Skagerraktorsken må reddes

Dette er et leserinnlegg. Meningene står for skribentens egen regning.

Det er nå mer enn to år siden forskriften om forbud mot fritidsfiske av torsk mellom svenskegrensa og Telemark ble innført. Situasjonen for torsken var og er kritisk, og forvaltningen mente at fritidsfiskerne sto for det meste av torskebeskatningen.

Torsken var allerede borte og fisket opphørt før forbudet trådte i kraft. Det var derfor få protester fra fritidsfiskere mot fiskeforbudet. Etter at torsken har vært verna mot fritidsfiskere i over to år, er det ikke tegn til at bestanden har tatt seg opp.

Havforskerne utelukker at sel og skarv har torsk av betydning på menyen, tilbake står begrensning av yrkesfisket om vi skal få torsken tilbake.

I fravær av fisk var undertegnede hyra inn som hjelpemann under årets hummerfiske. Inntil fisken forsvant var disse hummerteinene til stor plage for dorgefiske, særlig etter lyr. Nå var det greit å få litt glede av de utskjelte teinene, og sikre seg et festmåltid med hummer.

Hummeren har vært trua av stort fangstpress, og det har vært innført en rekke tiltak for å redde bestanden. Teinene skal ha fluktåpning, antall teiner pr. fisker er begrenset, hummer under 25 og over 32 centimeter og hummer med utrogn skal settes ut.

Så langt vi erfarte ved årets fiske, holder hummerbestanden seg bra, og det kan se ut til at de nevnte tiltak har vært effektive.

Teinefiske gir en også beskjed om tilstanden til andre havets skapninger. Halvtomme krabber utgjør hovedfangsten, og er til stor ulempe for hummerfisket. Sjøstjerner og andre parasitter fanges i alle varianter, men fisk er det dårlig med.

En dag trakk vi 60 teiner og fikk én undermåls torsk. Et bedre mål på hvor dårlig det står til med torskebestanden kan ikke tenkes.

Om ulike arters historiske betydning, er det grunn til å minne om at hummerfisket opprinnelig blei drevet for å skaffe agn til torskefiske.

Det er nå snart to år siden våre fremste havforskere la fram en redningsplan for kysttorsken i Skagerrak. Rapporten ble behørig omtalt i bladet Jakt & Fiske.

Havforskerne sier i rapporten at torskekrisa skyldes 100 års overfiske og ender opp med en rekke forslag til endringer og begrensninger som må til for å få opp torskebestanden.

Stopp i lysfisket etter brisling, stopp i garnfisket og å sende reketrålerne ut på dypere vann, er de viktigste forslag til tiltak.

I sin beskrivelse av trålfiske sier rapporten: ”Hvorvidt det er mulig og kombinere bunntrålfiske og gjenoppbygging av bunnfiskebestanden i samme økosystem, er usikkert”

Vurderingen av trålfisket belegges med erfaring fra Øresund, hvor en trålfri sone har vært svært positiv for torskebestanden.

Krafttak-rapporten blei møtt med et ramaskrik fra fiskerhold, og havforskerne frakjent all ære og forstand. Den saklige begrunnelsen, kokte etter hvert ned til at fiskernes levebrød var trua. At fisken var utrydningstrua var ikke tema.

Så blei rapporten lagt i en skuff og fisket har fortsatt med kosmetiske endringer. Nå – to år etter – er stadig ingen av havforskernes forslag til tiltak for å beskytte torsken tatt til følge av Fiskeridirektoratet.

Vi står foran gytetid for torsken, og garnlenkene gjøres klar for å fange opp gyteinnsiget. Hummerbestanden er i brukbar forfatning, rognhummeren er freda, mens den utrydningstrua gytetorsken er fritt vilt. Det er i det hele tatt uforståelig at det iverksettes så mange tiltak for å beskytte hummeren, mens ingenting gjøres for torsken.

Det er ikke forstanden, men kortsiktige næringsinteresser som styrer fiskeriforvaltningen i Skagerrak. De tusener av fritidsfiskere som ønsker seg torsken tilbake blir ikke hørt. Alt politikersnakk om bærekraft og hensynet til våre etterkommere er bare festtaler. Dette er det vår utfordring å gjøre noe med!

Skal folket bli hørt må vi gi lyd fra oss. En god start ville være at NJFF krever at havforskernes råd blir fulgt, at lokalforeningene på skagerrakkysten våkner og at saken følges opp i Jakt & Fiske.