Slik finner du jaktlykken

Har du lagt merke til at enkelte jegere har en tendens til å felle betydelig mer enn andre? Også innen samme jaktlag. Hva skyldes det? Dyktighet, flaks eller selvtillit?

Mennesker har til alle tider søkt oppskriften på jakt- og fiskelykke. I stamme- og nomadesamfunn gjennomførte man magiske ritualer for å se hvor viltet befant seg, eller komme i kontakt med dyrets ånd.

Det moderne mennesket leter gjerne etter mer rasjonelle forklaringer: Bruker jegeren hund, eller sitter han på post? Hvor godt kjent er hun i terrenget? Handler det rett og slett om antall timer i skogen med børsa?

Vær konstant på jakt

Det er kveld på Steinesetra i Murudalen i Sel. Første elgjaktdag er unnagjort, uten at jaktgudene har stått laget bi.

Hva tenker heidølene om den enkelte jegers jaktlykke? Mange av lagsmedlemmene har jaktet sammen i flere tiår. Kjenner de seg igjen i påstanden om at enkelte feller betydelig mer enn andre? Det nikkes rundt bordet.

– De som feller mer enn andre er på jakt hele tida. De er årvåkne i det samme de går ut av bilen, sier jaktleder Ola Aaseng.

Ikke mist fokus

Jaktlederen får følge av Jonny Skogum, som har følgende historie:

– En gang fikk jeg utdelt en post jeg trodde var dårlig. På vei dit var jeg derfor ikke så nøye med å følge med. Men plutselig sto storoksen foran meg. Den glapp! humrer han.

Å ha fullt fokus er ofte ikke vanskelig i starten. Utfordringen blir større etter som timene går, når du er trøtt, kald og lei.

– Skal du ha sjansen til å felle dyr, må du holde ut. Husk at det fortsatt kan skje ting når drevet er over. Gå forsiktig av post, understreker Jonny.

– Ja, vi har faktisk eksempler på at det har kommet dyr mens vi har stått og slaktet, ler Ola.

Å være på hugget

Som fotograf har undertegnede sittet på post med et stort antall jegere opp gjennom åra. Det er ikke til å komme forbi: Jeger A kan sitte dørgende stille med begge hender om rifla. Ja, han sitter nærmest foroverlent på posten, time etter time. Hodet beveger han knapt.

Jeger B derimot, fikler med radio og GPS. Han reiser seg gjerne og strekker på beina, eller roter i sekken etter termos og matpakke.

Evne til fokus og konsentrasjon over tid er en viktig forutsetning for å lykkes på jakt.

Jakt eller kos?

Men folk er høyst forskjellige. For noen handler jakt om å kose seg, nyte stemningene og ha fri fra stress og mas. For andre handler jakt primært om å overliste viltet.

Kanskje vi kan snakke om «jaktlyst» ­like mye hos mennesker som hos hunder – at en av suksessfaktorene handler om hvor sterkt du faktisk ønsker å felle?

Vi kommer ikke utenom graden av dyktighet. Hvorvidt du har trent på det du skal gjøre – på skytebanen, i skogen og fjellet. Å være dus med våpenet sitt er en av disse egenskapene:

– Jeg tror de aller fleste storviltjegere kunne trent mer med rifla. Dette har nok bedret seg opp gjennom åra, men etter min mening er 30 treningsskudd for lite. Antallet burde vært det dobbelte eller tredobbelte, jevnt fordelt over flere måneder. Å skyte kun de obligatoriske skuddene, er ikke nok for å bli «dus» med rifla i alle de situasjonene som kan oppstå på jakt, påpeker Inge Hansen.

Les også: Slik blir du en postmester.

Mental styrke

Dyktighet handler også om å gjøre seg godt kjent i terrenget.

– Er du godt kjent, er det også større sannsynlighet for at du vet hvor dyra står, og hvilke fluktruter de bruker, sier Inge.

Men hva med de mentale egenskapene? En del situasjoner kan oppstå så fort at du kjenner deg usikker – både på reell skuddavstand, og om du rekker å avlevere et godt skudd før sjansen forsvinner. Da vil graden av selvtillit spille inn – evnen til å ta et valg i en stresset situasjon.

– Jeg tror definitivt selvtillit har betydning for hvorvidt du feller dyr. Har du ikke selvtillit, så tør du ikke bruke de mulighetene du får. Dette er akkurat som på fotballbanen, for en spiss handler det om å ta vare på sjansene sine, sier Inge Hansen.

Alder og personlighet

– Man må uansett ikke bli så høy på seg selv at man tar sjanser. Dét er en fin balansegang, skyter Eivind Sørbo inn.

– Ja, du må vite når du skal holde igjen. Hvis du tar unødige sjanser, har du ikke vært med på et ordentlig ettersøk, understreker jaktleder Ola Aaseng.

Hvor sterkt «driv» man har til å felle vilt, avhenger selvsagt av personlighet. Det finnes «vinnerskaller», og det finnes livsnytere. Det er heller ikke uvanlig at det kan oppstå konkurranse innad i et lag – særlig hvis flere sterke personligheter skal samarbeide.

– Her spiller nok alder inn. Når du blir eldre, så er det ikke så viktig å felle lenger, sier Jan Gunnar Reiremo.

– Ja, hvis du har felt 60 dyr, så er det ikke så om å gjøre å få skutt som da du var 25 år, legger Jonny Skogum til.

Ha trua ­til siste slutt

Jakt & Fiske får henge med «Nyseterlaget» gjennom to døgn i Murudalen. Det blir mange fine loser, men det blir likevel stadig «stang ut» for hundefører og postjegere.

Guide: Slik jakter du hjort på innmark

På ett av drevene slår vi følge med Odd Egil Kleiven på post. Aner vi en kar som har en tendens til å felle dyr? Odd Egil ser i alle fall ut til å være maksimalt konsentrert. Vi lytter til en los som kommer stadig nærmere. Den er bare så vidt utenfor synshold da losdyra vinkler og krysser grensa for jaktfeltet.

Det meldes over radioen at drevet er over. Odd Egil reiser seg:

– Det gjelder å være på hugget på post. Du må ikke sitte stille og sløve, men ha trua til siste slutt. Plutselig kan ting skje – veldig fort, blunker han.

Ut av det blå

Det er i det sjette drevet det skal skje: Jaktlykken kommer på besøk til Murudalen. Kanskje er det den norrøne guden Ull som kaster sine amuletter over terrenget. For noen ganger kan ting skje helt ut av det blå: En pen hjortebukk kommer inn i terrenget «bakfra» og rett i fanget på hundefører Jonny Skogum.

Flaks? Tilfeldigheter? Magi?