Annonse
Dunkeren er en norsk jakthundrase, som særlig egner seg til harejakt.

Den store støverguiden

Dunker

Fra innavl til redning for hunden med de gode egenskapene.

Publisert Sist oppdatert

«Musik skal byggjas ut av glädje,» sang Lill Lindfors, og ut av hannhunden Hvide Musikk bygdes trolig dunkerrasen. Flere kilder oppgir denne hannhunden som stamfar til denne norske harehundrasen, og historien forteller at daværende løytnant Krefting overtok hunden fra et såkalt «fantefølge» i 1820.

Noen mente at hunden hadde skotske eller engelske aner, andre at det kunne være sveitsiske. Også tysk blod har blitt nevnt, da den holsteinske støveren også skal ha hatt droplet fargespill, akkurat som Hvide Musikk.

Dunk i vei

En annen offiser ved navn Wilhelm Conrad Dunker, som rasen etter hvert skulle komme til å oppkalles etter, hadde en marmorert tispe som han paret med den omtalte hannhunden.

Kaptein Dunker fortsatte å krysse ulike støvertyper og drev et ivrig avlsarbeid. I den store gruppen av dunkerhunder inngikk en rekke lokale harehundstammer fra rundt om i landet, som ga en bred og uensartet avlsbase.

Fra innavl til redning

Etter andre verdenskrig var dunkeren preget av lite planmessig avl. Men i etterkrigstiden steg interessen for rasen, og den holdt seg stabil inn på 1970-tallet, hvor konkurransen fra utenlandske støverraser ble merkbar, dermed gikk antallet dunkere ned igjen.

Gjennom 80-tallet var dunkeren jaktlig sett meget god, men sleit med til dels kraftig innavl. I 1987 søkte derfor avlsrådet for dunker om innkryssing av andre raser, men søknaden ble avslått av Norsk Kennel Klub (NKK).

To år seinere ble det imidlertid gitt grønt lys for noe innkryssing. Dette har gitt rasen en langt bedre genetisk variasjon og helse, samtidig som de gode og typiske jaktegenskapene er ivaretatt.

De siste årene har avlsrådet for dunker i samarbeid med NKK startet et program der rasens genmateriale utvides ved å blande inn hamiltonstøver, hygenhund og finsk støver.

Hundene skal være sortblakk og/eller grådroplet.

Hva sier entusiasten?

Med fem dunkere i hus, kan det trygt sies at Linda Persson er en ekte dunkerentusiast.

– Jeg liker godt at rasen er omgjengelig og tillitsfull både mot voksne og barn. Hundene vil gjerne være med oss i familien der det skjer noe. De er glade i å trekke og trives på skiog fjelltur, sier hun.

Allsidig

Ved siden av jakta, får hundene hennes også brukt hodet på lydighetstrening og på agilitybanen.

– Rasen har en god av/på-knapp. Dunkeren er rolig innendørs, men viser stor jaktlyst når den tas med til skogs. Jeg bruker mine hunder utelukkende på hare og har ikke hatt noen større problemer med å få dem elg- og rådyrrene, sier Persson.

Gode poter

Hun mener rasen holder god kontakt i skogen, viser gode samarbeidsegenskaper og er en god jaktkamerat på alle måter.

– Labbene tåler is og skare svært godt. Det gjør at dunkeren kan fortsette jakta på hardt føre der andre hunder blir sårbeinte.

Kort om rasen

Familievennlig: Dunkeren er en åpen og vennlig hund. Den er lærevillig og fungerer godt i familien.

Aktivitetsbehov: Kan oppleves som litt lat og sedat i det daglige, men med tydelig av/på-knapp. Trenger likevel jevnlig aktivitet og mosjon.

Samarbeid: Rasen har sterke nerver og er omgjengelig og tillitsfull. Med sitt gode gemytt og åpne vesen er den også lett å dressere. Den samarbeider godt og nært med sin eier.

Helse: I utgangspunktet en frisk rase med god genetisk variasjon. Kjent for å ha solide poter som takler hardt føre. HD, epilepsi, hjertefeil, allergi og hårsekkmidd kan dukke opp hos enkelte hunder.

Registrerte valper hos NKK

År Antall
202392
2022141
2021154
2020112
2019139

Powered by Labrador CMS