Lakseklassiker i norsk utgave

«Jones’ Guide to Norway» handler i beskjeden grad om det utøvende laksefiske, men desto mer om forberedelser og reiseveien, med gode råd og advarsler for fluefiskende engelskmenn som siktet inn mot Norge for 170 år siden.
18. mai 2020

I 1840 utkom tobindsverket «Two Summers in Norway» (Saunders and Otley, London). Forfatter var William W. Bilton, en av de mest toneangivende engelske sportsfiskerne i 1830-årene.

Boka er basert på to lange opphold i Namsen sommeren 1837 og 1839, elva han omtaler som «The King of Salmon rivers», etter å ha tatt 106 laks det første året, i perioden 15. juli – 21. august. Ikke overraskende blir den nordtrønderske kjempen «engelskelva» framfor noen her i landet, fram til første verdenskrigs utbrudd.

Den såkalte engelskmannsperioden (1840 – 1914) har blitt et begrep i vår laksefiskehistorie, da det i disse årene kom en jevn strøm av briter til de norske lakseelvene. Spesielt tallrike var de imidlertid ikke, før 1860 snakker vi kun om noen titalls personer som siktet inn mot 15 – 20 av våre storlakselver.

Men etter Biltons bøker blir laksefiske i Norge et mål og en drøm for stadig flere fluefiskende eventyrere fra det britiske aristokratiet. Og der i gården står det ikke på verken fritid eller pund.

Det er her James Jones, fiskeutstyrsforhandler i 111 Jermyn Street i London, forstår at det er et marked, i form av en bok – en guide som går i dybden om nødvendig utrustning, sjøreisen, aktuelle hotell, kontaktpersoner, reiseruter og skysstasjoner i det forjettede land. Mye av utstyret kan selvsagt handles i nr. 111 Jermyn Street …

Jones trenger en forfatter og redaktør for å få skrevet guiden. Valget faller på journalist Frederic Tolfrey (1794 – 1861), en bereist kar med en broket fortid, blant annet dømt for å ha solgt en hest han leide, og fengslet for økonomisk rot.

I den norske utgivelsen som nå foreligger, beskrives han da også som en vandrende økonomisk katastrofe. Men skrive kunne han! I 1841 hadde han gitt ut «The Sportsman in France», fire år seinere kom «The Sportsman in Canada».

Jones selv hadde sitt å stri med da han engasjerte Tolfrey, og duoen høres umiddelbart ut som en dårlig match, men i 1848 var «Jones’s Guide to Norway» en realitet. En bok som
i ettertid har oppnådd tilnærmet kultstatus blant historisk interesserte laksefiskere over hele verden.

I motsetning til samtidig engelsk fiskelitteratur, er boka tilnærmet fri for beskrivelser av selve fiskeopplevelsen. Til historien hører at Frederic Tolfrey selv aldri var i Norge. Alle fakta og betraktninger er annenhånds opplysninger, i form av notater og meldinger fra tidligere Norgefarere som William Bilton (og Jones kunder) plassert i redaktørens hender.

Jones’ Guide gir råd om det meste og det er nettopp detaljrikdommen og alle tipsene (og advarslene) som gjør guiden så fornøyelig. 100 – 150 pund er et minimum som reisekapital, gjerne 50 pund til for å unngå den mest irriterende av leveregler, selvforsakelsen.

Utgangspunktet er åpenbart at leseren på øverste hylle i det britiske klassesamfunnet skal ha det mest mulig komfortabelt i møte med norsk villmark og innfødte. Her gis klar beskjed om at den komfort man er vant til i vertshus hjemme, kan man stor sett glemme ved våre skysstasjoner. Norsk kokkekunst er ubehagelig primitiv og matutvalget ytterst begrenset.

Reiseruta for de flestes vedkommende er dampbåt fra London til Hamburg (ca. 60 timer), deretter videre til Kiel og nye 16 – 18 timer til København, før man etter omkring to nye døgn, inkludert anløp i Göteborg og Sandefjord, omsider er framme i Christiania.

Båtturen beskrives tidvis som et mareritt, den reisende rådes til snarest å innkvartere seg på Hotel du Nord «… uten sammenligning det beste og mest komfortable stedet i Christiania.», før man etter to – tre dagers hvile er over på hest og karjol og skrangler i vei de sju – åtte dagene det tar å nå Trondhjem. Men først en innstendig oppfordring om prøvefiske i Drammenselva og Numedalslågen, som en aperitiff for det som venter lenger nord i landet.

Turen til Drammen er kort, rundt åtte timer, inkludert bytte av hest på Stabekk, i Asker og på Gjellebekk. Vel framme kan guiden anbefale behagelig innkvartering på Hotel d’Angleterre.

Stikkord hele veien er logistikk. Forfatterens kilder har gått detaljert til verks, lengden fra den ene skysstasjonen til den neste er oppgitt både i norske mil og engelske miles. Mellom Drammen og Larvik er det åtte skysstasjoner, med bytte av hester sju ganger.

Hvilket inntrykk har Tolfreys kilder av Norge og nordmenn? Vår arkitektur imponerer åpenbart ikke: «Det nyreiste slottet i Christiania kan klassifiseres som det aller mest beskjedne blant kongelige residenser. Det er faktisk i utseende, eller design, knapt bedre enn en brakke av anselig størrelse», fastslår guiden.

Også Bergen får sitt pass påskrevet: «… omtrent et så uinteressant sted som man kan tenke seg, uten en eneste severdighet. Dessuten regner det her i elleve og trekvart måneder av tolv».

Som folkeslag blir vi derimot tildelt terningkast seks, snillere folk enn det norske finnes ikke, og man blir møtt med en gjestfrihet, respekt og høflighet som er meget smigrende.

Og nordover bærer det, til Gaula, Trondhjem og den raske Namsen (!), som skjønnmales, retur til Trondhjem og båt til Reisen i Troms og Bossekop i Alta.

Hvorfor har «Jones’s guide to Norway» fått en såpass sentral plass i villaksens kulturhistorie? Personlig tror jeg det skyldes at boka har passasjer av mystikkens skjær over seg. Framme på side 97 i den norske utgaven presenteres 20 plansjer med bindeoppskrifter av laksefluer fra Victoriatidens England. Hvem som i sin tid sto for dette fremragende håndverket, har aldri blitt kjent.

Avslutningsvis, nærmest som bonusmateriale, er den norske utgaven bygget ut med 20 helsidebilder av de fluene som Frederic Tolfrey presenterte i originalutgaven av boka
i 1848. Fluene er bundet av norske Long Nguyen, som regnes som en av verdens beste fluebindere.

Oversetter Tor Larsen har gjort en utmerket jobb, aristokratiets slepne Oxford-engelsk, både i skrift og tale anno 1848, er så elegant ivaretatt at du ser snobben for deg.

Som aperitiff foran årets laksesesong, som forhåpentlig vil forløpe som normalt, kan «Jones’ Guide til Norge» anbefales på det varmeste.


Jones’ Guide til Norge

Frederic Tolfrey

189 sider
Veil. utsalgspris kr 399,-
Boka kan bestilles direkte på www.matei.no

Emneord: 

Siste fra Fiske

To fot under …

Laksefiskeren er en lykkejeger. Forskjellen på suksess og fiasko handler ofte om hvor flaks du har med vannføringen.
Fiskertips:

Slik får du fiskelykke i grisevær

Uvær får ofte skylden for dårlig fiske, og er et velkjent argument for å holde seg hjemme. Vit da at fisken biter i all slags vær, og av og til bedre enn på godværsdager. Det er bare å kle seg riktig og komme seg ut.

Jenny på Jørem

Laksegårdbruker Jenny Domås er blitt et eget varemerke Namdalen. Det er verre å bli profet i eget land, der alle mener mye om laks.

På forsiden nå