Annonse
En kald og oppgiret hund som går rett ut i søk, kan fort pådra seg skader. Her ser vi korthåret vorsteher NUCH Rypesteggens Alexandra i godt driv.

Hundetrening

Gjør hunden startklar – unngå skader

Med enkle grep kan du forhindre flere av de vanligste skadene på din firbeinte jaktkompis. – Ikke minst er minuttene før og etter jakt viktigere enn mange tror, sier rehabiliteringsterapeut Hanne Oksett.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

I løpet av de siste 10 -15 årene er det etablert et bredt tilbud av fysioterapi og rehabilitering for hunder rundt om i landet. Hanne Oksett driver PlussHund fysioterapi og rehabilitering i Drammen, og hun har merket seg at stadig flere i jakthundmiljøet benytter seg av tilbudet, ikke minst om høsten.

Samtidig er hun klar på at en god del av skadene som går igjen, kunne vært forhindret med enkle grep.

– Første bud er å sørge for at hunden har fått nødvendig trening før jakta. Men god trening handler ikke bare om kondisjon.

Stikkordet er variasjon. Muskulatur, bevegelighet og kontakt med hunden bør også inngå i programmet. Samtidig må treningen tilpasses rase og alder. Sykling, jogging med sele og strikk, svømming, apport, sportrening og agility-øvelser er en fin miks av aktiviteter, sier hun.

Det er viktig å studere hele hunden, ikke bare området hvor den har en eventuell skade. – Smerter ett sted, kan gjøre at den belaster andre muskler mer enn normalt, som igjen kan gi såkalte kompensatoriske skader, forklarer rehabiliteringsterapeut Hanne Oksett, som også er utdannet sykepleier.

Store påkjenninger
Men selv om du har gitt hunden et godt treningsgrunnlag, er det viktig å være bevisst på hva du gjør når jakta er i gang. Slippes den rett i søk etter å ha fått gire seg opp i bilen eller koia, øker faren for at det kan oppstå skader, understreker Oksett.

Skulderpartiet hos hardtgående og langbeinte jakthunder er særlig utsatt. Utfør massasje kun hvis det ikke er tegn til skade.

– Masse adrenalin i blodet kombinert med kald muskulatur og eksplosiv aktivitet, er et uheldig utgangspunkt. Spesielt langbeinte, hardtgående hunder er disponert for skader, og det er gjerne skuldrene det går hardest utover.

Oksett har fått anbrakt ei vorstehertispe på behandlingsbordet, og forklarer om muskelgrupper og ledd.

– Her, både på utsiden og innsiden av skuldrene, sitter det mye muskler. I løpet av en jaktdag blir de utsatt for store påkjenninger. Høyt adrenalinnivå vil ofte kamuflere en skade i det den oppstår, og i mange tilfeller oppdages den ikke før hunden har hvilt litt på kvelden, forklarer Oksett.

Lag gode rutiner
Terapeutens råd er å starte med det mentale, slik at man får ned nivået av adrenalin.

– Man må rett og slett få kontakt med hunden, og bruke noen minutter på å roe den ned, sier hun.

Neste skritt er oppvarming. Oksett anbefaler å gå med hunden i bånd det første kvarteret.

– Selv om man er utålmodig etter å komme i gang med jakta, bør man se på det som en nødvendig del av forberedelsene.

Når jaktdagen er over, eller man skal ha en lengre pause, er det viktig å legge best mulig til rette for restitusjon.

– Igjen bør man koble hunden, og la den gå ved fot det siste kvarteret. Slik hjelper man den å bli kvitt melkesyren i muskulaturen.

Deretter følger selvsagt mat og hvile før neste økt eller jaktdag. Tar man en god rast midt på dagen, følger man samme prosedyre etter pausen, som ved starten på morgenøkta.

Hun legger til at hunder som ikke er utstyrt med tykk pels, har god nytte av et varmedekken når de hviler utendørs, og når det er kjølig i hytta eller teltet på natta.

– Det handler ikke bare om å unngå å fryse, men også å beholde varmen i muskulaturen, påpeker hun.

Dachstispa Yatzy har en svakhet i ryggen, og går jevnlig til behandling.

Sjekk og massasje
Ved lengre pauser eller etter endt jaktdag, bør også grundig sjekk av hunden være obligatorisk, understreker Oksett. Hun mener jakthundene våre kan sammenliknes med toppidrettsutøvere; begge utsettes for ekstreme påkjenninger, og har ekstra behov for mat, hvile og forpleining gjennom sesongen, samtidig bør man være oppmerksom på tegn til skader.

– Sjekk den for kutt, og om den halter eller virker unormalt siv og støl når den beveger seg etter hvile. Det er viktig å undersøke hele hunden fra snute til hale. Skuldre, håndledd og overgangen fra siste ribbeinsbue til enderygg er typisk utsatte områder. Bruk begge hender, og kjenn etter om muskulaturen er lik på begge sider. Husk at varme punkter kan være tegn på en betennelsesreaksjon, forklarer Oksett.

Dersom man IKKE finner tegn til skade, anbefaler hun å avslutte med litt massasje.

– Det har mange positive effekter. Det bidrar til økt blodsirkulasjon, og O2 og næring transporteres raskere ut til muskulatur, bindevev og indre organer. Muskler og sener blir også mer elastiske, og hunden beveger seg lettere. Massasje stimulerer dessuten leddvæsken, noe som gjør at trykket på leddene minsker, forklarer hun.

Akutt behandling
Når det gjelder hunders opplevelse av smerte, er det like store individuelle forskjeller her, som hos mennesker, ifølge Oksett.

– Jakthundene våre har imidlertid en utrolig motivasjon for jobben de skal utføre. De gir alt for oss, noe som av og til kan gjøre det vanskelig å oppdage plager eller skader. Vi må derfor følge ekstra godt med, og ta eventuelle skadesymptomer på alvor. Oppstår det akutte smerter, bør man ikke vente med tiltak, råder hun.

– Akutt behandling kan være å kjøle ned, bruke trykkbandasje og gi smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter. Bruker man sunn fornuft, tror jeg de fleste hundeeiere også forstår når skaden er såpass alvorlig at man bør oppsøke veterinær. Om det skulle bli noen dagers avbrekk i jakta, til fordel for pleie og hvile, er det tross alt en rimelig pris å betale for å unngå at en skade får «sette seg» og bli kronisk, sier Oksett.

Det er viktig at tøyingen utføres riktig, og mange velger å ta et kurs for å lære seg teknikken.

Tøying

Også hundene våre kan ha god nytte av tøying, ifølge terapeut Hanne Oksett.
– Dette må gjøres regelmessig hvis det skal ha noen effekt. Man tøyer hunden etter aktivitet og nedtrapping. Muskulaturen må være varm, men ikke gjennomvarm. Som ved massasje, skal man heller ikke tøye på en skadet hund, samtidig er det viktig å følge med på hundens kroppsspråk og reaksjoner.

Med riktig oppfølging tror Anne-Mette Kirkemo tror 5 år gamle Yatzy har mange fine år i rådyrskogen foran seg.

– Naturlig med service og vedlikehold

Anne-Mette Kirkemo, som til daglig jobber som fylkessekretær i NJFF Buskerud, er blant dem som har god erfaring med fysioterapi på sine hunder. Hun har fem dachshunder i stallen. En av tispene i flokken, Yatzy, har en svakhet i ryggen, noe som krever litt ekstra oppfølging. Kirkemo forteller at behandlingen hos Oksett har gitt resultater.

– Som jakthundeier investerer man jo veldig mye i innkjøp, trening og opplæring. At man også koster på litt service og vedlikehold hos en terapeut, ser jeg som helt naturlig, sier hun.

En av kullsøsknene til Yatzy er operert for prolaps. Med riktig trening og behandling, ser Kirkemo likevel lyst på tispas framtid som jakthund.

– Etter noen få behandlingsrunder ser jeg tydelig bedring, og jeg har stor tro på at hun skal komme seg gjennom jaktkarrieren uten problemer, sier hun.

– Ikke så eksklusivt og spesielt

Et nettsøk på hund i kombinasjon med fysioterapi og rehabilitering, viser at tilbudet er enormt. Samtidig er det en kjensgjerning at nordmenn bruker stadig mer penger på hund og annet dyrehold.

– Hundefysioterapi- og rehabilitering blir ikke lenger sett på som eksklusivt og spesielt. Det er jo snakk om konvensjonell behandling, som i likhet med det meste annen behandling kommer fra humanmedisin. Skadene og plagene vi ser er jo høyst reelle. Mens det før var vanligere å ta med en pjusk hund bak låven og gi den ei kule, har man i dag muligheten til å behandle svært mye, sier Hanne Oksett, som understreker at hun og hennes kolleger i bransjen har et godt samarbeid med veterinærstanden.

Oksett gir laserbehandling ved blant annet nevrologiske skader, skader på muskler og sener, helning av vevskader og operasjonssår – og som smertelindring. Her får Anne-Mette Kirkemos eldste i dachshund-flokken, Dina, behandling etter en større operasjon.

Flest fuglehunder og småhunder
Av jakthundrasene ser Oksett en klar tendens til at det flest fuglehunder og småhunder som havner på behandlingsbordet.

– Jeg tror forklaringen på det er litt sammensatt. Dels handler det om eiernes innstilling til ulike behandlingsformer, og dels om rasetypiske utfordringer. Hvordan jakta utøves har selvsagt også stor betydning. Mange av de stående fuglehundrasene har ekstremt stor jaktlyst og mye eksplosivitet i kroppen. De går gjerne hardt og lenge, og muskler, sener og ledd får hard medfart.

– Når det gjelder småhunder, og da særlig chondrodystrofe raser, som dachs, drever og basset, hvor mutasjon gjør at lengdeveksten i beina stopper på et tidlig tidspunkt, er disse mer genetisk disponert for plager med blant annet rygg og bekken, enn f.eks. beagle, som er en naturlig liten rase, sier Oksett.

Powered by Labrador CMS