akkurat i det bikkja er sluppet, oppdager du en idiot på andre siden av dalen, som har tenkt akkurat de samme smarte tankene som deg. Du pisker på og satser på at O2-opptaket ditt skal redde deg. Du skal skjære inn foran konkurrenten og sope terrenget reint for fugl før hans hund når fram. Resultatet blir at begge ødelegger for hverandre. Den samme, gamle visa med at bikkjene støkker og eierne banner. Dagen er ødelagt.

Det samme prinsippet gjelder når du bytter ut hagla med fiskestang. Seint på kvelden, etter fire timers hard gange med altfor tung sekk, kommer du inn til favorittelva på vidda. Bare for å oppdage at det ligger noen andre fjotter på DIN leirplass og fisker på DINE ørreter. 

Du gror raskt et par røslige djevelhorn i panna, blir forbanna, før den slu fiskestrategen i deg kommer fram. Du legger en listig plan for å feie over mest mulig elv nedstrøms i løpet av natta. De ubudne gjestene, som sikkert fisker med både mark og wobbler, kan bare ha det så godt – hvor enn de beveger seg i morgen tidlig, så har du vært der først.

Samjakt mellom elg- og småviltjegere er en annen klassiker. Med påskudd som at fuglejegere forstyrrer elgen, blir ofte småviltjegere stengt ute fra gode jaktterreng store deler av høsten. Sågar stenges terrenget også før elgjakta, fordi man har hørt om noen på 60-tallet som jaget elg over til eget vald. Dette bålet brenner fremdeles godt i 2025, med mistro og misunnelse som bensin.

Turgåere er et annet hett tema hver høst. Noen er så opptatt av å ha jaktterrenget for seg selv at de dekorer hele skogen med «Jakt pågår»-skilt fra Biltema. Dette skiltet skremmer vettet av turgåere som leser det som «Jakt pågår – fare for å bli skutt av en hillbilly med sliten pickup». Hvis man på død og liv skal skilte, så bør det stå «Jakt pågår, du er velkommen innom bålet vårt på kaffe ved lunsjtider».

Vi er ikke lenger i skog og mark for å sikre familiens overlevelse. Det er de gode opplevelsene vi er ute etter. De kommer ikke når vi blir forbanna og ødelegger for andre.

Min oppfordring etter mange år med jakt og fiske, er som følger: Ta alltid med deg en ekstra kaffekopp i sekken. Vi er ikke lenger i skog og mark for å sikre familiens overlevelse. Det er de gode opplevelsene vi er ute etter. De kommer ikke når vi blir forbanna og ødelegger for andre.

Det er det gode hundearbeidet, ørreten som ruller over og tar tørrflua eller reinsdyra som trekker rolig opp mot steinen du ligger bak vi ønsker å oppleve. Den opplevelsen kan vi faktisk ha selv om vi deler den. 

Ta kontakt med med-jegere og med-fiskere du møter. Gå sammen, slipp bikkja annenhver gang, kast på annenhver fisk. Gjør opp varme sammen og kok kaffe. Det handler om at du, gjennom å dele ressursen, også deler opplevelsen. Slike møter i skog, fjell og ved elver har for min del vært vellykket i 97 prosent av tilfellene. Kanskje blir det med en kort prat, kanskje får man seg en venn for livet.

Det er mulig du blir møtt med litt skepsis til å begynne med. En forsiktig tilnærming er viktig. Kunsten å prate skit kan ikke overvurderes. «Small talk» heter det visst i kretser hvor det serveres cocktails og GT. I vår bransje heter det skitprat. Grunnreglene er enkle. Begynn med været og hold deg unna politikk (Trump og Putin er dog ganske trygge kort). Tilnærm deg jakt eller fiske etter hvert. «Vannstanden er litt høy nå» eller «hadde gjort seg med litt regn for vitringas skyld». 

Deler du av din egen kunnskap, får du ofte noe tilbake. Men – spør aldri direkte om gode plasser. Da klapper tilliten sammen på tre sekunder. Eller som en kompis av meg pleier å si: «En feskplass e itj nå du spør om – det e nå du får i gave» (pardon my trøndersk). Og han har helt rett.

Min mobiltelefon er full av kontaktinformasjon til trivelige folk jeg har møtt i jakt- og fiske- sammenheng. Mange av disse er et resultat av tilfeldige møter i skog, fjell og elvelangs. Noen har jeg kjent i over 40 år. Dette er folk jeg kan knytte gode historier til. Som 14-åringen som felte sin første tiur, etter råd om hvor han skulle gå i terrenget hvor jeg jakter elg, eller han som ga meg den smålakselva nord for Alta, den som er krystallklar og så morsom å fiske uti juli.

Husk den ekstra kaffekoppen nå. Legg den i sekken med én gang. Så samler vi på gode historier sammen. Sees!

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS