Villrein:
Slik vil statsforvalterne redde villreinen
Tunneler, store ferdselsbegrensninger, innskrenket jakt og fjerning av turisthytter er bare noen av forslagene Miljødirektoratet har fått på bordet for å bedre levevilkårene for villreinen.
Publisert
Sist oppdatert
Statsforvalterne i Trøndelag, Innlandet, Vestland, Oslo og Viken og Agder har nå levert sine tiltaksplaner for å bedre levevilkårene villrein i sju av landets 23 villreinområder.
Ifølge Norsk villreinsenter har både lokale, fagfolk og berørte i villreinfjellet vært med arbeidet med å lage tiltaksplanene. Villreinsenteret har fungert som sekretariat.
Nå skal Miljødirektoratet gå igjennom alle planene, for så å oversende disse til Klima- og miljødepartementet sammen med sine egne anbefalinger.
Forslagene til tiltaksplaner vil fungere som innspill i departementets pågående arbeid med den kommende stortingsmeldingen om villrein, forventet i 2024.
Kortsiktig og langsiktig
Noen av tiltakene som er foreslått, som byggingen av tunneler, vil ta flere år å realisere. Derfor foreslås det også flere kortsiktige tiltak i de enkelte villreinområdene.
Blant disse er alt fra seinere vinterbrøyting av enkelte veier, til fjerning av hytter med tilhørende sti- og løypenett, samt innskrenking av jaktutøvelsen.
Dette er de viktigste forslagene i de enkelte villreinområdene:
Snøhetta og Knutshø
- Status på villreinområdet, Snøhetta: Rød
- Status på villreinområdet, Knutshø: Rød
Det er foreslått å legge E6 og jernbane i tunnel fra Hjerkinn til Kongsvold, slik at villreinen kan trekke mellom Knutshø og Snøhetta villreinområde. En foreslått tunnel ved Fokstua vil også kunne gjenopprette trekk fra Snøhetta til Rondane villreinområde, skriver Statsforvalteren i Trøndelag i sin tiltaksplan.
For å gjenopprette et funksjonelt trekk mellom delbestandene Snøhetta vest og øst både nord og sør for Aursjøen, foreslås det å begrense menneskelig aktivitet.
Dette skal blant annet gjøres ved å forby såkalt villcamping, utsette brøyting av deler av Dalsidevegen og innføre ferdselsbegrensninger over Torbuhalsen i en periode om sommeren.
Endringer for jegere
I Knutshø foreslås det stopp- og parkeringsforbud, innføring av kjøretider på døgnet og eventuelle bommer og stenging av enkelte veier for allmenn ferdsel.
I dette villreinområdet er det også foreslått å avvikle korttypen «Fritt dyr», og heller endre til «Fri bukk», samt bedre kvaliteten på rapporteringen fra jegerstanden.
Det er også foreslått å stenge Viewpoint Snøhetta når det er villrein i området.
Statsforvalteren foreslår videre at staten lager planbestemmelser som forbyr ytterligere arealinngrep og arealendringer i fjellet til skade for villreinen. Inntil villreinområdene er det også foreslått soner som skal være fri for hyttebygging, samt at næringsutviklingen skal konsentreres rundt bygdene.
Rondane
- Status på villreinområdet: Rød
Villreinen i Rondane-Dovre regnes som den siste gjenværende stammen av opprinnelig vill rein i Skandinavia. I sin tiltaksplan ser Statsforvalteren i Innlandet oppgaven med å bedre levevilkårene for villreinen som et naturrestaureringsprosjekt, og anbefaler å se til Skottland for å sikre lokal støtte for naturrestaurering og redusere grobunn omkamper og konflikter.
– Den brede sammensetningen med politikere, forvaltning, næring og andre interessenter kan skape gode lokale diskusjoner og utforme tiltakene og iverksettingen slik at det gir positiv gjenklang lokalt, skriver Statsforvalteren.
Statsforvalteren ser også for seg å få villreinområdet inn på Unescos verdensarvliste, og håper at dette kan «gi ny giv» til samfunnsutviklingen og kompensere for strengere forvaltning i villreinområdet.
Mindre ferdsel
Av mer konkrete tiltak, anbefales det å utvide grensa til nasjonalparken fra Spranget og ut til toppen av Tjønnbakken. Årsaken er at Spranget i dag brukes som parkering deler av året, og gir økt ferdsel inn til DNT-hytta Rondvassbu.
Statsforvalteren peker også på mangelen av nødvendige lovhjemler, som for eksempel hadde gjort det mulig å stenge veien mellom Mysusæter og Rondvassbu helt da det i høst ble observert kryssende villrein her for første gang på mange år.
Mindre hytteutbygging
Innefor dagens plangrense, ligger det over 25 000 hytter, buer og setrer i villreinområdet. Videre er det satt av 35 kvadratkilometer til hytteutbygging i allerede godkjente reguleringsplaner. I tiltaksplanen kommer det tydelig fram at dette må justeres – fort:
– Statsforvalteren mener at områdene som er avsatt i kommuneplanene må vurderes på nytt i lys av ny kunnskap, nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser. Det må gjennomføres en grundig planvask og helhetlig analyse for hele planområdet. Statsforvalteren mener arbeidet med en slik helhetlig analyse bør igangsettes så snart som mulig, og ikke avvente sluttføring av en tiltaksplan, skriver Statsforvalteren.
Nordfjella
- Status på villreinområdet: Rød
Nordfjella villreinområdet satte for alvor artens utfordringer på dagsorden, etter at det ble oppdaget skrantesyke (CWD) i Nordfjella Sone 1, og bestanden i området seinere ble utryddet. Myndighetene har valgt å bruke det mildere ordet «sanert».
Den nylig leverte tiltaksplanen fra Statsforvalteren i Vestland, bygger på premisset om at villreinen skal reetableres i Sone 2, og er delt inn i fem såkalte «pakker.»
Hytter og stier
Tiltakspakke A har som mål å bedre funksjonen til trekket mellom sone 1 og sone 2 i Nordfjella, og er den tiltakspakken statsforvalteren mener bør ha høyest prioritet. Første forslag her er å minke åpningstidene til DNT-hyttene Geiterygghytta og Kongshelleren.
En ytterligere reduksjon i åpningstid, eller en fullstendig stenging i perioder, foreslås også dersom det trengs. Statsforvalteren er tydelig på at DNT bør kompenseres dersom dette tiltaket gjennomføres.
Videre foreslås det å vente med å kjøre opp skiløyper til etter villreinen at har gjennomført viktige sesongtrekk, og eventuelt legge ned løyper og stier helt.
– Allemannsretten vil framleis gjelde, men utan merking, skilting, stikking og informasjon på kart og nett, vil truleg ferdselen gå ned ganske vesentleg, skriver statsforvalteren.
Tunnel, rekkverk og landbro
Videre er det foreslått å utvide Geiteryggtunnelen med 10 kilometer, et forslag som har en forventet kostnad på mellom to og tre milliarder kroner.
Rekkverket langs fylkesveg 50 er foreslått fjernet, for å gjøre det enklere for villreinen å trekke mellom sonene i Nordfjella. Å stenge veien i perioder, er også lansert som tiltak.
Etter etableringen av Nyhellermagasinet, har flere vann blitt samlet til ett stort. Dermed har landtunger villreinen har brukt som trekkpassasjer, havnet under vann. Derfor er det foreslått å bygge en landbro mellom Nyhellervatnet og Kongshellervatnet, der det på det smaleste er 75 meter bredt.
Det er også en viktig anbefaling å redusere bruken av veier som ble bygd i forbindelse med kraftutbygging.
Begrense ferdsel
Tiltakspakke B handler om å begrense ferdsel og aktivitet i villreinens leveområder. Eksempler er å regulere bruk av skiløyper og veier rundt Hallingskarvet og Reineskarvet for å sikre tilgang til viktig vinterbeite.
Også i tiltakspakke C er det foreslått å bygge en landbro, for å reetablere trekket Flågrunnane/Harbakkspranget, samt begrense bruken av anleggsveien til Kvevassmagasinet.
Veien er mye brukt i forbindelse med jakt, fiske og friluftsliv.
Trenger kunnskap
Tiltakspakke D handler om den nasjonale turistveien over Aurlandsfjellet. Ifølge statsforvalteren fungerer denne populære veien som en barriere for villreinen om sommeren. Det er derfor foreslått å formalisere en avtale der veien ikke åpnes før 1. juni og snøryddingen først kan starte etter en «villreinfaglig vurdering».
Det er også foreslått å regulere mulighetene til å stoppe, raste og campe langs veien.
Kunnskapspakke E handler om innhenting av mer kunnskap, både hva gjelder omfanget av motorferdsel, hvordan beitebruk og landbruksvirksomhet påvirker villreinen og hvordan villreinen bruker arealet gjennom hele året.
Også Statsforvalteren i Vestland peker på behovet for sterkere statlig styring og koordinering av tiltaksplanene.
– Det er og behov for ein ny politisk, planmessig og juridisk praksis der omsyn til villrein får ein meir sentral plass i planlegging av samferdsle, arealforvaltning, næringsutvikling og anna menneskeleg aktivitet, skriver statsforvalteren.
Hardangervidda
- Status på villreinområdet: Rød
Villreinen på Hardangervidda har slitt lenge, selv før skrantesyken dukket opp høsten 2020. Også her har myndighetenes videre håndtering skapt stort engasjement hos både grunneiere, jegere og andre.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har laget en omfattende tiltaksplan, som blant annet foreslår å sterkt begrense eller fjerne tilbudet om overnatting på turisthyttene Stordalsbu, Lågaros, Hellevassbu, Litlos og Torehytten.
I rapporten står det videre at alle hytter også må vurderes omplassert.
Tunneler og nattestenging
Rapporten trekker fram etablering av tunneler der villreinen prøver å krysse over Rv7 mot Bergensbanen som det desidert viktigste enkelttiltaket for å sikre dyrene tilgang på vinterbeiter.
I rapporten står det at villreinen i området per i dag ikke bruker dette området, som utgjør 20 prosent av Hardangervidda villreinområde. Viktig å merke seg er følgende; så lenge det fortsatt er skrantesyke i populasjonen på Hardangervidda, er dette også en ønsket situasjon for å unngå å spre smitte.
Derfor er forslaget om å etablere tunneler skrevet med et langsiktig perspektiv.
Nattestengning av samme vei, samt begrensninger i både brøyting og parkeringsmuligheter, trekkes fram som et kortsiktig alternativ.
Det er også foreslått å etablere en tunnel mellom Veggli og Skirvedalsvegen.
Speilvendingsprinsippet
I dag er Hardangervidda et yndet mål for mange former for friluftsliv. I den nye tiltaksplanen, tar statsforvalteren til orde for å bruke speilvendingsprinsippet for en rekke typer aktiviteter.
Enkelt sagt betyr det at alt friluftsliv utover ferdsel til fots eller med ski er forbudt, men at aktiviteten kan tillates når den ikke kommer i konflikt med hensyn til villreinen. Årsaken er at aktiviteter som hundekjøring, kiting og elvepadling lar mennesker bevege seg raskt over store områder av Hardangervidda.
Påvirker jakta
Det er også foreslått å vurdere nye fredningssoner, nattefredning under jakta, samt styrket jegeropplæring med fokus på jegeratferd og selektivt jaktuttak for å fremme de gode avlsdyrene.
Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei
- Status på villreinområdet, Setesdal Ryfylke: Rød
Den kombinerte tiltaksplanen for begge disse villreinområdene er svært omfattende. Også her går anbefalingene om å begrense menneskelig aktivitet og ferdsel igjen, samt å gjøre det enklere for villreinen å forflytte seg.
I tiltaksplanen skriver Statsforvalteren i Agder at det bør vurderes å kanalisere og styre ferdsel ut av de store hytteområder. Særlig ferdsel til/fra Vågslid, Hovden, Brokke, Øvre Sirdal, Ljosland, Bortelid og Knaben bør vurderes.
Det skal bli lettere for villreinen å krysse Brokke-Suleskardvegen, blant annet ved å la veien være mer stengt, brøyte seinere og fjerne rekkverk. I tiden veien er åpen, skal det vurderes å stenge parkeringsplasser for å minke tiden det er menneskelig aktivitet langs veien.
Jakt og friluftsliv
I planen ligger det flere forslag som påvirker jaktutøvelsen. Blant annet er det foreslått å etablere en jaktfri sone nordvest i Njardarheim, regulere jakta til tidsrommet mellom klokka 07.00 og 19.00, samt korte inn på jaktperioden for villrein.
Det er også foreslått å ha pausedager i rypejakta. Det vil gi tre av sju dager uten jakt i området fra 20. august til og 6. oktober.
Hytter
Også her er det flere turisthytter som er foreslått utredet for endret bruk, nedleggelse eller flytting. Blant disse er turisthyttene Øyuvsbu og Storsteinen. Også hyttene til Statskog og fjellstyrene er omfattet av forslaget.
