Annonse
Begravelsen av Vejle Fjord i Danmark markerte et skifte i innsatsen for fjorden.

Tema || Forurensning

Historien om en kvalt fjord

For ett år siden gravla danskene den sterkt forurensede Vejle Fjord i Øst-Jylland. En symbolsk handling, men effekten overgikk alt sportsfiskere og miljøvernere hadde turt å håpe på. Må det en begravelse til for å redde Oslofjorden også?

Publisert

Begravelsen av Vejle Fjord i Danmark samlet tusen pårørende, både sportsfiskere, naturvernere, politikere, kajakkpadlere, forfattere og naboer tok farvel med taler om skaperverket, minneord og sang. 

– Men begravelsen markerte også en ny begynnelse. Den markerte et skifte, der kampen for fjorden ble en sak for hele folket. Det ble en folkebevegelse, sier Kaare Manniche Ebert, fiskebiolog i Danmarks Sportsfiskerforbund, og en av initiativtakerne til begravelsen.

De grådiges landskap

Landområdene rundt Vejle Fjord har fått tilnavnet lanscape of greed, der det meste av arealet er utnyttet for menneskelige formål. Pløyd opp eller bygget ned. Åkrene går helt ned til fjorden. Bekker og elver tar med seg jord og næringssalter, som nitrogen og fosfor, ut i sjøen. Nitrogenet har ført til oksygenmangel. 

Rødspette, ål, torsk og bunnlevende organismer har forsvunnet. Nå som torsken ikke lenger forsyner seg av krabbeegg, har fjordbunnen blitt invadert av strandkrabber.

– Krabbene ødelegger også ålegrasbedene, som skulle ta til seg store mengder nitrogen og være oppvekstområde for fisken. Krabbene spiser også de små blåskjellene som skulle vokse opp og hjelpe til med å filtrere vannet. Det blir en ond sirkel, sier Ebert.

Som sportsfisker og Vejle-innbygger i snart 30 år, er han i sorg over fjorden. Om han forsøker å fiske etter sjøørret, blir han stående i lurv, eller fedtemøg, opp til livet. Lurven dekker alt av tang, tare og sjøgress, og hindrer lyset i å nå ned til plantene. Når tang og tare dør, forsvinner den lokale faunaen, som er avhengig av tareskoger for å vokse opp. Fjorden blir rett og slett kvalt. 

Over tusen mennesker samlet seg for å følge begravelsen av Vejle Fjord. En prest sto for håpsandakten etter selve begravelsen.

Står opp fra de døde?

Dansk svineproduksjon har fått mye av skylden. Eller rettere sagt, politikernes manglende evne til å begrense seg og sette miljøet foran dansk konkurransekraft.

– De siste 10-15 årene har utslipp av nitrogen til sjøen økt, i stedet for å minke. 90 prosent av det menneskeskapte nitrogenet til de danske fjordene kommer fra landbruket, forklarer Ebert. 

Men noe endret seg i kjølvannet av begravelsen, der Greenpeace og Danmarks Sportsfiskerforbund forente krefter. De fikk omfattende mediedekning og undervanns- filmer av tilstanden under vann ble spredd ut til det danske folk.

– Jeg har ropt og jeg har skreket: Fjorden dør mellom fingrene våre! Men ingenting har skjedd. Så, plutselig er det noe på gang. Fiskere engasjerte seg, sammen med aktivister, jegere, miljøvernere, kommuner og forskere, forteller Ebert. 

Tilbakefører naturen

I fjor sommer kom gaven som fiskerne håpet på. Et samarbeid mellom regjeringen, landbruket og organisasjonene, der 40 milliarder danske kroner ble satt av i et arealfond. Målet er at 140 000 hektar med nitrogenholdig landbruksjord og randsonearealer skal kjøpes opp for å settes tilbake til naturlig tilstand, og at 250 000 hektar ny skog skal plantes. 

– Det er en god start. Fjorden kan få mulighet til å gjenoppstå fra de døde. Det er satt av 7 millioner kroner til å legge tilbake steiner, plante ålegras og skape muslingrev i Vejle Fjord. Denne typen arbeid har vi vært involvert i på landsbasis de siste årene. Men arbeidet må fortsette. Økte temperaturer gjør at de biologiske prosessene bare går fortere, og reduksjonen av nitrogen er ikke ambisiøs nok, sier Ebert, som håper at kravene i EUs vanndirektiv vil holde danske myndigheter i ørene. 

Mudder og vann fra Vejle Fjord ble lagt i en glasskiste, for å symbolisere fjordens livløse tilstand.

På dødsleiet

Her hjemme ligger Oslofjorden på sitt eget dødsleie og gisper etter pusten. Parallellen til Vejle i Danmark er slåene.

75 prosent av alt nitrogenet som tilføres Oslofjorden kommer fra jordbruk og avløp, ifølge Miljødirektoratet. Lurven brer om seg, og får hjelp av stadig økende temperaturer i sjøen. 

På Vestlandet er også Sognefjorden, Storfjorden og Byfjorden i ferd med å få pusteproblemer. I disse fjordene har det vært en markant nedgang i oksygennivået (15 prosent på 30 år), på grunn av utslipp fra fiskeoppdrett, jordbruk, avløp og industri (to tredeler), samt påvirkninger fra et varmere klima (en tredel). Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for vannforskning (Niva). 

På toppen av pusteproblemene, får de norske fjordene gjerne tilleggsbelastninger fra utbygginger, tråling og overfiske – i tillegg til utslipp av miljøgifter.

Apati i generasjoner

Men alt dette er jo gammelt nytt. Allerede i 1986 ble danskene opprørt over å bli servert bilder av kvalte hummere i beste tv-tid. Diskusjoner og krav ble etterfulgt av løfter og planer. Og økte utslipp. 

Her hjemme ble det i 1995 nedsatt en ekspertgruppe for å vurdere effekter av menneskelig tilførsel av næringssalter i Ytre Oslofjord. En generasjon senere kan vi likevel konstatere at «de menneskeskapte tilførslene av næringssalter til Skagerrak og Ytre Oslofjord er i de siste 60-70 år mangedoblet» (Niva,2022).

For samtidig som de fleste landene rundt Nordsjøen kom til enighet om at tilførselen av nitrogen burde halveres, ble det ikke innført rensing av nitrogen for Ytre Oslofjord. Her er tilførselen av nitrogen som fjorden enkelt kan absorbere, syvdoblet siden førindustriell tid. Økningen i havtemperaturen gjør sitt til at fjordene nå tåler mindre tilførsel av næringssalter og organisk stoff, skriver Niva.

Utreder og planlegger 

Men i 2021 fikk vi i alle fall en tiltaksplan for Oslofjorden, som skulle gjøre den «ren, rik og tilgjengelig for alle fram mot 2026». Tilstandsrapporten for Oslofjorden tre år senere viser likevel at lite har forandret seg. Fjorden sliter fortsatt med nedgang i viktige naturtyper, store forekomster av lurv, dårlige oksygenforhold og fravær av fisk. 

Rapporten fra 2024 beskriver nedgangen i de to økotypene av torsk som «tilnærmet en kollaps», mens «anadrom fisk som laks og sjøørret har varierende tilstand, med noen bestander i god tilstand og andre i dårlig tilstand». 

Så hva gjør vi? I januar 2024 ba klima- og miljøministeren de 118 kommunene rundt Oslofjorden (med halvparten av Norges befolkning) om å bidra til å redde fjorden, blant annet ved å starte med planlegging av nitrogenfjerning fra avløpsvann. Fire kommuner (Hokksund, Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg) er i gang med bygging. 

16 kommuner har fått pålegg om å utrede hvordan de kan fjerne nitrogen fra avløpsvannet. Men fortsatt har det vært tillatt å høstpløye åkre nær fjorden, slik at nitrogen, fosfor og jordpartikler skylles ut i sjøen – en hel generasjon etter at man forsto den negative påvirkningen disse stoffene har. 

Tillater nye utslipp

Krigen i Europa krever også sitt. Så seint som i mars 2024 fikk sprengstoffabrikken Chemring Nobel på Sætre i Asker tillatelse til å femdoble nitrogenutslippene sine, fra 41 til 200 tonn i året, fram til 2028. (Tallet er noe nedjustert i ettertid, til 114 tonn). I sitt eget vedtaksbrev skriver Miljødirektoratet at tillatelsen vil kunne bidra til å forringe den økologiske tilstanden i Oslofjorden, og fremme veksten av lurv. 

«Når disse algene dør og brytes ned, vil de forbruke oksygen i bunnområder som igjen kan medføre en stor negativ effekt på bunnfaunaen», står det i brevet som ble sendt fra miljødirektoratet til klima- og miljødepartementet (8. mai 2024).

Så hva gjør vi nå, da? I påvente av et lavere nitrogennivå i Oslofjorden, utredes fiskeforbundssoner, et tiltak som ikke en gang er blitt vurdert i Vejle. 

– Nei, fritids- og sportsfisket er åpent som før, men vi følger selvfølgelig regler og begrensninger. Torsken er fredet og vi ville aldri finne på å fiske etter den. Du kan fortsatt fiske sjøørret og makrell. Før fikk jeg gjerne tre sjøørret på en fisketur, nå får jeg kanskje en sjøørret på tre dager. Men det kunne ikke falle oss inn å lage et generelt forbud mot fritids- og sportsfiske. Det ville bety at det folkelige engasjementet ville forsvinne, sier Kaare Manniche Ebert i Danmarks Sportsfiskerforbund.

Det er nettopp dette engasjementet som satte havets kollaps på dagsorden og bidro til å skaffe 40 milliarder til arbeidet, mener han.

– Hvis havets tilstand kun blir en sak for staten, så kommer vi aldri i mål.

Hva er lurv?

Lurven har lagt seg over ålegraset i sjøkanten ved Fornebu. Små tangkutlinger og en bergnebb svømmer forbi.

Lurv er en uformelig masse av ulike sammenvevde fintrådige alger. Disse sprer seg raskt og kveler ålegrasenger og tareskog, som er viktige for fisk og økosystemer under vann. Lurven kan deretter ta over leveområdene til artene den fortrenger, og er en viktig indikator på store miljøutfordringer under vann. Den utgjør et stort problem i Oslofjorden.

Kilde: Miljødirektoratet

Hva er farlig med nitrogen og fosfor?

Næringsstoffene nitrogen og fosfor kommer fra gjødsel i landbruket, avløp og industri. Stoffene skylles ut i fjorden under regnvær, og gir næring til alger som vokser opp om våren og sommeren.

Når algene dør, faller de til bunnen, og vannet bruker opp oksygenet for å bryte ned de døde algene. Slik tømmes fjorden for oksygen. Problemet forsterkes ved økende temperaturer (klimaendringer), fordi oksygenet brukes opp raskere i varmere vann, og fordi varmere vann ikke klarer å holde på så mye oksygen som kaldt vann.

Kilde: Den danske Miljøstyrelsen

Hva er problemet med Oslofjorden?

Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden peker på tre hoved- årsaker til den negative utviklingen:

  • Forurensing fra landbruk, avløp og industri, med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor, samt ulike miljøgifter.
  • Langvarig overfiske, med blant annet bunntråling som ødelegger for livet på havbunnen.
  • Bygging i strandnære områder, som stenger allmennheten ute fra friluftsliv og gir økt belastning på økosystemene.

Kilde: Tilstandsrapport for Oslofjorden,2024

Powered by Labrador CMS