På post med framtida

Det er en fascinerende post vi befinner oss på. I lyngen ved siden av ligger sju måneder gamle Anders og biter på en GPS-mottaker. Ved siden av ham sitter pappa Arve Hovland (27) og smiler. Nurket synes den oransje dingsen er svært spennende.

At han snart skal oppleve to rifleskudd på én meters hold, er han lykkelig uvitende om. Det er også far sjøl. Ting skal skje rasende fort. Men stopp litt: Hva gjør en baby på jakt, og hvordan kan en pappa forholde seg fullstendig laid back til potensielle bleieskift, gråt og spolerte skuddsjanser?

Tenke kreativt

Hadde du besøkt et hvilket som helst norsk storviltlag for fem, 10 eller 50 år siden, ville sjansen for å befinne deg i en slik situasjon vært lik null. Men tidene forandrer seg; jegerstanden også. Ting handler kanskje mindre om jeg, og litt mer om vi. Slik er det i alle fall for familien Odden/ Hovland på Flosta i Arendal. For hva gjør et kjærestepar der begge er lidenskapelige jegere, og man får barn sammen?

Alternativ A: Den ene bare stikker av den 10. september.

Alternativ B: Man kan krangle om det.

Alternativ 3: Man kan ta grynet på armen og tenke så kreativt og positivt som mulig.

Bekymringsløs

Lille Anders er ikke en tålmodig fyr. Han vil være med på leken, selvfølgelig. Derfor gnager han litt på Garmin´en, plukker på røsslyngen – og ser etter hvert litt utålmodig ut. Pappa ser ikke ut til å bekymre seg det minste over dette. Han løfter Anders opp på skuldrene, slik at han kan speide litt rundt seg.

Vår post er altså verken lydløs eller urørlig. Så når losen begynner å klinge fra to av rådyrlagets hunder samtidig, og den ene kun 60–70 meter unna, begynner undertegnede å fundere på hvordan dette skal gå. Pappa Arve forbereder seg ved å legge lille Anders ned i lyngen igjen, og utstyrer ham med et par øreklokker.

Like blid

Arve snur seg brått, i motsatt retning av losen, griper rifla, kaster seg ned og tar anlegg. Kula flyr mot en råbukk på rundt 100 meters hold. Nytt ladegrep. Bukken bykser 20 meter i vår retning og stopper på nytt. Der får han et dødelig skudd og går i bakken.

Lillegutt ligger fortsatt i lyngen, og ser såre fornøyd ut. Og enda mer fornøyd skal han bli når han får se bukken. Aner vi en jegersjel?

Ville vise kritikerne

Denne reportasjen skulle egentlig handle om mamma Maja Odden (23). Arendals-jenta er lidenskapelig storviltjeger, med nesten 100 000 følgere (!) på Instagram, og er en av profilene i NJFFs nye ambassadør-team. (Se også undersak.)

Men da Jakt & Fiskes utsendte ankom Sørlandet, ble det fort klart at dette handlet om en hel liten jaktfamilie. Ikke minst det å ha med baby på jakt. Anders sitter i bæremeisen fra første drev, og veksler mellom mamma og pappa utover dagen, så lenge det holder.

For Maja er det uansett ikke noe alternativ. Fra å jakte to til fire dager i uka, hele høsten 2019, var hun fast bestemt på at det ikke skulle bli noe bråstopp da babyen kom, våren 2020.

– Før Anders ble født, var det mange som sa: «Det kommer aldri til å gå an å ha med baby på jakt. Bare vent og se!» De hadde unger selv, og visste liksom hva de snakket om. Men jeg fikk bare lyst til å vise dem, ler Maja.

Stahet og viljestyrke

I dag innrømmer Arendals-jenta at det er mer krevende med baby på jakt enn hun så for seg. Man må bl.a. ha med seg ganske mye utstyr: bleier, hørselvern, mat, klær og leker. Men det er faktisk mulig – på barnets premisser.

For familien er det en stor fordel at jakta foregår i nærområdet. Øya Flosta, drøye mila øst for Arendal by, er det rene rådyrparadiset. Postene ligger ofte nært vei, og bestemor bor bare noen hundre meter unna bålplassen.

– Hvis Anders blir sliten eller lei, så kan mamma ha ham i et par timer, forteller hun.

– Opplegget krever litt viljestyrke?

– Ja, og hvis gode venner skulle beskrevet meg med tre ord, så ville nok «sta» vært et av dem, humrer hun.

Piper i bæremeisen

Vi spoler tilbake til morgenkvisten, og dagens første drev. Dette foregår klokka åtte, og det er ennå et par timer til råbukken går i bakken. Vi har hengt oss på Maja som bærer Anders i bæremeisen, på vei til en post i kystlandskapet.

Maja setter seg i lyngen i løvskogen, med Anders ved siden av seg. Lillegutt er lys våken, og nysgjerrig på det meste. Det går ikke mange minuttene før losen går. Det er den ene av lagets dachser, som stadig kommer nærmere. Maja trer øreklokkene på Anders, og reiser seg med hagla. Her kan dukke opp dyr hvert øyeblikk. Da begynner Anders å pipe i bæremeisen.

Prøve og feile

Hvordan redde situasjonen? Maja tar bæremeisen på ryggen, og begynner å gynge på kroppen mens hun speider etter mulige dyr.

Losen snur, og situasjonen roer seg. Det er mulig losdyra – geit med killing – fikk vær av oss. Ingen skade skjedd, laget hadde uansett bestemt seg for at det skulle felles bukk i dag …

Denne situasjonen illustrerer godt hvordan det kan være med baby på jakt: 1) Du må være innstilt på å miste noen sjanser. Jakta vil være annerledes enn før. 2) Du må tenke kreativt, og sette barnet først. 3) Jakt med baby er mulig!

Det er selvfølgelig en stor fordel er at begge foreldrene er ivrige jegere og like innstilt på ha Anders med på post.

– Vi er på ingen måte utlærte i dette; vi prøver og feiler så langt det går, sier Maja.

Elg i drevet

Etter lunsj er det tid for dagens tredje drev. Lille Anders har vært med både mamma og pappa på post. Nå skal han være et par timer hos bestemor. Vi går i følge med Maja, hennes far Tore, og familiens dachs Aiko. Ved et stort hogstfelt skiller vi lag.

Vi går til en liten åsrygg, der Maja slipper Aiko. Vi ha trolig støkket dyr på hogstfeltet, for Aiko går rett i uttak 50 meter unna posten.

– Her er det mulighet for elg også, hvisker Maja.

Det er ingen tvil om at Flosta er viltrikt. Det meldes om sett rådyr fra alle kanter.

Brått knaker det i kvist – den umiskjennelige lyden av elg. Og like etter dukker det opp et enslig hunndyr 100 meter unna. Hun åpenbarer seg fint, og er på vei rett mot oss.

Men er det kvige eller ku? Det er kun det første som kan felles, og Maja synes bedømmingen er krevende: over eller under 140 kg? Elghodet er ser både langt og lyst ut. Kua kommer inn på 20 meter, gir Maja god mulighet for å trene på aldersvurdering – og en fin skuddsjanse. Men Maja velger å la henne gå, for sikkerhets skyld.

Skal representere NJFF

Maja Odden er den ene av seks nye NJFF-ambassadører fra 2021.

– Det var veldig gøy at NJFF tenkte på meg. Hovedmålet er at jeg skal fremme jakt på en positiv måte, og NJFF skal være en del av dette, sier hun.

Instagram skal fortsatt være Majas hovedkanal, med kontoen @maja_odden.

Den nye ambassadøren håper å framstille jakta på en måte som både respekterer viltet, våpenbruk, og at ikke alle har det samme synet på jakt.

– Følger det mye sponsing med Instagram-kontoen?

– Nei, ikke for min del. Jeg ønsker ikke å fungere en reklamekanal, og takker nei til tilbud hver eneste uke. Nå representerer jeg bare noen få, slik som Devold og NJFF, som har produkter og verdier som jeg står for. Tidligere hadde jeg også avtale med Zeiss, men valgte å avslutte. Ikke fordi jeg ikke liker Zeiss – tvert imot – jeg bruker fremdeles merket. Men jeg ønsker ikke at folk skal tro at jeg bare driver en Instagram-konto for å motta billig utstyr, sier Maja Odden.

Vi vil presentere alle NJFFs nye ambassadører på jaktogfiske.njff.no og i neste utgave av bladet. Følg med!