Kulturskatten Lindum

Av engelskhusene som ble bygget til britiske laksefiskere i siste halvdel av 1800-tallet, var Lakseslottet Lindum i Suldal ikke bare det største. Det rommer også en unik historie.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel. Informasjonen som fremkommer kan være utdatert.

Noen av husene britiske sportsfiskere fikk oppført ved våre fremste lakseelver i andre halvdel av 1800-tallet, var relativt nøkterne sommerhus, bygd i tømmer av lokale norske håndverkere. Andre ble påspandert utsmykninger og ruvet i landskapet. Blant disse er Lakseslottet Lindum, beliggende i de øvre deler av Suldalslågen i Rogaland, det i særklasse største og mest herskapelige huset bygd til en engelsk laksefisker. Huset står der fortsatt, og har en 136 år lang historie som rommer langt mer enn funksjonen det opprinnelig var tiltenkt.

Forvaltningsrevolusjon

Foranledningen var Walter E. Archer, engelskmannen som i 1883, etter mange og lange forhandlinger med trauste suldalsbønder, greide det kunststykke å få leid samtlige fiskeretter både i Suldalsvatnet, i hele elva og 30 kilometer utover i fjorden på en 40 års kontrakt. Målet til Archer var å omskape Suldalslågen fra et tradisjonelt næringsfiske med garn og kjerr, til en elv forbeholdt sportsfiske med stang. Arbeidet for å fremme og beskytte laksestammen, gjennom blant annet kultivering og fredningstid, ble en enorm suksess – og savner sidestykke i en norsk lakseelv.

Kjære leser!

For å lese denne artikkelen må du være innlogget som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund.