Vannkraft spiser reinens leveområder

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nå påvist at vannkraft spiser mer av villreinens leveområder enn det mange tror. Viltforvalter i Statskog Sør-Norge og leder i Setesdal Ryfylke Villreinlag Kristian Eiken Olsen, sier at Ninas forskning understreker noe de har observert i lang tid.

– Vannkraftverkene i Setesdal Ryfylke dekker i dag tidligere gode beiteområder for villreinen. Dette er områder som vi aldri får tilbake. I tillegg blir store beiteområder liggende i skyggen av selve magasinet. Dette er områder villreinen ikke når, sier Olsen.

Setesdal Ryfylke er bare ett av mange eksempler på hvordan vannkraftutbygging og annen infrastruktur påvirker villreinens leveområder. NINA-forsker Manuela Panzacchi sier til Jakt og Fiske at det samme går igjen i flere andre leveområder for villrein i Norge.

Her kan du se areal som ble oversvømmet (110 Km2) etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke etter 1973. Dette er kun en brøkdel av villreinens faktiske leveområde som er påvirket av vannkraftutbygging (se Fig 2/under). For enkelhets skyld antas all annen infrastruktur å være uendret. Foto: NINA

Store tap

Panzacchi og kollegaene har brukt data fra GPS-merket villrein, miljødata, kunnskap fra lokalkjente og algoritmer for å lage modeller som kan vise den funksjonelle tilstanden på villreinens leveområder. Det er den samlede mengden informasjon som nå viser at det funksjonelle tapet av leveområder for villreinen er vesentlig mye større enn bare det tapte området som ligger under vann i et kraftmagasin.

Med tap av funksjonelle leveområder menes leveområder med dårligere kvalitet på grunn av oversvømmelse og de områdene villreinen ikke lenger har tilgang til på grunn av veier, kraftlinjer og annen menneskelig infrastruktur. Alt dette stopper reinen fra å bevege seg mellom beiteområder.

– Slik det er i Setesdal Ryfylke i dag, har vannmagasinene blitt så store at reinen ofte må gjennom trange passasjer for å komme til beiteområdene, noe vi kaller en flaskehals. I dette området blir det ofte også lagt stier eller veier, noe som gjør det vanskelig for reinen å bytte beite, da den er veldig sky, forklarer Olsen.

Over 30.000 fotballbaner

NINA skriver at 110 kvadratkilometer av villreinens leveområde i Setesdal Ryfylke har gått tapt fordi det ligger under vann. Når man ser på tallene for det tapte funksjonelle leveområdet, får fløyta en annen lyd. Villreinen har da mistet 222 kvadratkilometer. NINA skriver at det tilsvarer 31.092 fotballbaner.

– I denne utregningen ser man bare effekten av vannmagasiner bygd etter 1973. Veier, kraftmaster, hytter og annen infrastruktur er ikke tatt med i utregningen, og derfor er det reelle tapet av villreinens leveområde enda større enn det tallene tilsier, påpeker NINA-forsker Manuela Panzacchi.

Her kan du se bevegelseskorridorer som gikk tapt for reinsdyr etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke (etter 1973): -44 % bevegelseskorridorer. Disse estimatene av vannkraftens totale påvirkning på rein er konservative, da endringer i atkomstveier, kraftledninger og annen infrastruktur knyttet til vannkraft ikke er vurdert i simuleringen. Fargeforklaring: Gul farge viser de viktigste bevegelseskorridorene. Blå farge viser få bevegelser. Foto: NINA

Bruker gamle ruter

Selv om lokale eksperter har foreslått flere avbøtende tiltak for å minske de negative effektene av vannkraft, vil man kun få tilbake en brøkdel av de tapte områdene skriver NINA.

Også Olsen sier at avbøtende tiltakene ikke vil være nok til å gjenskape gamle beitemuligheter, men at det kan gi mer plass for at reinen kan bevege seg mellom beiteområdene.

NINA skriver at disse tiltakende er avgjørende for å bevare reinen for framtidige generasjoner.

Olsen har observert at reinen trekker tilbake til gamle ruter når vannet trekker tilbake. Dette ble sist observert sommeren 2022 ved Svartevassmagasinet i Sirdal.

– Reinen vil tilpasse seg terrenget, men vi er avhengige av at reinen har mulighet til å nå de beiteområdene som er igjen. Slik det er i dag, hemmes reinen fra å nå disse. Vi må gjøre tiltak for å beholde villreinstammen vi har et nasjonalt ansvar for å bevare, sier Olsen.

Bygge for framtiden

NINA-forsker Panzacchi mener at statistiske metoder kan være nyttige for å forutsi hvordan planlagt infrastruktur eller hele arealplaner kan påvirke reinen over store områder i framtiden.

– Forskning kan gi et objektivt svar på hvilke avbøtende tiltak som er mest effektive, og hvor infrastruktur kan plasseres får å oppnå en mest mulig bærekraftig arealplanlegging. Det er utrolig viktig at vi ser nettverket av infrastrukturen som en helhet, og ikke bare som enkeltprosjekter. Vi må også tenke på både naturen og villreinen ved videre utbygging av infrastruktur, sier Panzacchi.

Uklar vei videre for villreinen:

– En desperat vanskelig situasjon

Skrantesjuke:

– Hele CWD-situasjonen er pest eller kolera

Leder

Må tas radikale grep for villreinen