Reportasje || Risør
Hekta på tryte
For fem år siden debuterte Elin Sundsdal på isen. Siden har hun gått all in og tatt mellomnavnet Piscator...
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Elin Piscator Sundsdal henger ispiggene rundt halsen, spenner broddene under støvlene, legger det elektriske boret over skuldra og labber i vei. Målet er Ljøstadvann, 25 kilometer rett nord for Risør. I skreppa ligger kaffetermosen, men langt viktigere er boksen som er stroppet opp på venstre lår. I det ene kammeret hvite og røde maggot, i det andre fjærmygglarver. I en ekstra boks kveiler det seg små rosa nupereller.
– Er de ikke søte? spør Elin.
Noen rosablogger er hun ikke, men pinkis er likevel favoritten. Viser ikke tryta (abbor) interesse for larver, tyr hun til en ertende liten mormysjka.
– Jeg er fortsatt litt dårlig på teknikken. Mormysjkaen skal dunkes helt i bunn og deretter løftes noen centimeter. Kommer det fremdeles ingen fisk, kan du prøve på ulike dyp påpeker hun.
Bor et hull – knekk en nakke
En time tidligere stemplet Elin ut på jobben som produksjonsmedarbeider på elektronikkbedriften Kitron. Kronisk senebetennelse i armene gjør at dama er 50 prosent sykemeldt. Annenhver uke er det morgen og kveldsvakter, men best er det som i dag. Da kan hun dra rett fra jobb for å bli en bedre konkurransefisker. Isfiske kan være en hyggelig og avslappende hobby, men også ramme alvor.
Boret gnager seg raskt gjennom 80 centimeter tykk is.
For å bli god, må du trene. Blinke ut fiskeplass, bore, få agnet ned og tryta opp, knekke nakken på fisken fort som f ..., få fangsten i kassa og agne på nytt.
– Prosessen må skje raskt. I konkurranser er det kilo fisk som teller, smiler hun og vil gjerne avlive en myte: Isfiskekonkurranser er ingen stillesittende og makelig sport!
Solid kroket
Læringskurven har vært bratt, innrømmer 56-åringen som i 2017 forsøkte seg på isfiske for første gang. Den gang jobbet hun hos Sølvkroken, hvor Jonny Helgesen var produktsjef. Han pushet på for deltakelse i en isfiskekonkurranse.
– Jeg hadde jo null peiling, og fangsten ble deretter! Men det var moro, og Jonny delte raust av kunnskapen sin. Jeg ble raskt frelst, medgir sørlendingen.
Fem år seinere står Elin fjellstøtt på egne bein på islagt vann i distriktet.
Solid trim
– En isfiskekonkurranse kan være bra trim. På forrige konkurranse, som varte i fire timer, gikk jeg totalt 12 kilometer. Ja, jeg løp også litt mellom hullene, ler hun.
I konkurranse er det kun lov å bore et hull om gangen. Kommer det ingen respons i løpet av et par minutter, er det bare å jage videre, og bore nytt hull. Alternativt overta forlatte hull, i håp om å spare tid og krefter.
Elin Piscator Sundsdal driver et allsidig fiske i sommerhalvåret, men mener isfiske er det mest avanserte og givende.
Seriøs nording
– På isen er det ingen tilfeldigheter. Det handler om å bli kjent på ulike vann, kjenne bunnforholdene der tryta trives, og erfare hvilke agn som egner seg akkurat der.
Solid nording innbefatter også lesing av gamle kart, som viser dybde og grunner i vannet. Også lufttrykket påvirker bettet. Det er en liten vitenskap dette, smiler Elin.
Et annet eksempel på at du er frelst, er å foreta navneendring. Piscator betyr fisker på latin. Siden Elin elsker å fiske, søkte hun om å få Piscator som mellomnavn. Et døgn seinere kom det mail fra folkeregisteret om at søknaden var innvilget: Ditt navn er nå Elin Piscator Sundsdal.
