Annonse

Leder

Konturene av et grått skifte

Energidebatten trenger en sporveksler. Langt mer oppmerksomhet må vies løsninger som gir ordet «bærekraft» reelt innhold.

Publisert

Det koker i Kraft-Norge. Vinterens havarerte regjeringsekteskap mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet er trolig bare en forsmak på det vi har i vente. Krangelen om norsk kraftpolitikk og energisamarbeidet med Europa splitter Stortinget, og vil prege det offentlige ordskiftet også i tida framover.

«Kraftsaken» innehar et vell av interessemotsetninger og høyst ulike virkelighetsoppfatninger, enten det handler om hvor mye kraftbehovet vil øke i årene framover, hvordan vi skal produsere kraften som trengs eller hvor tett integrert energisamarbeidet med EU skal være.

I dag produserer Norge om lag 150 TWh kraft årlig, mens forbruket ligger på ca. 135 TWh. Vi har altså et kraftoverskudd på rundt 15 TWh. Kalkylene spriker når det gjelder framtidig kraftbehov, men om vi legger beregningene til Norges vassdrags- og energidepartement (NVE) til grunn, vil det øke med 57 TWh fram til 2050.

Fortsatt utbygging av landbasert vindkraft blir regnet som en viktig del av det grønne skiftet. Vindkrafta står nå for ca. 15 TWh i et normalår. Potensialet i vårt langstrakte kyst- og fjelland er imidlertid mye større.

Jakt & Fiske har sett nærmere på hvordan Norge vil se ut dersom alle kjente utbyggingsplaner (og ønsker) blir realisert. Det viste seg alt annet enn enkelt å få en god oversikt. Samtidig er den landbaserte vindkraftutbyggingen (i likhet med havvind) preget av stor usikkerhet.

Etter massiv kritikk fra norske utkantkommuner, valgte som kjent Solberg-regjeringen i 2019 å skrote NVS forslag til nasjonal rammeplan til vindkraft på land, og i 2023 ble kommunene gitt vetorett i vindkraftspørsmål. Begge deler bidro til en kraftig oppbremsing av vindkraftprosjekter, men nå presser stadig flere mektige samfunnsaktører på for videre utbygging, mens vertskommuner lokkes med mer klingende mynt i kassa.

Vi har besøkt Årdal i Vestland, som er ett av flere steder hvor lokalbefolkningen har begynt å merke presset. Da den regionale planen for fornybar energi ble behandlet for to år siden, vendte kommunestyre tommelen ned. Men etter at krefter i kommunen fikk hjørnesteinsbedriften Hydro med på laget, har den politiske vinden begynt å snu. Dersom vindkraftplanene skulle bli en realitet, vil det utgjøre en åpenbar trussel for villreinen i Lærdal-Ådal villreinområde. Årdal JFF har engasjert seg tungt i saken, og reist felles front sammen med blant annet villreinutvalget og Naturvernforbundet i Indre Sogn.

De opplever den samme utfordringen som synes å ri landet som en mare når det kommer til behandling av arealsaker: Lokalpolitikere med manglende kunnskap, uten evne til å se det store bildet.

Selv om en god del kommuner til nå har håndtert vindkraftspørsmål på en måte som har gagnet norsk natur, viser Årdal-saken at det ikke nødvendigvis skal så mye til før verdifulle naturområder villig ofres til fordel for industriutvikling, lovnader om arbeidsplasser og et styrket kommunebudsjett.

Det gjør ikke saken bedre at stortingsflertallet startet det nye åre med å vedta en dvask og lite ambisiøs naturmelding, samt åpnet for muligheten til å bygge ut kraft i vernede vassdrag. «Samfunnsnytte» skal være det rådende prinsipp, dermed beredes grunnen for enda mer nedbygging.

Energidebatten trenger en sporveksler. Langt mer oppmerksomhet må vies løsninger som gir ordet «bærekraft» reelt innhold. Vi må ta innover oss at naturkrisen utgjør en like stor utfordring som klimakrisen, og ikke er noe vi kan løse ved neste korsvei. I en tid der nær en fjerdedel av Norges arter og halvparten av våre naturtyper står i fare for utryddelse, vil en ytterligere industrialisering av naturarealer være svært uklokt. Ikke minst når vi vet at årsaken i mer enn 90 prosent av tilfellene skyldes nedbygging og forringelse av natur. Et skifte som ikke tar hensyn til dette, vil bli mer grått enn grønt.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS