– Det vi vil ha slutt på er et reindyrket «fang- og slipp- fiske». Å gjøre laksen til et reint leketøy, er både lovstridig og etisk uakseptabelt. Foto: Torgeir W. Skancke

Urokroghen

Det volder litt rabalder, dog fred er ei det beste, men at man noe vil.
30. november 2020
«Vi har fått langt flere støtteerklæringer enn pepper i fang- og slipp-debatten.»

De siste årene har radarparet Finn E. Krogh og Geir Zakariassen hatt flere debattinnlegg i Jakt & Fiske, med et kritisk søkelys på den «fang og slipp»-praksisen som har bredt om seg i laksefisket i Norge. Det har ikke gått upåaktet hen!

Særlig mye støy ble det da de to laksefiskerne i juni-nummeret påstod at store deler av denne praksisen er i strid med Mattilsynet sin tolkning av dyrevelferdsloven.

Tilhengere av den økende gjenutsettingspraksisen i lakseelvene har forsøkt å plukke argumentasjonen til Krogh/Zakariassen i fillebiter, avviser at Mattilsynet har nedlagt noe forbud mot fang og slipp, og hevder at de to er dobbeltmoralister som møter seg selv i døra.

Jo da, det har gått ei kule varmt på Facebook. Vi har vært tydelige. Det overrasker meg likevel hvor sinte folk blir! Men vi har fått langt flere støtteerklæringer i form av kommentarer, e-poster og telefoner, enn pepper. Folk takker oss for at vi orker å stå i fang og slipp-debatten. I mange miljøer er det en belastning å være kritisk til denne praksisen.

Etisk uakseptabelt

– Men dere møter vel dere selv i døra, all den stund dere selv har gjenutsatt laks?

Det har vi tenkt å fortsette med, der dette er pålagt i de lokale fiskereglene. Vi har aldri sagt vi er totalmotstandere av enhver form for gjenutsetting. Dette er ikke dobbeltmoralisme, men evnen til å ha to tanker i hodet samtidig. Det vi vil ha slutt på er reindyrket «fang og slipp- fiske». Å gjøre laksen til et reint leketøy, er både lovstridig og etisk uakseptabelt. Tilhengerne argumenterer med at over 90 prosent av laksen overlever gjenutsetting. Mulig det, men vi mener det er meningsløst å kun bruke overlevelse som en indikator på dyrevelferd.

– Skal vi si at det står 1­-1 i dette spørsmålet, Krogh?  

Ja, uavgjort er greit, men jeg tar gjerne et par ekstraomganger!

Direktøren for oljemuseet i Stavanger setter i en trillende og høylytt latter bak skrivebordet.

Fikk stoppet drivgarnsfisket

Nok fang og slipp!

Ingen som kjenner «Finnien» er et øyeblikk i tvil om at mannen har et bankende hjerte for villaksen. Laksefiske har vært en viktig del av livet siden han 13 år gammel tok den første smålaksen på flue, ved Levajokka i Tana, sommeren 1972.

Siden gikk det slag i slag. Den første storlaksen ble tatt i Eio på 1980-tallet, innerst i Hardangerfjorden. En tur til et knippe finnmarkselver, deriblant Lakseelva i Porsanger, i lag med Geir Zakariassen, fiskekompis gjennom mer enn 30 år, er obligatorisk hver sommer. Suldalslågen er en favoritt på hjemmebane. Det har blitt noen storlakser der inne i årenes løp. Venner beskriver Finn som en mann med mye energi, et vinnende vesen og godt humør.


Finn Krogh er fast inventar i Suldalslågen ut på høsten. Her har en suldøl på 11 kilo måtte bite i gresset. Foto: Alf Olsen jr.

For 30 år siden satt han i styret i Bergen Sportsfiskere (BS). Foreningen har verken før eller siden opplevd tilsvarende medvind, med nærmere 1000 medlemmer og leieavtaler i mange av Vestlandets toneangivende lakseelver. Finn Krogh var en av pådriverne for å få BS inn i NJFF, hellig overbevist om at kjøttvekta var viktig for politisk gjennomslagskraft, spesielt i kampen for å få stoppet drivgarnsfisket etter laks, som foregikk på blandete bestander i havet.

– Vi vant! Da drivgarnsfisket ble avviklet i 1989 opplevde alle som var opptatt av villaksen det som en historisk seier.

I dag er BS ribbet for medlemmer og står igjen utenfor forbundet.

– Hva gikk galt i Bergen Sportsfiskere?

– Det vet jeg ikke. Det skjedde lenge etter min tid i foreningen. Men det var noen erkebergensere som mente at NJFF var mest opptatt av bikkjer og børser. Slik er det sannsynligvis fortsatt!

Igjen runger den kneggende latteren gjennom lokalene på oljemuseet.

Tidenes blåmandag

Etter endt utdanning i 1987 ble Krogh konsulent ved NPC Consult AS i Bergen og jobbet med analyse av olje- og gassprosjekter. I 1990 gikk turen videre til Lærdal som prosjektleder for Norsk Villaksenter, hvor han bekledde direktørstolen fra 1995 til 1997. Kun noen måneder etter åpningen av senteret i 1996, og nærmere 50 000 besøkende i løpet av sommeren, smalt bomben på seinhøsten. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist på lakseunger i Lærdalselva.

Jeg var i likhet med alle andre fullstendig lamslått.  

Etter 17 år i «utlendighet» pakket Finn sekken og dro hjem til Stavanger i 1997. Hjem til å lede et nytt formidlings- og utstillingsprosjekt, Norsk Oljemuseum, som åpnet i 1999. Og her er han fortsatt direktør.

«Jeg blir litt irritert på folk som i ly av miljøfanen gjør sitt beste for å sette oljenæringen i dårligst mulig lys.»

Et velstandseventyr

Det regner i Stavanger denne høstdagen, men en god del gjester er likevel innom og får et innblikk i hvorfor Norge i løpet av de siste 50 år er blitt verdens rikeste land. I et normalår finner 140 000 veien til museet, et landemerke i bybildet, men ingen ting er normalt i disse koronatider. Antallet besøkende er mer enn halvert i år.

– Olja i Nordsjøen har vært et teknologisk og økonomisk velstandseventyr, ikke bare for Stavanger og Vestlandet, men for hele landet. Pionerene fortjener vår største takk. Ingeniørkunst i verdensklasse. Jeg blir litt irritert på folk som i ly av miljøfanen gjør sitt beste for å sette oljenæringen i dårligst mulig lys.


– Alle som var opptatt av villaksen opplevde det som en historisk seier da drivgarnsfisket ble avviklet. Foto: Torgeir W. Skancke

Dobbeltmester med Viking   

Finn Krogh har tapt en del slag, men har også vunnet mange kamper, og trives åpenbart når det blåser litt. Fotballinteresserte som har levd en stund, husker lysluggen som Viking-spiss på slutten av 70-åra og midtbanekriger for Brann tidlig på 80-tallet. Finn debuterte på A-laget som 17-åring. Høydepunktet i karrieren er utvilsomt serie- og cupmesterskapet med det legendariske storlaget til Viking i 1979, og cupseieren med Brann i 1982.

Etter hjemkomsten til Stavanger har det blitt 22 sesonger på old boys- og veteranlaget, som såkalt «møtende spiss».

– Ballmottaket er jo ikke som det var. Det gjør rollen som oppspillspunkt krevende, for å si det pent!

Krogh knegger godt av egenevalueringen. Sindige nikk fra vår side utløser en diskusjon om hva som er feil med dagens siddisutgave av byens stolthet. Finn satt i klubbstyret i en årrekke, men avstår fra å mene noe om dagens Viking-stall.

– Hvordan ser du på framtiden for villaksen?

Oppdrettsvirksomheten er utvilsomt den største trusselen for våre villaksstammer. Og har vært det lenge. Jeg er pessimist. Min gode fiskekompis Geir pleier å si det sarkastisk: – Vi er de siste dagers heldige!

Finn E. Krogh (61)

Aktuell med: Fang- og slipp-debatten

Bosted: Stavanger

Sivilstatus: Gift, en sønn på 22 år

Bakgrunn/yrke: Samfunnsviter/museumsdirektør, Norsk Oljemuseum

Lidenskap: Laksefiske i rennende vann

Boka jeg aldri glemmer: Fyr og flamme av Kjartan Fløgstad, fordi den i unge år var innfallsporten til å sette pris på skjønnlitteratur

Lytter til: Bob Dylan og Leonard Cohen, som f.eks. «Blood on the Tracks» og «You Want it Darker»

Favorittrett: På fisketur: Fjordland Kylling Sweet & Sour med jasminris

Best i glasset: En stiff G & T etter fiskets slutt. Blandevannet må ha en dash med Russchian Tonic!

Drømmer om: Det neste hogget …

Forbilde: Johan Cruyff, fotballgeniet fra tenårene mine på 1970-tallet, da fotballen styrte livet

 

Siste fra Fiske

Nesten tre av fire nasjonale laksevassdrag negativt påvirket av rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag, ifølge en ny rapport. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene.
Fiskertips:

Frist sjøørreten på isen

Det er et vakkert og stille fiske, og så enkelt at alle får det til. Bare isen spiller på lag …

Forurensning fra oljeindustri ga DNA-skader hos fisk

Forurensing fra oljeindustrien gir langvarige DNA-skader hos hyse, viser ny forskning fra Havforskningsinstituttet.

På forsiden nå