Slik får du jakt der du bor

Hvordan få jakt som ny eller nyinnflyttet jeger? Her er ti tips fra NJFF-ambassadør Simon Åsheim.
04. april 2022

– Å svarte!

En orrhane tar til vingene fra veikanten, og suser i pen bue foran oss. Dagens fjerde oppflukt, og klart beste skuddsjanse. Men hagla henger på skuldra idet vi straks er tilbake i bilen.

Dessuten er vi midt i et intervju. Vi har møtt Simon Åsheim (29) for å snakke om et aktuelt tema: Hvordan finne jakt som ny eller nyinnflyttet jeger? Rundt 10 000 mennesker tar jegerprøven hvert år. Statistikken viser at mange av dem aldri praktiserer som jegere. Det er også mange nordmenn som flytter bosted.

Hva gjør du som jeger hvis du står helt uten nettverk i området?


Simon Åsheim er en allsidig jeger og fisker og en av NJFFs offisielle ambassadører. Fordi han har flyttet bosted en rekke ganger, har han fått erfaring i hvordan skaffe seg jakt på nytt sted.

Slik går du fram

Simon Åsheim (28) er fra Sørfold i Nordland, men nå bosatt på Evenstad i Østerdalen. Som tidligere ansatt i Forsvaret er det blitt mange nye boplasser. Åsheim har flyttet sju ganger på 11 år – og hver gang har han måttet starte med blanke ark. Men det har alltid blitt muligheter for både jakt og fiske – takket være at nordlendingen har vært bevisst på hvordan gå fram.

Her er tipsene til hvordan du kan få til det samme.

1. Meld deg inn i jeger og fisk

Dette er den naturlige starten for mange jegere. Hvis det finnes en forening i området som er åpen for alle, så er det bare å melde seg inn. Her kan du sjekke om foreningen disponerer jakt- eller fisketilbud. Dette gjør du enkelt via njff.no. Er du medlem i en annen forening fra før, så kan du opprette sidemedlemskap i en ny forening. Logg deg inn på «Min side», og klikk deretter «tilleggsmedlemskap».

2. Sjekk Inatur

Inatur er den viktigste portalen for salg av jakt, fiske og hytter i Norge, og et «selvsagt» møtepunkt for de fleste jegere. Det er likevel ikke alltid at du finner jakttilbud i det området du faktisk ønsker å jakte.

– Et eksempel er at det kan være dårligere tilbud for utenbygdsboende, f.eks. på statsallmenning, sier Simon.

3. Møt på skytebanen – ofte

Skytebanen er møteplassen for ivrige jegere. Kommer du hit, har du alle muligheter til å bli en del av miljøet.

– Akkurat dette kan ta litt tid, men i mellomtida får du jo veldig god skytetrening, og det er ingen ulempe. Det du er i ferd med å gjøre nå, er å bygge relasjoner, sier Simon Åsheim.

Guide: Dette koster småviltjakta

Han påpeker at det ikke holder å dukke opp én gang og håpe på napp – du må komme jevnlig.

Det skjer gjerne ikke så mye i starten, og det å spørre om hvor du kan jakte er ikke det første du gjør.

– Suksessen ligger i å bruke tid, og å være til stede der jegere treffes. Etter hvert blir du en del av praten, sier Simon, og legger til:

– Hvis det er andre aktiviteter i foreningen, som kurs og introjakter, så meld deg på det også. Det er ofte de samme menneskene som går igjen, forklarer han.


Møt på skytebanen – det er der du treffer de interessante menneskene.

4. Spør om hva du kan bidra med.

Nå kommer et av de beste «triksene» i verktøykassa: Alle jeger- og fiskerforeninger trenger dugnadshjelp. Klart det letteste er å snike seg unna med så lite som mulig. Men hvis du er lur, tenker du motsatt. Er du villig til å bidra, vil du også få betalt!

– Det kan handle om driften av skytebanen eller andre ting foreningen driver med, sier Simon. Da han selv var ny i Målselv JFF, var det først i ettertid at han forsto hvor lurt det var å involvere seg:

– Initiativet resulterte i at jeg ble innlemmet i vaktlista på leirduebanen, salg av duer og ammunisjon, forteller han.

Etter hvert fikk Simon ansvar for å sette opp vaktlister og drive vedlikehold. Han ble leder av haglutvalget, og fikk plass i styret. Underveis fikk han stadig flere tips om jakt og fiske i området. Og da høsten kom, fikk han spørsmål fra foreningslederen om å bli med i elgjaktlaget.


– Suksessen ligger i å bruke tid, og å være til stede der jegere treffes. (Illustrasjonsfoto.)

5. Vis deg som et godt eksempel

Det er stor forskjell på hvordan folk opptrer sammen med andre. Den ene tenker mest på seg selv, mens den andre tar ansvar, ønsker samarbeid, og er til å stole på. Er du av den siste typen, kan du komme inn i varmen!

– Mitt tips er at du er ydmyk, høflig, og viser ønske om å bidra. By på deg selv, og vis at sikker våpenbehandling sitter i ryggmargen, påpeker Simon.

Det ble tre år i Målselv for Simon Åsheim, hvorav to år som medlem i et elgjaktlag.

– Jeg skjøt faktisk en sekstakker i dette jaktlaget, smiler han.


Hvordan finne grunneieren? Bruk kartmetoden!

6. Slik finner du grunneieren

Nå skal vi over på «jakta på grunneieren». Sett at du er ute etter forskjellig småviltjakt, som ikke nødvendigvis tilbys på markedet. Dette kan være rev, kråke, duer, ender eller gjess. Da kan du bruke «kartmetoden». Som uansett er kjekk å kunne for alle som lurer på hvem som er grunneier i et område.

  • Klikk seeiendom.no.
  • Under søkefeltet står det: «Vil du heller finne en eiendom i kartet»? Klikk på norgeskart.no.
  • Nå kan du begynne å lete etter passende områder/ biotoper på kartet, som passer til den arten du vil jakte. Zoom deg inn på lokaliteten og klikk i kartet.
  • Nå kommer det opp en rød nål, og en hvit boks med flere valg, bl.a «Se eiendomsinformasjon».
  • Klikk på dette, og du vil få opp kommunenavn, gårds- og bruksnummer.
  • Nå kan det også være kjekt å få se eiendomsstørrelse og avgrensning, og om grunneieren eventuelt har flere teiger: Åpne et nytt vindu, og klikk deg inn på databasen Gårdskart: gardskart.nibio.no. Her vil du få opp et søkefelt.
  • Fyll inn kommune, gårds- og bruksnummer. Da vil du få opp oversikt over skog, dyrket mark, skog osv.
  • Gå tilbake til Norgeskart. Her klikker du på det grå feltet nederst i den hvite boksen: «Vis mer informasjon». Da kommer det opp som valg «Vis grunnboken». Her må du logge deg inn med Bank ID. Deretter vil du få opp grunnboksinformasjon, som også inneholder navnet på grunneieren.
  • I noen tilfeller vil du se at grunneier er Statskog, statsallmenning el.l. Da kan du eventuelt gå videre til Inatur for å se om det ligger kort ute til salgs.

Et av de beste tipsene for å finne jakt, er å bidra positivt i lokalmiljøet selv.

7. Gammeldags, men godt

Det er kanskje litt gammeldags å kjøre rundt og spørre grunneiere om jaktmuligheter. Samtidig er det en ypperlig anledning til å presentere deg selv. Grunneier liker å vite hvem man har med å gjøre.  

Guide: Ti gode grunner for å drive med harejakt

– Ja, det er tidkrevende, men samtidig en god metode. I Bardufoss startet jeg med kartmetoden. Deretter ringte jeg og spurte om å få jakte rev. Jeg presenterte meg høflig, fortalte at jeg var nylig innflyttet, hva jeg jobbet med, osv., forteller Simon. Han anslår at han fikk ja til å jakte i sju av 10 tilfeller.

8. Kaffekopp-metoden

Å bygge tillit hos grunneieren ­– f.eks over en kaffekopp – kan gi grunnlag for en mulighet for utvidelse av jakta neste sesong:

– La oss si at du har jaktet en sesong, og vist deg som en hyggelig og pålitelig person. Kanskje det er god bestand av rådyr eller skogsfugl i området. Da er muligheten god for at du kan få jakte på flere arter, tipser Simon Åsheim.

Han tror dessverre det er lettest, i alle fall i starten, å få tillatelse til å jakte uten hund.

9. Del noe – å få noe tilbake


Det er vanlig å holde «go´terrenget» for seg selv. Hva med å bryte med tradisjonen og dele med andre?

Som jeger er det vanlig å holde «go´terrenget» for seg selv. Hva med å bryte med tradisjonen? Hvis du har jaktkort et sted, kan du f. eks legge ut innlegg i ei Facebook-gruppe om at du gjerne kan ta med deg en gjestejeger. Å dele noe med andre kan fort resultere i at andre vil dele noe med deg!

10. Skaff deg hund

Det er ingen tvil om at det er vanskeligere å få innpass på hjorteviltjakt enn småviltjakt – særlig som ny eller nyinnflyttet jeger. En løsning kan være å skaffe seg elghund- eller en kortbeint, drivende hund.

Mange jaktlag er i beit for en god jakthund. Hvis du er villig til å ta jobben med å trene opp en hund til å bli en dyktig viltfinner, kan det være inngangsbilletten til fast plass i rådyr-, elg, eller hjortelaget!


Skaffer du deg jakthund, kan det gi innpass i et hjorteviltlag.

NJFFs ambassadører

Simon Åsheim er en av NJFF åtte ambassadører. Hans favoritter er støkkjakt og lokkejakt, men også sjøørret- og kveitefiske. Han er utdannet haglinstruktør og du finner ham på Instagram og YouTube under profilen/ kanalen: Jaktinord.

Les mer om NJFFs ambassadørene på vår hjemmeside jaktogfiske.njff.no: «Her er NJFFs nye ambassadører».

 

Siste fra Jakt

Den danske forskeren Jesper Madsen og kollegene har merket tusenvis av gjess. Foto: Jo Straube
Forskning:

Gåsbusters

Den danske forskeren Jesper Madsen har merket 5000 gjess. Arbeidet har vist seg matnyttig for både jegere og bønder i Norge og Danmark.
Det blir tidligere jaktstart på villrein på Hardangervidda sør for riskveg 7 de to neste årene. Illustrasjonsfoto: Simon Åsheim

Det blir utvidet jakttid for å bekjempe skrantesjuke

Høringsfristen er over og Miljødirektoratet har bestemt seg. Det blir tidligere jaktstart på villrein, elg og hjort for å hindre spredning av skrantesjuke.
 Svein Erik Lund, sekretær i Hardangervidda villreinområde, drømmer om store villreinflokker på Hardangervidda. Foto: Atle Skjelde
Portrettet:

Arealforkjemperen

– Arealforvaltning og menneskelig ferdsel er de største utfordringene for villreinen. Flere av turisthyttene på Hardangervidda bør stenges, sier Svein Erik Lund, sekretær i Hardangervidda villreinutval.

På forsiden nå