Hardfør hundreåring

– Jeg lurer på om Tromsø får en endelig avklaring om skytebane før jeg dør. Mora mi er 93 år, så hvis jeg skal leve like lenge som henne, har kommunen fortsatt noen år på seg, spøker Tove Andersson.

67-åringen er tidligere leder for Tromsø JFF, ivrig leirdueskytter og jakthundentusiast, og har vært i Tromsø Jeger- og Fiskerforening i flere tiår.

Hun trives i miljøet, og tilbringer gjerne ettermiddagene på skytebanen i Tromsdalen. Dette til tross for at foreningen har stått i konflikt med kommunen om et sted å skyte i alle årene hun har vært medlem.

På 60-tallet anla flere foreninger riflebane, leirdueanlegg og pistolbane her i Tromsdalen, men en kommunesammenslåing skapte et ønske om å samle all skyting på ett område.

I 1993 landet kommunen på at det ikke skulle være i Tromsdalen. Siden har ulike steder blitt utredet, med protester og hindringer på flere kanter. Kommunen har sikret inneværende års skytesesong, og vedtok i april å utrede etablering av en ny skytebane i Kjoselvdalen. Dette alternativet var ferdig utredet i 2019, men da falt forslaget i kommunestyret.

Når kommunestyret nå har besluttet å utrede Kjoselvdalen på nytt, vil det medføre nye høringsrunder og klagemuligheter, der Tromsø JFF frykter at poli- tikerne igjen vil gi etter for press fra interessegrupper, slik de skal ha gjort tidligere.

Møteplassen

Etter en lang periode med tvungen stenging, klarte foreningen til alt overmål å åpne leirduebanen igjen i fjor.
– Skytebane er første prioritet for å få nye medlemmer. Med en gang vi får åpnet banen, så kommer medlemmene! Det er en naturlig møteplass.

I røyken fra bålet sitter Øyvind Hilmarsen, som tok på seg ledervervet for tre år siden. Han har bakgrunn fra politikken, og kjenner også konflikten fra den andre siden. Håpet var at det kunne bidra til å få gjennomslag i kommunestyret.

– Men historien viser at kommunen ikke evner å ta en beslutning. Det er utfordrende å stå i denne konflikten. Jeg må si det som det er, det er tøft å være Tromsø JFF nå, sier han.

Nye jegere i gammelt terreng

På tross av vanskeligheter og årelang klagesang, myldrer det av liv på leirduebanen. Flere ferske jegere har tatt turen for å skyte noen serier, selv om anlegget har sett bedre tider. Banen bærer på alle måter preg av konflikten, og minner mest om en gjengrodd westernkulisse.

– Er dere klare? spør Tove. – Det gjelder å skyte når man kan!

Kristian Øvervoll og Oscar Myrvoll (17) er klare. De har nylig tatt jegerprøven, nå forbereder de seg til høstjakta.

– Tilbudet her er kjempebra. Skytebanen er bare en liten svipptur unna på sykkel, sier de før de tar på seg hørselvern og går mot standplassene.
Ungdommene håper at skytebanen får bli, og at foreningen dermed kan få anlegget til å skinne.

Jakt- og fiskeeldorado

– Jeg ble overrasket da Jakt & Fiske tidligere i år omtalte Kvaløya som en ørretperle. Det er nok noen brukbare vann der, men det er så utrolig mye annet bra fiske i Troms. Selv fisker jeg helst i Øvre Dividal nasjonalpark, der er det veldig fint både sommer og vinter, sier Sverre Martens.

Han er forfatteren bak foreningens jubileumsbok, og flyttet til Tromsø i 1978.

– Du kunne jakte rype og fiske hvor du ville. I Tromsøsundet kunne jeg få så mye torsk og sei jeg bare orket, men så begynte jeg å jakte også. Da ble det meningsløst å flytte tilbake til Oslo, mimrer han.

Han og Øystein Pettersen, som er primus motor for foreningens hytter, har møttes for å vise Jakt & Fiskes utsendte hvilke jakt- og fiskemuligheter foreningen har å by på.

Pettersen innvender at han faktisk har fått noen fine ørreter i noen småvann der på Kvaløya, som han nesten ikke tør nevne. Jaktterrenget, hvor TJFF disponerer jakt- og fiskerettigheter, strekker seg fra Kvaløya og nordover til Karlsøy, Skjervøy og Kvænangen, og ned til Nordreisa, Lyngen og Målselv. For øvrig samme område som tyskerne jaktet på motstandsmannen Jan Baalsrud.

– Jakt- og fiskemulighetene rundt Tromsø er fantastiske. Selv om det nå er fem-seks år siden det var noe toppår for rype- jakt, forteller han.

108 ryper på én dag

Vi møter Mathias Sandvik (34), som skal ta oss med i sin «speed- sjark», som han kaller RIB-en sin. Han tar fisket på alvor, og fyller kvota for fritidsfiskere hvert år. Når båten er lastet med 1200 kilo torsk, kan han nå fiskemottaket før de andre, selv om han har blitt lenger på fiskefeltet, ettersom fullastet «sjark» fint holder 40 knop.

Himmelen er skyfri, og havet er flatt der båten fyker av gårde. Den ene øya etter den andre glir forbi.

– Reinøya her har veldig gode rypebiotoper. På 80-tallet var det en kar som skjøt 108 ryper på én dag! Over 20 på en dag har ikke vært uvanlig, selv i nyere tid, men det er andre holdninger nå, forteller Øystein Pettersen.

– Der, på Ringvassøy, har foreningen disponert et fiskevann med ørret og røye siden 1949. Det har alltid vært et bra vann. Fiskekort kan man løse nesten overalt, det er kun noen få vann som grunneiere holder for seg selv, fortsetter Sverre Martens.

Fra utfisket til godt fiske

Foreningen startet tidlig med utsetting av fisk og har bidratt til å spre yngel over store deler av fylket. På 30-tallet var det temmelig utfisket i store deler av Troms.

– Vannene rundt Tromsø er i god balanse. Vi setter ikke ut noe mer nå. Det er heller en del vann som har behov for utfisking. Men mange grunneiere vil ikke bruke garn, fordi de husker gamledager, da disse vannene var helt tomme for fisk.

Store hytteeiere …

Første mål er Nord-Kvaløya. Foreningen kjøpte jaktterreng på denne utilgjengelige øya i 1964. Det fantes ingen hytte i Rype- paradiset, noe foreningen besluttet å bygge i 1990, dog ikke uten skepsis. Innvendingen var at hytta ville bli lite brukt.

– Det fikk de for så vidt rett i. Det er værhardt her, og adkomsten er ikke enkel. Hytta blir stort sett brukt tidlig i rypejakta, men da er det rift om å vinne loddtrekningen, forteller Øystein.

Den lille hytta ligger i ly blant buskene, på en slette mellom imponerende berg.

– Når rypene lettet nedover lia mot oss, skjøt vi dem ovenfra da de passerte, mimrer Sverre Martens.
I tillegg til Nord-Kvaløyhytta har foreningen fem andre hytter: Malangshytta, Elvestua, Molneshytta, Straumshytta og Jøvikstua. Foreninga har vært hytteeiere nesten fra starten.

All bygningsmassen krever stor dugnadsinnsats og mye penger hvert år.

– Hyttene er ikke noe som gir økonomisk tilskudd til foreningen. Men det er et kjempetilbud til medlemmene! Og andre! Og vi får jo medlemmer på dem også, for det skal ikke mange overnattingene til før det lønner seg å bli medlem, sier Øystein Pettersen.

Også europeiske gjester har oppdaget hyttetilbudet. Et italiensk par la bryllupsreisen sin til Molneshytta, mens en annen italiensk familie feiret jul og nyttår på Jøvikstua. Det sørget for rekord på årsomsetning det året.

TJFFs jubileumsbok vitner om at det har blitt avfyrt hagleskudd inne, og at kombinasjonen av våpen og alkohol har satt spor.
– Det drikkes jo hardt på disse hyttene iblant, kommenterer forfatteren av jubileumsboken tørt, mens hytteansvarlig Pettersen skyter inn:

– Jeg tror foreningen kan slå seg på brystet nå og si at vi har god skikk på hyttene.

Mathias’ RIB glir inn i Jøvika, til foreningens krongods. Jøvik- hytta ligger der i kveldssola, og tankene går til hamsunske beskrivelser fra Hamarøy i Pan.

– Da vi hadde vårdugnad her før, var det stegger overalt. Virkelig som i en hønsegård. Dessverre er det noen år siden nå, forteller han, og legger til at foreningen er ledende i regionen når det gjelder rypetaksering. Og de har lav terskel for å holde tilbake jaktkort i dårlige år, noe andre grunneiere tar etter.

En hundreåring har opplevd mye, og er verdt å lytte til.

Tromsø kommune har blitt forelagt kritikken som kommer frem i reportasjen. Kommunedirektøren sier han er klar over sakens lange historikk og de frustrasjonene skyttermiljøet i Tromsø har rundt dette, men opplever nå at samarbeidet mellom de ulike aktørene, inkludert TJFF om både kort- og langsiktige tiltak, er blitt svært godt.

Tromsø kommune ønsker å gratulere jubilanten TJFF med jubileet, da de er en viktig forening for kommunen.