Førstepremien

Advarsel: Dette er en dårlig skjult reklame for sopp, med mål om å overbevise hardbarkede jegere og stoiske fiskere om skogbunnens matnyttige aspekter.

Der fuktig skogbunn møter varm luft, popper soppen opp som paddehatter. Og for jegere og fiskere er det mulig å doble gevinsten ved å fylle sekken med sopp, og komme hjem med et komplett måltid.

Sopp er verken plante eller dyr, men har sitt eget rike. Enkelte organismer som før ble klassifisert som sopp, er nå plassert i dyreriket. Så til jegeren: Soppjakt har mange paralleller til «vanlig» jakt. Den største forskjellen er at du ikke bruker børse. Men du bør ha kniv! Og med vissheten om at halvparten av rypejegerne kommer hjem uten fangst, gir soppjakt ofte langt bedre uttelling.

Soppriket har samtidig en enorm variasjon. Kantarell, steinsopp, risker og kremler er kanskje skogbunnens abbor; det er mange av dem. Men du finner også soppens svar på den sjeldne isgalten, som matsutaken, en sopp japanerne betaler ti tusen kroner kiloen for, og som angivelig har ført til ville tilstander i Elverums skoger. Så til fiskeren som har fått alle sorter: Det venter nye utfordringer på skogbunnen.

Røyksopp

Min kjærlighet for sopp startet med ung røyksopp i hagen til bestefar. De kunne bli store som et blomkålhode og smakte nesten som mozzarellaost. Broren min og jeg gikk på soppslang hos naboen, inntil nabojenta også begynte å like røyksopp. Etter hvert ble det hard konkurranse i nabolaget i Nordbygda på Løten.

Da jeg gikk i kokkelæra på Continental fant jeg så mye steinsopp i Svartskog at jeg kunne bytte ut en gammel Mitsubishi Lancer med en litt mindre gammel Toyota Corolla.

Sopp kan være både hovedrett og tilbehør. Det er som en helgardering. Har du fylt sekken med sopp, og du lykkes med å felle vilt eller knipe en fin fisk etter en lang dag, kan du nedgradere soppen fra hovedrett til tilbehør.

I mikroskopet

Du kan dø av sopp. Selv om det bare finnes seks dødelige sopper i Norge, bør all sopp behandles som giftig inntil det motsatte er bevist. Det handler om kunnskap. Jo mer du vet, jo mer kan spises. De siste ti årene har jeg brukt mye tid på å høste fra naturen, og jeg har brukt det aller meste av tiden på sopp.

Sopp har blitt en sterk interesse, og i det du bestiller et mikroskop for å studere ulikhetene på cellenivå, er det innafor å kalle det en besettelse. For hvis du først gir deg i kast med sopp, er det lett på bli hekta. Du er herved advart!

Jeg har i denne retten lagt opp til å steke sopp i én runde i én stekepanne. Det er tilstrekkelig for hovedrett til én person. Skal man lage soppen til fire personer, anbefales det å steke i fire omganger, anrette på tallerkenen og varme opp i ovn før servering.

Olje (eller smeltet smør) og blandingen av eddik, soya og sukker has på tallerkenen like før servering. Om du er så heldig å få tak i fisk eller vilt, kan du bruke sopp som tilbehør, og beregne litt mindre per person. Om du er så uheldig at du ikke finner sopp, er det mulig å snike seg innom butikken en sein høstkveld.

Slik gjør du

Rens og del soppen i biter.

Stek den sammen med hvitløken i stekepanna. Med biter omtrent som avbildet, tar det rundt tre minutter før soppen er ferdig. Smak til med salt og pepper.

Dersom soppen er helt nyplukket og inneholder mye fuktighet, bør du steke soppen i tørr panne inntil fuktigheten er ute, og deretter steke ferdig i smør/olje.

Når soppen er klar, skrur du av varmen og tilsetter grønne erter.

Rør ut sukker i balsamicoeddik, soyasaus og olje, og fordel dråpene utover før servering.