Annonse
Elgku med kalv på hjul i rolig trav i kant av myra. Avstanden er kort, men hver klar over at skudd på dyr i bevegelse et langt mer krevende enn om dyra står stille.

Tema || Jaktskyting

Slik blir du sikrere på post

Det er på banen du bygger selvtillit fram mot jaktstart. Rifleinstruktør Ann Kristin Søbye vet hva som gir deg bedre jaktskudd.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

«Hei Runar, Petter her! Vi er litt i manko på poster til høsten. Håper du har anledning til å stille noen dager.»

Du takker «ja» til svogeren din på strak arm. Han er en av mange grunneiere på et elgvald på Sørlandet, og det er alltid hyggelig å møte slekta.

Noen dager seinere kommer en litt ubehagelig erkjennelse snikende. Når felte du sist en elg? Det begynner unektelig å bli en stund siden, må du innrømme. De siste to årene har du ikke engang jaktet storvilt. På tide å hente fram rifla fra våpenskapet og komme seg på skytebanen!

RIKTIG: Ved stående skyting må du være litt offensiv, med lang venstrearm (for høyreskyttere) og «gå på målet».
FEIL: Ikke trekk armen uner børsa mot deg ved stående skyting. Du får bedre støtte med lang arm.

Begrenset felterfaring

Statistisk feller anslagsvis 100 000 storviltjegere omtrent et tilsvarende antall storvilt i løpet av høsten, altså ett dyr per jeger i snitt. Samtidig er det en kjensgjerning at en relativ liten andel av jegerne står for et betydelig antall felte dyr. «Den harde kjerne» jakter mye, men hyppige fall har ingen ting med flaks å gjøre.

Den erfarne jegeren kan sitt terreng, og tar vare på sjansene sine. Ingen jaktsituasjoner er identiske, men effektiviteten er også et resultat av vedkommende kjenner sitt våpen, evner å lese situasjonen, er god på avstandsbedømmelse, og er trygg på egne skyteferdigheter.

Hyppige fall har ingen ting med flaks å gjøre. Den erfarne jegeren kan sitt terreng, og tar vare på sjansene sine.

Den begrensete skudderfaringen som jakta representerer for alle oss andre, gjør det desto mer nødvendig å trene. Jevnlig.

Sitt og stå

Hvordan skal du trene for å være best mulig rustet til jaktstart?

Vi spiller ballen til Ann Kristin Søbye, rifleinstruktør i Søndre Hurum JFF i gamle Buskerud fylke. Vi treffer henne på Fuglemyr skytebane, hvor hun og Line Johansen finpusser formen foran NM jaktfelt på Tynset.

– Alle jegere skyter langt bedre liggende med støtte, enn stående og sittende. Men liggende skyting er sjeldent aktuelt i felt, bortsett fra i villreinfjellet. På post i elgskogen og i hjortelia, er sittende eller stående skytestilling mest aktuelt.

Jo oftere du tar i rifla, desto mer dus blir du med våpenet.

Søbye anbefaler derfor at du trener mye stående skyting, på mål opp til 70–80 meter. Langt de fleste elger og hjort, går i bakken innenfor den avstanden. Om mulig bør du søk støtte, i form av en skytestokk, et tre, eller annet egnet anlegg.

Skyteprøven

Som storviltjeger med rifle, må du som kjent avlegge årlig skyteprøve. Prøven består av fem skudd mot en villreinfigur på 100 meters avstand, hvor blinken er 30 cm i diameter. Samtlige skudd må sitte innenfor sirkelen for å bestå.

Prøven avlegges med hvert av de våpen og den ammunisjonen du skal benytte kommende høst. Det er pålagt 30 dokumenterte treningsskudd før prøven avlegges. De fleste skyter prøva liggende.

– Dagen du presterer gode samlinger stående, vil du også skyte godt sittende, påpeker hun.

– Hvor mange skudd bør man ideelt sett ha som ballast før jaktstart?

– Minst 100.

Selv har rifleinstruktøren rundt 1000 skudd i «banken» før alvoret starter.

– Hva med tørrtrening?

– For all del! En klikkpatron er nyttig for å trene avtrekk. Jo oftere du tar i rifla, desto mer dus blir du med våpenet.

Uten press

Dag tre i elgjakta! Du er tildelt post 9 inne på heia.

Svoger Petter, identisk med jaktleder, sitter to poster bortenfor. Så langt har det gått trått, kun en kalv henger til mørning.

Drevet er i gang, og det er okse på kvota. Det hadde vært noe, stut blir det kjøtt ut av! Du føler deg langt bedre forberedt enn sist gang du var på Sørlandet. Drøyt 100 skudd i løpet av våren og sommeren har gjort noe med selvtilliten.

Rifleinstruktør Ann Kristin Søbye oppfordrer til å prøve jaktfelt. Her skytes det mot dyrefigurer på ulike avstander, fra sittende og stående posisjon. Slik blir du fortrolig med både rifla, avtrekket og rekylen.

– Samtidig er det viktig at jegeren ikke føler seg presset av jaktlaget til å skyte for å «fylle kvota» når et dyr (omsider) dukker opp på andre siden av myra. Du skal aldri være nødt til å måtte forklare hvorfor du ikke skjøt. Det er da heller ingen grunn til å angre på at man holdt skuddet tilbake, selv om situasjonen var optimal, fastslår Ann Kristin Søbye.

Vinglete stolsekker er uegnet i felt, da du i de fleste tilfelle blir sittende for høyt med baken, for optimal støtte. I felt er det bedre å sette seg på bakken. Poenget er å få rumpa lavere enn lårene. Tren på denne stillingen på banen, som er den mest brukte skytestillingen i skogen.

Kjenn din begrensning

Selv en elg som kommer luntende i moderat fart på kort avstand, er et langt mer krevende mål enn om dyret står stille, eller går rolig og beiter. Også for en god rifleskytter. De fleste skadeskytinger skjer nettopp ved drivjakt, når dyr kommer i fart fram til posten. Et knep er å rope eller plystre høyt, slik at dyret stopper et øyeblikk for å lokalisere faren.

Skyting på «Løpende elg» gir god skuddfølelse. Ikke for at du nødvendigvis skal lære å skyte mot bevegelig mål, men på løpeelgen vil du erfare hvor krevende denne type skudd er. Det kan bli nødvendig å skyte et oppfølgingsskudd, og da er dyret som regel i bevegelse.

Dyreskjelven

Du kan få dyreskjelven (jaktfeber) på småviltjakt, eksempelvis krabbende inn på skuddhold av en flokk gjess i åpent kystlandskap, men fenomenet rammer oftest storviltjegeren. Synet av en kronhjort, eller en stor elgokse, kan oppleves så sterk at du ikke evner å foreta et kontrollert avtrekk og sette kula sikkert i dyrets vitale treffområde.

Dette er en del av jaktas vesen, vi er ikke slaktere. Den eneste «medisinen» for å håndtere det ukontrollerte spenningsnivået, er å forsøke å puste dypt og rolig.

Det hjelper også å bli så godt kjent med jaktobjektet som mulig, i form av observasjoner av viltet selv utenom jaktsesongen – og bli trygg på egne skyteferdigheter.


Kent Halvorsen, fjorårets norgesmester i jaktfelt, er opptatt av å ufarliggjøre deltakelse på skytestevner – som både er sosialt og moro.

– Skyt opp nå

For å unngå stress inn mot jakta, er det nå du skal oppsøke banen, ikke tre dager før elgjakta starter. Da kan det være folksomt. På denne tiden av året kan du teste ulik ammunisjon, skyte inn rifla, avlegge treningsskudd og ta prøva i fred og ro.

– Bruk den instruktørkompetansen som er til stede på banen for alt hva det er verdt, oppfordrer Kent Halvorsen, fjorårets norgesmester i jaktfelt.

Han brenner for å få flere jegere på banen, og ønsker å ufarliggjøre stevnedeltakelse:

– Lag et team, gjerne med medlemmer av jaktlaget. Det er moro og sosialt å samle laget utenfor jaktsesongen.

Øvelse gjør mester

– Å vite at rifla går, gir økt trygghet den dagen det er alvor. Øvelse gjør mester. 60 treningsskudd er mye bedre enn de 30 pålagte. Det firedobbelte, fordelt på vår og sommermånedene, er enda bedre!

Halvorsen oppfordrer til å ta en kikk på terminlista over stevner (se også Jakt & Fiske nr. 1/23) og å melde seg på et jaktfeltstevne eller to. Ta også med deg rifla i ferien, nærmest skytebane er sjeldent langt unna. De finnes i et antall av flere hundre på landsbasis. Sjekk: skytebaneguide.njff.no. Her kan du benytte kartfunksjonen (Google Maps) for veibeskrivelse.

Husk at ...

  • Første skudd er det viktigste, men treningsgrunnlaget bør være så godt at du automatisk tar ladegrep og er klar med et oppfølgingsskudd, om nødvendig.
  • En stor elg kan trave ufortrødent videre, selv etter en kule i lunge/hjerteregionen. Merk deg fluktretning. Som regel vil dyret ligge dødt like i nærheten, utenfor synsfelt, men det kan også bli behov for ettersøk.
  • Skuddavstander utover 80–90 meter er krevende, selv når dyret står i ro, med betydelig økt risiko for skadeskyting om dyret er i bevegelse. Avstå fra å skyte.
  • Går dyret i bakken i skuddsmellet, er det som regel treff i nakke/rygg. Krummer dyret seg sammen eller skyter rygg? Det kan tyde på et mageskudd (vomskudd).
  • En kalv er et betydelig mindre mål enn et stort hanndyr.
  • · Vår evne til å skyte godt og sikkert reduseres jo eldre man blir. Dette kan kompenseres med økt trening.
Powered by Labrador CMS