Dårlig elgtelling:
– Skyter vi mer nå, går det mot utryddelse
Etter å ha telt fattige 13 elg i 52 000 mål skog, vil ikke Tvedestrand viltlag følge anbefaling om å redusere elgbestanden – og peker på flåttbårne sykdommer som forklaring på sviktende elgstamme.
– Jeg visste at det var dårlig, men at det var så dårlig, hadde jeg ikke trodd. Dessuten er det oppsiktsvekkende at mengden hjort er så stor.
Dette sier representant for Tvedestrand viltlag, Conrad Guttormsen, etter at laget har gjennomført dronetaksering av et areal på 52 000 mål i kystsonen i Agder.
På slutten av 80-tallet ble det ifølge Guttormsen tatt ut 55-60 dyr årlig i samme område, som han mener egner seg svært godt for arten. Han anslår at det nå kun er seks-sju prosent tilbake av bestanden fra den gang, og at det på store areal ikke lenger finnes dyr.
Hjort er det derimot bra med. Hele 96 dyr ble funnet med dronetellingen.
Avviser beiteutfordringer
– Forskere ved NIBIO peker i en ny rapport på at elgen ved dårlig beite kan svekkes i flere generasjoner?
– At det skal være problemer med beitet, har skurret i våre ører i lang tid. I takseringsområdet drives det aktivt skogbruk med mye rik skog, sier Guttormsen.
Han viser også til at det i toppårene på 80-90-tallet ble sprøytet systematisk i skogen for å fjerne løvoppslag. Dette gjøres ikke lenger.
Vil ikke skyte mer ned
Representanten for Tvedestrand viltlag mener at verken beitegrunnlag eller varmere klima kan forklare elgkrakket, men peker på flåttbårne sykdommer:
– Vi har varslet at elgen dør uten grunn i 25 år. Hardest rammet er kalvene, der en antar at 70 prosent dør før jakten starter, sier han.
Tvedestrand viltlag har derfor valgt å ikke følge anbefalingene fra Faun naturforvaltning og Agder fylkeskommune om fortsatt reduksjon av elgstammen.
– Den offentlige forvaltningen må ta inn over seg at hvis vi skyter mer nå, så kan det bety utryddelse av elgen i store områder, advarer lederen av viltlaget.
Høyt detaljnivå
Guttormsen mener elgtelling med drone gir en helt annen kvalitet på beregningsgrunnlaget enn den tradisjonelle «sett elg».
– Dronene har lang rekkevidde, det krysskannes, og det er lett å skille arter, alder og kjønn på hvert dyr. Vi kan også måle andel kalv og kondisjon på hvert enkelt dyr, sier han.
Det er Dyresøk Norge som har hatt oppdraget. Firmaet bruker profesjonell drone med både termisk kamera og dagslyskamera med zoom-funksjon. (Jakt & Fiske har sett videoer fra tellingen, som bekrefter inntrykket av kvaliteten, journ anm).
– For tidlig å si
Rådgiver Katrine Skajaa Gunnarsli i Agder fylkeskommune forteller at det er gjort avtale med Tvedestrand viltlag om å se nærmere på dataene fra dronetellingen.
– Det er imidlertid for tidlig å si om dette kan være et supplement til dagens metoder for bestandsberegninger for elg og hjort, sier hun i en kommentar til Jakt & Fiske.
