Annonse

Skråblikk

Scener fra et ekteskap

... om terrorbalanse, hobbyherming, Facebook-boikott, likestilling og kunsten å velge partner.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

En kvinnelig bekjent ble tidlig skilt. Gubben ble etter få år mektig lei av å tilbringe sommerferien i en trang campinghytte, fri for enhver luksus, i et vått trøndersk dalføre.

Fiskeinteressen til frustrert gubbe var ikke-eksisterende. Å selge inn gleden ved å tilbringe de fleste av døgnets timer med kaldt smeltevann til skrittet, var et dødfødt prosjekt. At laksefiske som regel ga mager uttelling, gjorde ikke saken bedre.

Uten vilje til kompromisser av noe slag, var ekteskapet dømt til havari. Det var kun et spørsmål om tid. Fluer skal også bindes, i et meningsløst antall, på bekostning av det meste annet på hjemmebane, utenfor sesong. Det burde vært trykket en advarsel på fiskekortet: Denne aktiviteten er sterkt vanedannende, og kan medføre opprivende samlivsbrudd.

Bitt av laksefiskebasillen, må parolen bli at du må finne en partner som deler din lidenskap. Løsningen for de fleste par er vilje til konsensus å kunne leve med. Den reineste Hurdal-plattformen.

Selv syntes fruen det var en strålende ide å legge bryllupsreisen til Namsen. Gubben også. Sosiologer beskriver dette som hobbyhermefasen i ferske kjærlighetsforhold. Partneren later som, for å styrke båndene til den utvalgte. Og strategien virker. Først et par år seinere kommer det på bordet at grinete gubbe ikke syntes det hadde vært spesielt romantiske hvetebrødsdager i lag med en gjeng hardt angrepet av laksefeber.

Frua tok poenget mens det fortsatt var glød i bålet. Men å ligge på solseng på en gresk øy når det er laksesesong, blir feil. Veldig feil. Å befinne seg et annet sted enn i en norsk lakseelv i juni og juli, fortoner seg fullstendig meningsløst. For å døyve smerten bestiller frustrert frue nok en paraplydrink og trekker inn i skyggen med den siste krimmen til Karin Fossum. Å lese lakselitteratur i en slik setting er ensbetydende med kraftig abstinens. Facebook og Instagram må også boikottes. Bilder av smilende venninner med glinsende atlanterhavssølv i hendene, hadde ikke vært å holde ut.

Verden går framover, men ikke nødvendigvis fort. Først i 1913 fikk kvinner alminnelig stemmerett i Norge. Gjennom 1900-tallet har kvinner gått til topps i politikk og sport: Gro Harlem Brundtland, Grete Waitz – ikke uten kamp og bitre tårer.

På 1970-tallet var det ingen jenter som spilte fotball. De som kranglet seg med for å spille med gutta, ble sett på som sjeldne (og litt skumle) planter. I dag er fotball den kvinneidretten med størst utbredelse globalt, med titalls millioner utøvere. Ada Hegerberg er superstar.

Hva har disse barrierebrytende kvinner med laksefiske å gjøre? Mer enn du reint umiddelbart tenker over. Laksefiske (og jakt) er fortsatt mannsdominerte aktiviteter, men er samtidig en arena hvor kvinner har gjort kvantesprang i løpet i løpet av en generasjon.

I laksedalene møter du kvinner med lidenskap til sporten, kunnskap og ferdigheter, som ikke står tilbake for mannlige utøvere.

Etter at sosiale medier for alvor skjøt fart tidlig på 2000-tallet, har kommunikasjon vært gjenstand for en revolusjon. Som flokkdyr danner vi grupper, noen av dem med tusener av medlemmer.

Mange av de ivrigste aktørene på disse sosiale plattformene er kvinner, utstyrt med actionkamera og twitterkonto, hvor fiskeopplevelser og fangst deles fortløpende.

For 200 000 år siden rettet Homo sapiens ryggen i Øst-Afrika og begynte å vandre nordover. Nyere forskning har vist at kvinner i steinalderen også var aktive fiskere, og klubbet og lystret laks på vei opp i elvene. Kanskje var de også de dyktigste jegerne og fiskerne, som hunnen er i resten av dyreriket?

Slike kvinnfolk bør naturligvis velge partner med omhu.

Powered by Labrador CMS