Annonse
Unggutten Mathias Stiland har fått flying start som jeger, og er smittet av jaktfeber. Her i høyden på hjemmebane i Lindesnes. Å slippe til i rådyrjakta er imidlertid ikke enkelt.

Permanent jaktfeber

Du finner dem rundt om i det ganske land; ungdom med permanent jaktfeber. Møt Mathias Stiland (18) fra Mandal.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Øynene gnistrer, kroppen sitrer av spenning. Nei, vi snakker ikke om en engelsksetter i stand, men om 18- åringen Mathias Stiland fra Mandal i Agder.

Det er tidlig i november. Regnet siler i strie strømmer over sørlandske berg og knauser. To jaktlag fra to vald er akkurat ferdige med morgenens strategimøte om den nært forestående fellesjakta på rådyr i heia på Stiland i Lindesnes.

Jaktfeberen har herjet kroppen til Mathias helt siden beverjakta i april. I august fikk han knapt blund på øynene av jublende forventning foran bukkejakta.

– For meg er det adrenalinrushet når viltet åpenbarer seg og samholdet i jaktlaget som appellerer ved rådyrjakta. I tillegg er kjøttet en velsmakende bonus, forteller han energisk.

Les også: På post med fremtiden

Mathias har fulgt pappa Jan- Erik på jakt siden bæremeisstadiet. Han startet opplæringsjakta på småvilt som 14- åring med faren som læremester. To år seinere var storviltkarrieren i gang.

Imponerende viltbukett

Ungdommen vår jakter så mye han bare kan fra jaktstart på rådyrbukk 10. august og fram mot jul. Hver helg, på fridager og på kveldene så lenge det er skytelys.

Så langt viser fangstloggen hans ni bever, tre harer, fire rev, tre hjort, 16 rådyr, én elg og et knippe duer.

Med unntak av ei hjortekolle og et rådyr som falt i Telemark, er resten av viltbuketten sanket inn på heiene i Lindesnes.

– Jeg prioriterer heller å jakte enn å feire bursdag. Kom, nå setter vi oss på post!

Et par timer seinere får den to og et halvt år gamle wachtelen Mira, som er på dagsutlån fra Kjell Einar Reitan, godlukt på nesa. Losen klinger sikkert.

Nå er det ingen bombe at losdyra, som om litt vil passere posten til Mathias, viser seg å være hjort – ikke rådyr. De siste årene har nemlig hjortebestanden hatt en nærmest eksplosiv vekst i Agder.

Dyr på hold! Mathias siger ned i knestående, mens pappa Jan- Erik følger spent med.

Stille som et gravfølge

Jaktlagene har flere hjort igjen på kvota, men kolla med kalv som dukker opp som ånder i skogen tett på posten til Mathias produserer ingen skuddsjanse.

– Åh, det var nesten! Mathias er stinn av adrenalin.

Etter en rask omorganisering, sier vi farvel til ene jaktlaget, setter oss i bilene og koster langs kronglete bygdeveier til et tilstøtende terreng der vi fotfølger jegerne mot postene.

Grunneier og rådyrjeger Gjermund Handeland rensker halsen; forteller at det er planlagt ny E39 midt gjennom utmarka hans.

– Snart vil det spøke for jaktterrenget vårt, sukker han i striregnet.

Guide: Slik bedømmer du råbukkens alder

Stille som et gravfølge fortsetter vi mot postene. Jan -Erik fryser brått til, registrerer intuitivt en kontur med litt annen farge på haugen 100 meter borte; ser at det er et rådyrhode.

Alt skjer lynraskt: Mathias klatrer opp på et skarv for å få oversikt, setter seg i knestående, legger i patroner, løfter Tikka-rifla til skuldra.

Uggen følelse

To rådyr spretter opp fra dagleie. Jan- Erik skriker høyt. Ett av rådyrene stopper, noe som gir Mathias det ørlille tidsvinduet han trenger. Avtrekkeren presses inn på utpust. Rådyret tegner for treff, men forsvinner bak haugen.

Mathias går til skuddplassen mens jegerne postere rundt som sikring. Han finner litt blod og beinrester, men hvor er dyret?

Mathias får en uggen følelse. Han ble blendet av munningsflammen og så ikke skuddreaksjonen i dyret. Kan det likevel være skadeskutt?

– Pappa, kan du komme med hunden?

Mira settes på sporet, søker ti meter og finner dyret dødskutt i en myrdump omkranset av brakebusk. Uten bruk av hund, ville råbukken vært umulig å finne.

Thomas hikster lettet med gnistrende øyne:

Rådyr nummer sju for sesongen for Mathias Stiland (18), og totalt 17 siden 2018!

For en følelse

– Dette er mitt sjuende rådyr i høst, og typisk nok ble det felt med god hjelp fra pappa.

Jan- Erik Stiland smiler fornøyd og framhever Mathias som en veldig tålmodig jeger med gode skytteregenskaper.

– En god skytter blir nødvendigvis ikke en god jeger, men du må være en god skytter for å bli en god jeger, understreker han.

Jakttradisjonene i familien Stiland er de lange linjer, slik det har vært i generasjoner. Dette er første sesongen Mathias har lov å jakte selvstendig. Dermed har pappa fått en litt annen rolle.

Guide: Slik jakter du rådyr med hagle

– Jeg jakter ikke like mye som tidligere, men å tilrettelegge for Mathias er vel så moro som å skyte selv.

Små jaktteiger

Jan- Erik forteller at det kystnære Lindesnes- området er kjennetegnet av mange små eiendommer og teiger. Foruten kortdrivende hunder av ulike raser, består jaktlagene gjerne av to til sju jegere som benytter seg av faste poster.

– Kulturlandskapet i Lindesnes er som skapt for rådyr med gode habitat og milde, snøfattige vintrer. At noen grunneiere ikke ønsker rådyrjakt på sin teig, kan skape utfordringer hvis losen skulle dra langt av sted. Kortdrivende raser er derfor å foretrekke, sier han.

Morgenen derpå skal jakta foregå på heia i Løland. Det er første gang jaktlaget besøker heia, men terrenget har svært godt rykte. Så langt i høst er det felt sju rådyr på denne heia.

Suveren viltfinner

I dag har wachtel- eier Kjell Einar Reitan anledning å delta. Han benytter anledningen til å skryte av rasen, som ifølge mannen kjennetegnes av korte driv og fremragende viltfinnerevne.

– Wachtelen finner både fugle- og pelsvilt og fungerer godt i terreng med stor rådyrtetthet. Der det er lavere rådyrtetthet, vil det imidlertid være mer hensiktsmessig å bruke hunder med større søk. Jeg hadde forresten en drever tidligere, men da ble søket for stort med lange loser.

Guide: Slik lykkes du med bukkejakta

To drev seinere må jaktlaget erkjenne at rådyrene synes som blåst. Jan- Erik har en plausibel forklaring på det inntrufne.

Opp i høyden?

– Rådyrene flytter ofte på seg når det blir værskifte. I går var det høljregn. I dag skinner sola. Kanskje dyra har trukket høyere i terrenget for å ligge på dagleie i sola?

Utpå ettermiddagen bestemmes det at den vesle heia på Tryland skal avlegges en visitt. Trumfkortet. Morgen og kveld bruker rådyrene heia som en motorvei over til en fristende kålåker.

Selv om dagens siste drev viser seg å munne ut i det store intet, er Mathias Stiland like energisk som ved jaktstart.

– Det går fint an å jakte uten å se rådyr, selv i Lindesnes. Men i morgen blir det dyr!

Tettheten av rådyr er upåklagelig i Lindesnes, landets sørligste kommune.

Feller 700 rådyr årlig

Lindesnes kommune består av de tidligere kommunene Mandal, Marnadal og Lindesnes. Landbruksrådgiver Arnar Christian Aas forteller at et mildt kystklima med skog inntil de mange og små innmarkene. Det skaper gode skjul- og beitevilkår for rådyrene.

– Jakta er organisert i storvald med kvotefri jakt. Avskytningen i kommunen ligger på rundt 700 rådyr i året. Utfordringen er jakt i randsonen mot Mandal, som er et populært turområde.

Aas påpeker at rådyrpåkjørsler nært sentrum var et økende problem i fjor. Kommunen har derfor henstilt valdene rundt byen om å ta ut flere rådyr.

– Kommunen strekker seg fra kyst til fjell. I de indre og høyereliggende områdene, skaper snørike vintrer utfordringer for rådyrene.

Trangt nåløye

Tilgang til rådyrjakt lengst sør i landet er et trangt nåløye, selv om rådyrbestanden er upåklagelig. Årsaken er at Agder preges av svært mange grunneiere, med små jaktteiger, Lindesnes intet unntak.

– Vi har forsøkt å få fatt i eget rådyrterreng i mange år og prøver fremdeles, men prisnivået ekskluderer oss. Opplæringsjakt er det eneste vi kan tilby, sier Steinar Djuvik Haaland, leder i Lindesnes JFF.

Lokale jegere flest har imidlertid tilgang på rådyrjakt. Tilreisende jegere må derimot ha bekjente lokalt, om man skal gjøre seg noe håp om å slippe til.

Powered by Labrador CMS