Annonse
Trygve Poppe har vært friluftsmann siden han satt i bæremeis på ryggen til far.

Portrett || Trygve Poppe

Doktor Poppes kur

Etter syv år er Trygve Poppe endelig blitt pensjonist igjen. Hele Norges fiskedoktor har takket av. Nesten.

Jo Straube
Journalist
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Min første ørret fikk jeg i Hallingdalselva. Jeg var seks år og fisket med en metallboks som snøret var kveilet rundt. Jeg løp den fisken på land! God dyrevelferd var det vel ikke, men det var nok den opplevelsen som tente gnisten, forteller Trygve Poppe på vei opp til et fiskevann i Nordmarka, en lang karriere og 66 år seinere.

Det ble et vendepunkt å gå fra husdyr til fisk.

Trygve Poppe

Trygve Poppe, først og fremst kjent som en av våre fremste fagfolk på fiskehelse og fiskevelferd, og i særdeleshet en sterk kritiker av oppdrettsnæringens manglende dyrevelferd, ble pensjonist i år. For andre gang. Da han gikk av med pensjon fra Veterinærhøgskolen for fem år siden, så tok det bare syv timer før han startet i ny jobb. I en alder av 67 år startet han som konsulent i Pharmaq Analytic, som driver med fiskediagnostikk for oppdrettsnæringen.

– Jeg fikk lov til å jobbe til 72. Arbeidsgiveren fikk forlenget to år, men nå er det slutt. Det gjør for så vidt ikke noe, jeg har så mye jeg holder på med, forteller han.

Et halvt års pensjonisttilværelse har resultert i bokutgivelse, foredrag, artikler, samt oppryddete og blåmerkede stier i Oslo og Hallingdal. Det har også vært mer tid til turer i skog og mark, og fisketur på Hardangervidda og Finnmarksvidda. Poppe er finnmarksfrelst og har fisket der hver sommer de siste 25 årene. I dag har han funnet tid til en fisketur i Nordmarka, der alle turer starter med en oppoverbakke – man slipper ikke unna, og det er bra, mener den spreke 72-åringen.

– Jeg impregnerer tørrfluene med mascarafjerner. Det er veldig effektivt og veldig billig.

Asberger og Underberger

Poppe ser et vak i det vi ankommer vannet.

– Den er så godt som død, sier han med et smil.

– Hva skal vi servere dem i dag, mumler han mens han titter i flueboksen.

– Kanskje en «Asberger»?

Det var i fjor sommer, at de på Finnmarksvidda skulle finne Underberger i sekken. Men så kom han ikke på hva det het. «Kanskje det er alzheimeren som tar meg», skulle han si, men isteden var ordene som ramlet ut: «Kanskje det er asbergeren som tar meg». Dermed fikk flua han nettopp hadde laget dette navnet. Og den funker så bra, at den vil han patentere.

Flua er festet. Stanga er svingt.

Guide: Den norske flueboksen

17 sekunder senere holder Poppe fisken forsiktig i vannkanten.

– Se så fin fisk! Riktig fin liten fisk! Det er kanskje en som er klekket i bekken her borte. Du ser på finnene at den ikke kommer fra et settefiskanlegg. Der er det trangt, så de får slitt finnene sine, ser du.

Men den er for liten og den skal få leve videre, sier han og setter den forsiktig tilbake.

Et liv som falt i fisk

Han var først vanlig dyrlege før «livet falt i fisk», som han pleier å si. Valget sto egentlig om å bli forstmann eller få en karriere i militæret, men en sommerjobb som laborant på Veterinærinstituttet banet vei for at han begynte veterinærstudier. Han hadde ikke rukket å bli ferdig autorisert dyrlege før han begynte å jobbe som veterinær i Kautokeino. Senere praktiserte han i Surnadal og Kongsberg. Men da Veterinærinstituttet utlyste en stilling som gikk på å undersøke fiskesykdommer, hørtes det interessant ut for den fiskeinteresserte Poppe.

– Jeg ble nærmest ledd ut av mine kullkamerater, men for meg ble det et vendepunkt å gå fra husdyr til fisk.

Det har gitt han et mer helhetlig syn på biologien og vårt forhold til dyrene.

Laksen gir oss vanvittig store inntekter, og så behandler vi den så dårlig.

Trygve Poppe

Stillingen var opprinnelig finansiert av midler til jakt- og viltstell, men dreide seg raskt mer og mer mot fiskehelse innen fiskeoppdrett.

– Patologisk har oppdrettslaksen alt. Den har en overflod av sykdommer, i likhet med oss. Den har parasitter, sopp og virusinfeksjoner, i tillegg har den dårlig hjerte og dårlige gjeller. Vi kaller det produksjonssykdommer og det er forårsaket av stress. Det er ikke så forskjellig fra det vi kaller livsstilssykdommer hos mennesker.

I flueboksen har Poppe også en lakselus. Men han har ikke fått fisk med den.

Dødelig kombinasjon

Fra gammelt av mener fiskedoktoren at vi stort sett har et fornuftig og godt forhold til husdyrene våre, men at vi elegant har skjøvet det til side når det gjelder oppdrettsfisk.

– Ulike dyrearter har ulik moralsk status. Men både laks og husdyr er omfattet av lov om dyrevelferd. Historien om oppdrettslaksen er både en fascinerende og skremmende historie. Dødeligheten vi har i lakseoppdrettet hadde vi ikke akseptert i landbruket, sier Poppe med innbitt engasjement.

– Laksen gir oss vanvittig store inntekter, likevel behandler vi den så dårlig, sukker han oppgitt.

Årlig dør opp mot 60 millioner oppdrettslaks før de får sjansen til å bli mat. Men det er bare det offisielle tallet. Da regner man ikke med all fisken som dør som yngel i ferskvannsstadiet. Eller de mellom 50 og 60 millioner av rensefisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene årlig. De har tilnærmet 100 prosent dødelighet. Denne praksisen opprører Poppe.

– Det er kynisk og jævlig hvordan oppdrettsnæringen holder på. Vi vet at det kommer til å skje hvert år, men vi gjør det likevel fordi vi vil at næringen skal vokse. Enda mer fisk kommer til å stryke med. Dette er den verste dyretragedien i norgeshistorien, mener Poppe.

Over matpakka, med utsikt til minst syv blåner og fiskevannet nedenfor, kommer sammenligningen tørt:

– Det er som om vi hadde brukt kattunger til å rense kyr for lopper. Det hadde vi jo ikke akseptert.

Den nye fisken: En skapelsesberetning

Fiskeskit

Få land har flere lakseelver enn Norge. Hvert år ankommer 700 000 villaks elvene for å gyte. Likevel tilsvarer det ikke mer enn tre-fire merder i et vanlig oppdrettsanlegg, som per dags dato overstiger 1200 langs norskekysten.

Det er kynisk og jævlig hvordan oppdrettsnæringen holder på.

Trygve Poppe

– Laksen sliter med god og trygg tilgang til lakseelvene, med alle luseproblemene fra oppdrettsnæringen. Det er ikke bare oppdrettsnæringen sin skyld at laksen sliter, men den er en viktig grunn til at det ser svart ut. Vi har et forvaltningsansvar, men det ser rett og slett skikkelig dårlig ut nå, sier Poppe.

Poppe har hørt det før, at han ligner litt på kong Harald. – Men jeg har vært i middagsselskap med Kongen, og det var ingen som tok feil av oss da.

Det viktigste vi kan gjøre er ikke å produsere mer, men mindre, mener fiskedoktoren. Fisken trenger først av alt mindre stress. Og mer plass. Når laksen står tett i tett i fiskemerder gir det gode forhold for bakterier og virus.

– Det er ikke uten grunn at vi under pandemien holder avstand. Så enkelt er det egentlig, sier han.

I tillegg kommer miljøaspektet.

Insektene spiller en nøkkelrolle for både fugl og fisk.

Trygve Poppe

– Vi har streng miljølovgivning på nær sagt alle områder i Norge, men ikke i laksenæringen. Utslippene av fekalier – som er et finere ord for fiskeskit – fra laksemerdene, tilsvarer i dag utslippene fra mange millioner menneskeekvivalenter. AS Norge produserer fiskeskit tilsvarende kloakk fra flere millionbyer som går urenset rett i sjøen.

– Tenk deg en bonde som tømmer et lass gjødsel i sjøen og blir oppdaget. Han vil bli stilt strafferettslig ansvarlig etter Forurensningslovens bestemmelser, dømt og trolig bøtelagt, sammenligner Poppe.

– Pengene styrer alt. I tillegg kjøper næringen seg lojalitet ved å ansette veterinærer. Det er altfor få som ikke er bundet og som tør å si noe. Hvor kritisk kan du være til hånden som gir deg mat?

– Det er mye mote innenfor jakt og fiske. Large Arbor skal alle ha nå. Jeg klarer meg fint med denne her, selv om fiskekameratene mine ler av meg.

Tjuvfiske i paradis

Vi forlater utsikten og emnet, og rusler ned til vannet for prøve lykken litt til. Poppe speider etter vak og kaster.

– Er det ikke fint? Oslomarka er mitt paradis. Her hadde jeg mine første netter som uteligger som ung. Vi tjuvfisket, bygde flåte og gapahuk.

Da han var åtte-ni år lånte han fars splitcane fluestang i bambus, «tung og jævlig». Han kastet kanskje bare fire meter, men fikk jo fisk.

Oslomarka er Trygve Poppes paradis. Her hadde han sine første netter som “uteligger”. Med kompisene tjuvfisket han, bygde flåte og gapahuk.

Enkelt utstyr har han fortsatt. Iblant undrer han seg over folks motivasjon til å være på tur. Det er så mye moter innenfor både jakt, fiske og friluftsutstyr. Er det for å dokumentere på Instagram – og ikke for å kjenne ro i sjelen?

Tett på

Navn: Trygve Poppe (72)

Aktuell med: Pensjonisttilværelse, samt boken Fiskeanatomi (2.utg.)

Bosted: Oslo

Sivilstatus: Kjæreste, to barn

Bakgrunn/yrke: Veterinær

Lidenskap: Fiske og friluftsliv, samt fiskens ve og vel

Boka jeg aldri glemmer: Peder W. Cappelen – Alene med vidda

Lytter til: Country og klassisk

Favorittrett: God matpakke på tur

Best i glasset: Jeg er ikke noen vinskjønner på noe vis, men jeg syns det er veldig godt med en gin & tonic.

Drømmer om: – Å komme meg ut og bruke kroppen og fiskestanga til alle årstider.

Forbilder: – Nei. Ikke noe annet enn foreldre. Det må være lov å si det?

– Om det står Sage eller noe på klingen, jeg vet ikke om det gir mer fisk eller om de har mer fiskelykke?

Selv om fisket mest er en unnskyldning for å komme seg ut, og han har fått mer tid til rådighet som pensjonist, syns han at han får fisket «altfor sjeldent». Turen er vel så viktig som å fiske. Men kombinasjonen å være i kontakt med naturen, ha kunnskap om den og å være ute, tror han er sunt. Noe av det Poppe liker med fluefiske er at det gir inspirasjon til å ta inn omgivelsene med større dybde.

– Man lærer seg om insekter, og så baller det på seg.

Poppe mener ellers å se at det har blitt mindre insekter og mindre vaking de senere årene.

– For meg som fluefisker er det et luksusproblem, men insektene spiller en nøkkelrolle for både fugl og fisk. At det er få insekter nå, det bekymrer meg virkelig.

En dråpe i havet

Etter et langt liv med å undervise framtidige veterinærer er Poppe mest stolt av at han har sådd et frø av bevissthet hos studentene. I 37 år har han jobbet med fiskehelse i håp om at oppdrettsnæringen skal bli bedre.

– Det er greit å gi seg nå. Min innsats er bare en dråpe i havet i forhold til de problemene næringen nå står overfor. Vil jeg bli assosiert med den? Nei, jeg vil ikke det, sier Poppe.

oppdrett portrett fiske

|| Flere portretter

Annonse

|| På forsiden

Nyheter i kortform:

  • Mer bjørn, jerv og gaupe og færre ulv i 2024

    Nyhetsbyrået NTB

    Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.

    I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.

    Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.

    I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.

    Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.

    Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.

  • Færre ulv i Norge

    Nyhetsbyrået NTB

    Det blir stadig færre ulver i landet, men bestanden er fortsatt innenfor det nasjonale bestandsmålet, skriver Rovdata.

    I vinter er det påvist 59 til 66 ulver i Norge, ifølge nettstedet. Sju av ulvene som er en del av vinterens bestandstall, ble felt i løpet av vinteren, to av dem uten fellingstillatelse. Det etterforskes som illegal jakt av Økokrim.

    – Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52–59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55–57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet til Rovdata.

    I 2024 ble det påvist tre nye valpekull i helnorske revir. Slår man sammen disse med valpekullene født i grenserevir mellom Norge og Sverige, ender man på 4,5 ulvekull, som er innenfor Stortingets nasjonale bestandsmål mellom 4 og 6.

    Rapporten fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata er kun foreløpig. En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vil bli gjort ferdig 1. juni.

  • Ni av ti oppdrettsanlegg på land hadde brudd på regelverket

    Nyhetsbyrået NTB

    Miljødirektoratet mener landbasert oppdrett har for dårlig kontroll på utslipp. I fjor fant de flere alvorlige feil.

    Miljødirektoratet fant brudd på forurensningsregelverket hos 68 av de 77 kontrollerte virksomhetene for oppdrettsanlegg på land i fjor.

    – Tilsyn viser at mange av virksomhetene ikke har god nok kontroll på utslippene. Vi forventer at de retter bruddene så raskt som mulig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

    Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd, 34 av dem var alvorlige. Det er stor variasjon i bransjen. Halvparten av bruddene ble funnet hos 25 prosent av de kontrollerte.

    Tre av fire virksomheter manglet også tilfredsstillende kontroll av utslippene.

    Miljødirektoratet varsler at de kommer til å kontrollere oppdrettsnæringen på land grundigere framover. Fra før er det tett kontroll ved oppdrettsanlegg i sjø.

    – Store landbaserte anlegg kan ha høye utslipp. En forutsetning er derfor god rensing. Uten slike begrensninger ville de ikke fått tillatelse etter forurensningsloven til å drive oppdrett på land, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

  • Statnett felt for ulovlig hogst: – Kravene har vært tydelige

    Nyhetsbyrået NTB

    Statnett får et overtredelsesgebyr på 300.000 kroner fra NVE. Bakgrunn er at selskapet gjennomførte ulovlig hogst på Tjeldøya i Troms.

    Statnett fikk i 2021 tillatelse til å bygge ny kraftledning mellom Kvandal og Kanstadbotn, noe som innebar en rekke naturinngrep.

    NVE mener Statnett har brutt kravene ved å hogge ned mer skog enn gitt i tillatelsen, noe som har påvirket naturmangfoldet i området negativt.

    Rundt 90 prosent av skogen ble fjernet, ifølge NVE. Den største konsekvensen var at ti eldre furuer på mellom 100 og 200 år ble hogget ned.

    – Dette er et alvorlig brudd med negative konsekvenser for miljø og landskap. I tillegg vil det ta svært lang å restaurere skogen i området. Kravene har vært tydelige, og avviket burde vært unngått, sier seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i NVE i en pressemelding.

    – Vi forventer at profesjonelle aktører som Statnett har systemer og rutiner på plass, som sikrer at de holder seg innenfor tillatelsen som er gitt, legger han til.

    Det var Statnett selv som meldte inn avviket sommeren i fjor i forbindelse med en miljøkontroll. Statnett har så langt ikke kommentert gebyret.

  • Fisk kan dø av støy

    Redaksjonen

    NTNU har merket og undersøkt fisk som blir utsatt for støy, under bygging av ny E6 over Mjøsa. Foreløpige resultater viser at fisken reagerer ulikt på støy. Noen av fiskene svømmer raskt unna, noen fortsetter bare som før, mens svake individer kan dø. NTNUs merking av 60 sik, harr, vederbuk og abbor er en del av forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, og det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. I neste fase vil man undersøke påvirkningen på mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte. Les mer hos Gemini.no.

  • Rekordmange ulver i Danmark

    Nyhetsbyrået NTB

    Antallet ulver i Danmark er det høyeste i moderne tid, melder universitetet i Aarhus. Alle de rundt 42 ulvene i landet bor på Jylland.

    Ulvene er delt inn i seks flokker, to par og en ensom ulv, og de fordeler seg på ni faste revir, melder universitetet i en pressemelding.

    Et revir er et område hvor ulver lever og jakter. Ulveflokkene befinner seg hovedsakelig på Midt- og Vest-Jylland.

    Ulven kom tilbake til Danmark i 2012 etter nesten 200 års fravær. Siden da har det kommet flere ulver til Danmark fra Tyskland, og i 2017 ble det første danskfødte valpekullet registrert. Siden den gang er det født 13 kull med minst 84 valper.

    Den danske regjeringen har gjentatte ganger uttalt at de ser på hvordan ulvebestanden skal reguleres mer.

  • Antall bjørner fortsetter å øke i Norge

    Nyhetsbyrået NTB

    I fjor ble det registrert 191 brunbjørner i Norge, det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Fortsatt er bestanden under målet.

    85 av bjørnene er hunner, mens 106 er hanner. Det er en økning på 13 bjørner fra i fjor, ifølge Rovdata.

    Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.

    For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull.

    De fleste bjørnene er påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.

    Flest er påvist i Hedmark, Trøndelag og Troms og Finnmark.

  • Vindkraftkommuner får penger til natur og friluft

    Nyhetsbyrået NTB

    Som et plaster på såret til kommuner som har bygget vindkraftanlegg, får kommuner, lag og foreninger i ti fylker til sammen 28 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å fremme friluftsliv og naturmangfold i områder med vindkraft, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

    – Det er viktig at vi gir noe tilbake til de som er berørt av vindkraft. Arbeiderparti-regjeringen startet denne støtteordningen for å passe på at kommuner med vindkraft skal få noe tilbake som kan brukes direkte til å bevare naturen og styrke friluftslivet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

    Han sier at målet er å redusere den samlede belastningen på natur og friluftsliv i kommuner som er berørt av vindkraftverk.

    For eksempel er det gitt 1,9 millioner kroner til Finnmark fylke til utbedring av en turløype, slik at den også kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.

    I år er det også gitt penger til oppføring av sanitæranlegg, gapahuker og etablering av grillplasser på badestrender.

  • Rundt 60 ulv i Norge i vinter

    Nyhetsbyrået NTB

    Så langt i vinter har Rovdata registrert mellom 57 og 64 ulver i Norge.

    Det var registrert 57–64 ulver i Norge den 12. mars i år, hvorav 39–46 er i Norge og 18 holder til på begge sider av grensa mot Sverige.

    Dette er omtrent uendrede tall fra februar, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata. Perioden for telling av ulvebestanden er hvert år fra 1. oktober til 31. mars.

    Fem ulver er registrert døde i perioden. Samtidig er det seks nye valpekull.

    – Til tross for en ekstra leteinnsats i Boksjøreviret i Østfold er det ikke påvist flere ulver der. I Rotnareviret på Finnskogen er det fortsatt ingen tegn etter flokken på åtte ulver som holdt til der forrige vinter, fortsetter han.

    Rotnareviret på Finnskogen er blant Norges eldste, og var plutselig var åtte ulver borte i vinter uten spor.

  • Nytt forskningssamarbeid skal bidra til bærekraftig jakt på lirype og skogsfugl

    Camilla Næss/NINA og Trond Gunnar Skillingstad/Statskog

    Forskere vil undersøke hva som er bærekraftig høstingsnivå for lirype og skogsfugl gjennom eksperimentelle studier. Resultatene vil være sentrale for framtidas hønsefuglforvaltning.

    Høsten 2025 blir flere av Statskogs jaktfelt forvandlet til forskningslaboratorium. Her skal forskere fra Statskog SF og NINA teste ut hvordan ulike høstingsnivå påvirker lirype- og skogsfuglbestandene.

    I alt 64 jaktfelt fordelt over hele landet er valgt ut for å fange opp geografiske forskjeller og klimavariasjoner, av disse er 34 lirypefelt og 30 skogsfuglfelt. Fellingskvoten i hvert område er forhåndsbestemt ved loddtrekning.

    I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

    – Vi ser frem til å komme i gang. Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet.

    Forskerkollega og prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

    – Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

    Kunnskapsbasert forvaltning

    Bærekraftig høsting av viltressursene er et viktig premiss for norsk naturforvaltning. For å oppnå dette trenger vi kunnskap om hvordan jakta påvirker bestandene, slik at vi unngår å høste mer enn det de tåler. De ville hønsefuglene er blant våre mest populære jaktressurser, og gjennom tidene er det forsket mye på hvordan jakt påvirker rypebestandene.

    På 1990-tallet ledet Hans Chr. Pedersen, et navn mange rypejegere vil nikke gjenkjennende til, et prosjekt på effekten av jakt på lirype. Denne studien har blitt stående som en av grunnpilarene i rypeforvaltninga, og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har rundt temaet. Men mye har endret seg siden den gang.

    Hvor gyldig er denne kunnskapen nå som både klima og natur er i endring? Og er disse forskningsresultatene overførbare til jakt på orrfugl og storfugl?

    Gjentar banebrytende forskning fra 1990-tallet

    Dette er noen av spørsmålene forskerne ønsker å finne svaret på når de nå skal replikere rypeprosjektet.

    Slike eksperimentelle studier, hvor forskerne kan teste økologiske sammenhenger i nøye kontrollerte forsøk, regnes som den sikreste metoden for å få frem ny kunnskap om årsak-virkningssammenhenger. Likevel er de en sjeldenhet innen naturforvaltning og økologi, siden det ofte er vanskelig å gjennomføre slike studier på stor nok geografisk skala og mange faktorer innenfor forvaltningen vanskelig lar seg påvirke.

    Per i dag har vi lite forskningsbasert kunnskap om hvordan jakt påvirker orrfugl og storfugl, derfor vil forskerne også inkludere disse artene i eksperimentet.

    – Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.

    Går grundig til verks

    I løpet av planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom eksisterende forskningslitteratur knyttet til effekter av jakt på hønsefugl fra hele verden.

    Resultatene fra dette forprosjektet er nå publisert i en egen rapport.

    – Vår gjennomgang viser at det er finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på skogsfugl, også i Skandinavia. Og utover de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle på dette tema studier noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen.

    Det ligger også et grundig arbeid bak selve studiedesignet. Ved hjelp av matematiske modeller og økologiske kart har forskerne beregnet hvor mange områder som må inngå i undersøkelsen for å få sikre svar, og hvordan disse jaktfeltene bør fordeles utover landet for at resultatene skal fange opp de viktigste klimagradientene.

    – Dette vil sikre at resultatene vi finner vil ha stor overføringsverdi for lirype- og skogsfuglforvaltning i hele Norge. Resultatene vil også være av allmenn interesse for andre arter og systemer langt utenfor landegrensene, sier Eriksen.

    Jegersamarbeid

    Statskog har sammen med NINA utviklet gode takseringssystemer gjennom Hønsefuglportalen, og har eksisterende forvaltningssystemer som blir verdifulle inn i forskningsprosjektet. Samtidig er det avgjørende med et godt samarbeid med jegerne.

    – Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.

Mest lest

Annonse
Powered by Labrador CMS