ABC for effektivt ismeite

Fisk, og spesielt rovfisk, har hoggperioder i løpet av døgnet. På isen kommer dette tydelig fram, hvor livløse timer plutselig avløses av hoggbonanza! Disse periodene varierer fra vann til vann, men som oftest er timene fra soloppgang til ca. 10.00 et viktig tidsrom å få med seg. Også et par timer seinere har jeg ofte opplevd at storgjedda hogger, mens ettermiddag og kveld som regel er tregere, men kan levere en bedre snittstørrelse på fisken. Spesielt om det har vært kraftig sol i løpet av dagen.

Valg av fiskeplass er essensielt, og kunnskap om bunnforholdene: Er det ei grunne, en kant, et dypt hull, sivkanter eller steinbunn som befinner seg under føttene dine? Min erfaring er at fisken oppholder seg på grunnere vann utover vinteren og våren. Prøv gjerne plasser hvor det kun er en halvmeter til en meter vann under isen. Prøv også plasser hvor dybden er mellom 2-4,5 meter. Her plasserer du agnfisken omtrent midt i vannlaget.

Aktivt vs. statisk fiske

Ved aktivt fiske søker man gjerne opp nye områder og kan støte på aktiv fisk, mens du ved statisk fiske kan lure fram «seige individer» og vente ut hoggperioder. En god regel på et fremmed vann, er at forflytning bør vurderes dersom det har gått en tid uten aktivitet. Er du derimot kjent på fiskeplassen, og vet at det stort sett vanker stor gjedde i området, bør du la stengene stå og lage så lite støy på isen som mulig.

Vær, vind og isforhold

Man skulle tro at et skjermet miljø under isen er lite påvirket av rådende værforhold. Men faktum er at været spiller minst like stor rolle for fisket som i åpent vann. Tidlig på sesongen er overskyet vær bra, i kombinasjon med tynn og snøløs is.

Så snart snøen har lagt seg på vannet, opplever man ofte en periode hvor fisket er dårlig, før gjedda blir vant til fraværet av lys. Ved 10 centimeter stålis og 10 centimeter snø, er lyset under isen redusert med hele 95 prosent. Da kan dager med klarvær og høytrykk være nøkkelen til et godt fiske. På våren er fisken generelt mer aktiv, og både klarvær og overskyet kan være bra. Varme dager virker å levere mer fisk, spesielt med sørlig vind. Under kraftig vind, og da spesielt vind fra nord, har jeg sjelden opplevd godt fiske. Luftrykket bør være stabilt/sakte stigende, og gjerne høyt. Raske endringer i trykk, eksempelvis mot lavtrykk, betyr som oftest forsiktig fisk og resultatløse dager.

Krokriggen

Som ved alt annet meitefiske, spiller rigg- og krokvalg stor betydning for presentasjonen og krokingsegenskapene. Personlig foretrekker jeg et tandem-takkel (to kroker) på en stål- eller titanvaier. Her er den øverste kroken glidende på fortommen, for justering etter størrelsen på agnfisken.

Små kroker, kroker best. Mitt valg er gjerne treblekroker i størrelser mellom 4-6, men med tykt og sterkt gods. Waieren bør være så myk som mulig, for å unngå at sky fisk fatter mistanke når den tar agnet, samtidig som det gir en mer holdbar rigg mot skarpe tenner.

Øverst mot hovedsena fester jeg en sviwel. Det gir riggen større bevegelsesfrihet og reduserer sjansen for at gjedda glipper under rulling, samtidig som det gir et enkelt og sikkert skjøtepunkt mellom hovedsene og fortom. For å feste det hele, kan du bruke såkalte «crimps». Det fungerer som en stålhylse man klemmer for å lage løkker på waieren, ved at to ender tres igjennom. Personlig knyter jeg alltid mine rigger, fordi jeg har opplevd at crimpemetoden gir et sårbart bruddpunkt ved hylsas ender over tid. Ved å knyte eller surre, unngår man disse svake punktene.

Stang, snelle og snøre

En kort helaksjonstang i glassfiber, 3,5-4,5 fot er perfekt. Da kommer du tett på hullet under fighten. Personlig foretrekker jeg en relativt myk stang (Wiggler Soft), da disse reduserer presset som legges på krokfestet når en stor fisk rister på hodet eller gjør store utslag rett ved hullet i landingsfasen. En litt myk stang gjør også fighten med fisken kortere, såframt du har tilstrekkelig bruddstyrke på sena og kan presse fisken hardt.

Snellevalget spiller mindre rolle under ismeite, da gjedda verken setter linekapasitet og bremsestyrke nevneverdig på prøve. Både litt større haspelsneller og vanlige multiplikatorsneller fungerer utmerket. Selv benytter jeg rimelige lavprofilsneller fra Ebay til ca. 200 kroner. De har holdt i mange sesonger. Snella bør romme minimum 40 meter med line. Da har du god margin, dersom du skal fiske på litt dypere vann. Husk alltid å frikoble snella, slik at gjedda kan ta agnet uten å kjenne motstand!

Linevalg. Mitt førstevalg er et monofilamentsnøre. Det er billig, har god knutestyrke og bra strekk. Den til dels tøyelige monolina bidrar til å redusere presset på krokfestet, spesielt tett på hullet, og den tåler skarpe objekter og iskanter. Å gå ned i linediameter har liten hensikt, velg et snøre med diameter mellom 0,40 – 0,50mm. Da får du også tilstrekkelig med line på snella.

Pulk og isbor

En pulk for frakt av utstyret er smart, særlig om det er et stykke å gå til planlagt fiskeområde. «Pimper» man pulken med stangholdere og lignende, samt organiserer rigger og annet utstyr i en oppbevaringskasse, utnyttes plassen effektivt, og du er ferdig rigget for neste tur.

Isbor/isbill: Skjæret bør være minst 200 mm i diameter. Jo større, desto enklere er det å navigere en stor gjedde opp igjennom hullet. Personlig bruker jeg et elektrisk bor, med en diameter på 250 mm. Et elektrisk bor sparer deg for muskelbruk, spesielt om isen er tykk og du skal borre mange hull. Er isen tynn, gjør en isbill jobben.

Ispigger et must

Trygt isfiske er første bud. Ispigger er et must, og bør henge permanent rundt halsen så lenge du befinner deg på isen. Er man flere fiskere sammen, er også et langt tau en bra sikkerhetsrekvisitt.

Sjekk istykkelsen ved å bore deg gradvis utover. Stålis bør være minimum 6-7cm.

På vårisen skal du være spesielt forsiktig og følge med på endringer utover dagen. Den isen du gikk ut på tidlig på morgenen, kan være «råtten» når man beveger seg tilbake til land. Hold deg unna inn- og utløp i vannet. Ingen gjedde er verdt å dø for.