Årevis med innskrenking og fragmentering av leveområder, økt press fra menneskelig ferdsel og generelt dårlig kondisjon. På toppen av det hele et nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda i høst. Utfordringene står i kø for villreinen. Trolig lever over 90 prosent av all gjenlevende tundrarein i verden, i Sør-Norge. Og den største bestanden lever på Hardangervidda.

– Det er åpenbart at villreinen trenger kraftige tiltak for å bedre situasjonen, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da regjeringen bestilte en stortingsmelding om villreinen i fjor høst. Noen måneder i forveien hadde seks av ti villreinområder fått rødt lys i Miljødirektoratets trafikklysmodell. Men hvordan skal villreinen forvaltes på best mulig måte? Og hvordan skal skrantesjuken håndteres?

– En verdidebatt

Seniorforsker og villreinekspert Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sukker tungt over spørsmålene.

Dropper ekstraordinært uttak i vinter

– Det er en desperat situasjon, og vanskelig å se hva som er rett å gjøre. Politikerne må hele tiden veie tilgjengelig kunnskap om både villrein, arealbruk og dagens smittesituasjon opp mot eventuelle konsekvenser av gjennomførte tiltak. Det er vanskelig å være normativ. Egentlig er dette en verdidebatt, sier han.

Strand har forsket på tundrareinen i en årrekke, og har blant annet bidratt til den siste rapporten fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), der ekstraordinært uttak av bukk eldre enn 2.5 år var ett av flere foreslåtte avbøtende tiltak. Samtidig skal uttak gjennom ordinær jakt, riktignok med støtteordninger som tilgang på dyreposisjoner og subsidiert helikoptertransport, være det viktigste verktøyet for å fjerne så mye voksen bukk som mulig.

– For enkelt i media

En lekket video fra nedskytingen i Nordfjella Sone 1 gikk gjennom riksmediene før jul, og bidro trolig til regjeringens beslutning om å droppe VKM-rapportens anbefaling om ekstraordinært uttak av bukk på Hardangervidda i vinter. Samtidig organiserte over 50 lokale jegere en «opprørsbuss» og reiste fra Odda til høstmøtet for villreinen på Geilo.

– Vi må huske at det er mye usikkerhet i hele CWD-situasjonen, og da kan voldsomme oppslag i mediene som er satt på spissen føre til at viktige nyanser går tapt, sier Strand.

Hundrevis av bukker

I fjor høst ble det felt 1961 villrein på Hardangervidda. Av disse var 479 bukker 2.5 år og eldre. I skrivende stund er det estimert at det fortsatt er 750 voksne bukker igjen på Hardangervidda.

– Regjeringen har indirekte gått bort fra anbefalingen om å fjerne all voksen bukk på vidda i år. Med åringene fra i høst øker antall voksen bukk til minst 1000 dyr ved neste jaktstart. Samtidig er den totale bestanden på vidda og andel voksen bukk allerede mer enn halvert sammenlignet med tidligere år, forteller sekretær Svein Erik Lund i Hardangervidda villreinutval.

Uenighet

Villreinutvalet skal bruke tiden fremover på å utarbeide en ny bestandsplan med konkrete bestandsmål for Hardangerviddareinen i samarbeid med fjellstyrer og lokale rettighetshavere. Så skal planen forhåpentligvis godkjennes av myndighetene. Lund beskriver det som krevende å bli enige om felles bestandsmål og virkemiddelbruk når ulike aktører synes å være uenige i kunnskapsgrunnlaget:

– Forskningsmiljøene er samstemte om at skrantesjuke er en relativt ny, dødelig og svært smittsom sykdom i Norge. Samtidig synes en lang rekke aktører i media å mene at skrantesjuke trolig har alltid har vært her, ikke er så farlig og er til å leve med. Hvilket utgangspunkt om hva CWD er, og om sykdommen skal forsøkes utryddet eller ikke, vil ha stor innvirkning på ønskede bestandsmål og hvilke tiltak som vurderes nødvendig.

Flere anmelder SNO og Mattilsynet etter lekket saneringsvideo

– Hvilke forventninger har du til den kommende stortingsmeldingen om villrein, som regjeringen har bestilt?

– Det er fint med planer, men det hjelper ikke dyra at byråkratiet holder hjulene i gang. Vi kan ikke fortsette å skyve problemer foran oss, vi har allerede massiv kunnskap om både villreinen, dyrenes arealbruk, problemer knyttet til menneskelig ferdsel og skrantesjuke. På et tidspunkt må noen tørre å prøve effekten av tiltak, selv om de er upopulære.

– Kan ikke fortsette

Lund har tidligere vært tydelig på at vinteruttak av bukk er det minste av hardangerreinens problemer. Han beskriver en situasjon der en årlig tilvekst på 1500 kalver raskt vil rekruttere voksne bukker inn i bestanden, samtidig som en ytterligere reduksjon av andelen voksen bukk ved jakt er svært krevende. Dette fordi jegerne ofte må plukke ut bukkene i større fostringsflokker under jakta.

– Vi er nå på et bestandsnivå der ytterligere reduksjon av kalvetilveksten vil få store konsekvenser for muligheten til videre forvaltning gjennom jakt. Dette ser ikke politikerne ut til å forstå, sier han.

Gevirgnaging

Forskere i NINA publiserte før jul et verktøy som for første gang kan lage omfattende modeller for hvordan for eksempel menneskelig ferdsel sammenfaller med reinens bevegelser, tilgang på beiteområder og mer. Verktøyet bruker flere år med GPS-data fra over 500 merkede dyr.

– Mitt håp er at beslutningstakerne bruker modellene for å beregne den sannsynlige effekten av tiltak, som å flytte turstier, hytter og veier. Så er neste spørsmål om tiltak som faglig sett kan være virkningsfulle, faktisk blir gjennomført. Selv om vi har foreslått å fjerne saltsteiner, har det vist seg svært vanskelig å gjennomføre i praksis, sier Olav Strand.

Sammen med kolleger skal han undersøke hvorvidt nedskyting av bukk påvirker kalvingen, og hvorfor det er store forskjeller i gevirgnaging i de ulike villreinområdene i Norge.

Ønsker strakstiltak mot ferdsel

– At dyra gnager på knokler og fallgevir for å få i seg kalsium er godt kjent. Men at de gnager gevirene av hodene på hverandre slik vi så i utstrakt grad i Nordfjella er unormalt. Det er også store forskjeller i utbredelsen av gevirgnaging i de ulike villrein- områdene i Norge. Det skal vi se nærmere på, sier Strand.

Om jerv og beitedyr

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (Venstre) hisset nylig på seg Bondelaget da han foreslo å ta opp igjen ideen om å innføre jerv på Hardangervidda.

– Vi har problemer med skrantesjuke på villreinen. Det er også problemer med fotråte. Vi må behovet og muligheten for å tillate at jerv kan etablere seg på Hardangervidda, sa Elvestuen til NRK i den forbindelse.

Naturvernforbundet støtter forslaget, mens Bondelaget er skeptisk med tanke på all sau som beiter på vidda.

– På Hardangervidda vil jerven nok kunne bidra positivt. Rovdyrene fanger fort opp syke dyr som oppfører seg «rart». Men det alene er nok ikke løsningen. Og har smitten først etablert seg, slik den gjorde i Nordfjella, ville nok ikke jerven gjort en forskjell heller, sier Strand.

Han peker på Nord-Amerika, der skrantesjuken er godt etablert blant hjortevilt som lever side om side med rovdyr.

Ny ferdselsplan

For tiden jobber Viken, Vestland og Vestfold- og Telemark fylkeskommune med en ny sti- og løyeplan som skal redusere menneskelig ferdsel. Dette for at villreinen lettere kan trekke mellom viktige kalve- og beiteområder på Hardangervidda gjennom året. Også de åtte kommunene på vidda samt statsforvalterne og Villreinnemda er med i gruppa. DNT er én av flere aktører i referansegruppa til prosjektet. Spesialrådgiver Lise-Berith Lian er prosjektleder.

– Det aller viktigste vi kan gjøre nå, er å lage en ny plan og ny sørge for at den faktisk blir fulgt opp. Da trenger vi en god lokal forankring, og det tar tid, sier hun.

– Har villreinen den tiden?

– Det finnes ingen enkle løsninger her, og situasjonen er svært sammensatt. Hensikten med sti- og løypeplanen er å finne gode kompromisser alle kan leve med. Vi skal bedre forholdene for vill- reinen, men det hjelper lite å stenge hytter, stier og løyper hvis utbygging, motorferdsel og andre påvirkninger får fortsette som før, sier Lian.

– Hvordan vil en slik plan påvirke det omfattende friluftslivet på Hardangervidda?

– Det skal fortsatt være mulig å bruke vidda både på langs og på tvers. Men det er ikke sikkert at det vil være fri ferdsel alle steder året rundt. Vi opplever at DNT er en god samarbeidspartner i dette arbeidet, og er allerede i gang med å gjøre endringer i UT.no for å kunne formidle denne informasjonen.

NJFF: – Tar vår del av ansvaret for villreinens beste

– Ekstra bukkeuttak er det minste av hardangerreinens bekymringer

NJFF tvilte seg fram til å støtte Miljødirektoratet og Mattilsynets anbefaling om ekstraordinært uttak av bukk på Hardangervidda i vinter, som ett av flere tiltak for å bekjempe skrantesjuke.

– Flere har spurt oss hvordan NJFF kunne ta et så tydelig standpunkt i en vanskelig sak på vegne av medlemmene. Det ligger i tidligere vedtak i organisasjonen, der det er beskrevet hvordan vi skal arbeide for å ivareta villreinen på best mulig måte – både generelt, men også når det gjelder Hardangervidda og håndteringen av skrantesjuke spesielt. Her er redusert bukkeandel ett av flere virkemidler. I en stor interesseorganisasjon er det organisasjonsdemokratiet som styrer, sier informasjonssjef Espen Farstad.

Generalsekretær Eldar Berli i NJFF sier de tar regjeringens beslutning om å droppe ekstraordinært vinteruttak på Hardangervidda til etterretning, og håper man nå kan ha fokus på å samle alle gode krefter i kampen mot skrantesyke framover.

– Vi er glade for at målet om bekjemping står fast. Det vil bli et omfattende og langsiktig arbeid, og NJFF vil bidra med alt det vi kan for at dette målet skal nås.

I 2020 innførte myndighetene en egen kvalitetsnorm for villrein. På bakgrunn av dette, har NJFFs forbundsstyre besluttet følgende:

NJFF må ta sin del av det felles nasjonale ansvaret for å sikre en bærekraftig villreinforvaltning. Dette bør skje gjennom å videreføre vårt langvarige engasjement for villreinen eksempelvis i arealsaker og for å sikre reelle miljøforbedringer i vilkårsrevisjoner. Videre må vi også se på vår egen bruk av villreinområdene og hvordan vi kan bidra til gode løsninger for villreinen og unngå at det etableres barrierer og trekk avskjæres.

Dette kan omfatte:

• Stenge anleggsveier/åpne veier inn i villreinområdene for motorisert ferdsel når det er nødvendig av hensyn til villreinen

• Bruk av jaktfrie soner

• Begrense/stenge for snøscooterkjøring inn til hytter mm i sårbare perioder som inn mot kalvingstid

• Medvirke i kommunal arealplanlegging og regionale forvaltningsplaner

• Medvirke i utarbeidelse av besøksstrategier og sti- og løypeplaner

• Spre informasjon og kunnskap som grunnlag for å ta hensyn til villreinen

• Arbeide for at ferdsel ikke skal skape barrierer for villreinens bruk av sine leveområder. Utfordringer knyttet til ferdsel skal søkes løst gjennom informasjon, kanalisering og andre positivt rettede virkemidler. Som en mulig unntaksløsing når andre tiltak ikke er tilstrekkelig, bør det vurderes en mulighet for bruk av ferdselsreguleringer. Dette forutsetter en løsning som ikke legger press på ferdselsretten, der myndigheten er tillagt departement, eventuelt med mulighet for å delegere til Miljødirektoratet og der tiltak er klart avgrenset i tid og rom.