Kveitefiskets hemmeligheter

Lenge var det en gjengs oppfatning at kveita måtte oppsøkes på dypt vann, helst med hele sild med hvitløk (!) innsydd i buken, eller med kilospilker fylt med makrellfileter, slept i gytegroper på flere hundre meter.

Men så kom det nye produkter på markedet, og i takt med økt erfaring, lettere utstyr og noen entusiaster, var kveitas hemmeligheter avslørt. Og det på grunt vann fra Trøndelag og nordover.

Det nye fisket startet rundt årtusenskiftet, og endret radikalt fisketurismen. Kveita byr på fiskeglede (og suveren mat) i nesten samtlige fjorder og gruntvannsområder i Nord-Norge. Er du på rett biotop til rett tid på året, har du gode sjanser for å få kveite på opp til 30 kilo.

Matoppskrift: Gudefisken kveite

Også i Trøndelag og på Vestlandet kan du få kveite, mens et eksemplar på Sørlandet er nærmest å betrakte som en troféfangst.

Leken fisk – lett å lure

Akkurat som røye, som er «dumme» nok til å bite på en maggot under ei metallplate, lar kveita seg friste til hogg av samme grunn. Iblant følger de agnet hele veien opp og biter ved båtripa. Heftig nærkontakt!

Hvordan trigger du så ei kveite til hogg? Kveita stoler på egen kamuflasje der den ligger på bunnen på utkikk etter mat. Arten er slett ikke så kresen i matveien som mange vi ha det til, snarere tvert om – sulten kveite sluker det meste.

Aktuelle agn

Vi starter med imitasjon: Det er en klar fordel med kunstagn som imiterer småfisk på kveitas meny, gjerne fordelt på to fargealter- nativer; imitasjon (naturlige farger) eller attraksjon (fluoriserende farger). De bør også være avlange, og ha en gange som trigger kveita, selv ved lave hastigheter, eller kun ved hjelp av strømmen i sjøen (1-2 knop).

Les også: Havet er stort – slik finner du fisken

Attraktiv lukt: Siden kveita bokstavelig talt snuser på agnet, vil fristende lukt aldri forringe sjansene. Smør inn agnet med fiskeslo, alternativt luktstoffer laget til formålet. Du kan også agne med tynne fiskefileter, eller kunstige agnbiter med lukt. Det funker!

Løfte og senk – ikke pilk!

En viktig teknikk under kveitefisket er agnets bevegelse. Ikke rykk og «pilk» som vanlig er på sjøen. Kveita foretrekker et agn som står tilnærmet stille, eller som vagger litt, eller svømmer naturlig. Vipp med stangtuppen, sveiv noen meter opp, gjenta, sveiv igjen, før du slipper agnet rolig ned mot bunnen igjen. Det gir flere kveite- kontakter. Er det 20 meter dypt, kan dette «trappefisket» foregå fra bunnen og 10 meter opp.

Teknikken forutsetter at agnet i seg selv har nødvendig tiltrekningskraft. Denne egenskapen har store gummifisker og ekte agnfisk på løs line bak et søkke. Først når du kjenner tyngden i nappene, og snøret renner ut av snella, er det tid for å sette mothogget. Rapp skikkelig til!

Sitter kroken, kommer det gjerne et utras på flere titalls meter. Kjenn din brems, og ha den aldri for stram.

Effektiv dorging

En av de mest effektive metodene ved kveitefiske, er dorging. Da dekker du store områder, og all den stund kveita er å finne på grunt vann, er det svært effektivt å dorge langs bunnen med store wobblere, hel agnfisk eller gummijigg.

Farten på agnet gir kveitene én sjanse. Ser de noe de liker (eller ikke liker) og tar, bør du være forberedt på et hogg som kan rive stanga ut av hendene dine. Ha bremsen stram nok til å kroke fisken, men slakk nok til å ikke brekke stanga.

Alle hastigheter fra 1,5 til 4 knop fungerer. Det viktigste er at du får presentert agnet 1–3 meter over bunnen, og at agnet har lokkende bevegelser. En stangholder er på sin plass.

Skitt kveitefiske!

Stang, snelle og snøre

Den eksplosive «låvedøra» av en fisk, krever sitt for å landes. En sterk fletteline fra 0,25–0,45 mm er eneste fornuftige løsning. Snella bør romme minst 250 meter line. Velg ei snelle av god kvalitet, med robust og jevn brems. Høy utveksling er å foretrekke.

Guide: Havfiske på Møre

Stanga bør være 6–8 fot, og ha en myk tupp som avslører kveitas napp. Stenger med klassifisering på 12-40lb, 20-30lb eller 30-50lb, anbefales. Rimelige stenger med mye glassfiber gjør jobben, så legg pengene i snelle og snøre, om du skal kjøpe nytt. Du kan bruke tilpassede kastestenger og robuste haspelsneller med jigger opp til 300 g.

I enden av snøret

En kraftig fortom er en dyd av nødvendighet, tykkelse 0.80–1,20 mm monofilament og minst en meter lang. Den bør ha en svivel i topp og en kraftig hempe i enden, som beskytter mot steiner og kveitas tenner.

Parolen i utstyrsboksen er «keep it simple». Du trenger ikke en mengde rådyre jigger og wobblere, 5–10 stk. holder i massevis.

Jigg, wobbler eller agnfisk?

Kveitejigger (softbait shad) er store jigger, fra 200 g til 600 g, med enorme blyhoder, gedigne kroker og lange, myke kropper med svømmende haler. (Paddle-tail eller cyrly-tail)

Wobblere til dorging er ofte tiltenk tropisk fiske, stor gjedde eller andre predatorer, men fungerer også utmerket til kveite. De er ofte 14–35 cm lange, har avlange kropper og tåler ganske høye hastigheter. De dykker fra 3 til 10 m og må ha ekstra sterke splittringer og kroker, tilpasset nærkontakt med sterk fisk.

Hel agnfisk er populær kveitemat, spesielt i jakten på de virkelig store eksemplarene. Småsei, makrell og stor sild er perfekt, og festes med én stor sirkelkrok i munnpartiet, eller med et tandemtakkel (to kroker, hvor bakerste krok alltid er en treblekrok), og hvor en krok settes i hodet og en i siden på fisken.

For å få agnet ned, benytter du enten et kulesøkke nær agnfisken, eller i front av en 1-2m lang fortom. Du kan bruke havfiskebom, eller et styrende dorgesøkke her. Søkker fra 200–600 g er vanligst.

Beste fiskeområder

Bunnforhold: Kveita liker seg godt på områder med flat havbunn, enten det er på åpent vann, i store bukter eller i strømrike sund. En bunn med sand, grus, skjellsand, steinblokker og hard leire er best.

Stor fisk foretrekker dypere vann i umiddelbar nærhet. Kveita kan ligge på store heller, derav navnet «helleflyndre».

Fiskedyp

Fiskedyp vår/sommer: 5-50 m
Fiskedyp sommer/høst: 10-60 m
Fiskedyp seinhøst: 20-70 m

Vinterfiske gir mest små kveiter fra 20-60 m. De store er i dypet.

Landing og gjenutsetting

En kraftig klepp eller en haikrok med tau, hører til utrustningen. Kroken må du sette i underkjeven for å løfte kveita trygt om bord–eller holde den fast langs båtripa. Løsne kroken om mulig, før fisken tas om bord. En krokløsertang (og avbitertang–om noe går galt) hører også med til utstyret.

Skal kveita gjenutsettes, bør du helst ikke ta den opp i båten hvis den veier over 30 kilo. Det er tungt å håndtere så stor fisk, og slagene den får mot dørken kan skade den. Storfisk holder du i vannet ved å knyte et tau i halerota, mens du fjernet kroken og knipser det obligatoriske skrytebildet.

Fiskeregler

Minstemål: 80 cm

Maksmål: 200 cm

Fredningsperiode sør for 62 breddegrad: Fredet fra 20. des. til 31. mars.
Fredningsperiode nord for 62 breddegrad: Ingen. Fiskesesongen er fra april til oktober, med høysesong fra mai til august.