Annonse

Leder

Fiskeforvaltning i bakevja

Gjennom historiens løp er fisken i innlandet blitt røktet og forvaltet som livsviktig ressurs. Den har spilt en større rolle enn mange kanskje er klar over, og er i likhet med torsken og laksen en viktig del av vår felles kulturarv.

Publisert Sist oppdatert

Han kom i godt driv oppover Memurudalen, utstyrt med fargesprakende treningstøy, vandrestav og fjellstøvler. Vi var på vei ned, etter å ha fristet fiskelykken blant jotner og ville fjell en ukes tid.

Resultatet hadde vært sånn passe. I det vi passerte hverandre, kom det et forundret utrop. Mannen, som viste seg å være en tysk turist, hadde stoppet opp og kikket storøyd på fiskestengene våre. 

Hva hadde vi brukt dem til? Vi svarte som sant var, at vi hadde vært i fjellet og fisket. Da smilte han lurt og ristet på hodet. Ingen skulle vel innbille ham at det fantes fisk så høyt til fjells. Hvordan skulle den ha kommet seg dit?

Tyskeren hadde jo et poeng. Etter siste istid, var de f leste vann og innsjøer tomme for fisk. Genetiske studier har vist at ørreten, som etter hvert skulle «befolke» landet, kom svømmende fra elver i Sør-Frankrike. 

Mellom bakkar og berg langt mot nord, møtte den imidlertid rikelig med naturgitte hindringer. Men hjelpen var nær.

I boken «Fjellfiske i fortiden – Årtusener med svømmende rikdom» (2016) har Axel Mjørum (UiO) og Elling Utvik Wammer (Norsk Maritimt Museum) samlet svært mye interessant kunnskap om for- tidens fjellfiske i sørnorske fjell. 

Den gir innblikk i når, hvorfor og hvordan mennesker bar fisk til fjells. En aktivitet som startet for minst 3–4000 år siden, og varte til langt inn i forrige århundre.

Gjennom historiens løp er fisken i innlandet blitt røktet og forvaltet som livsviktig ressurs. Den har spilt en større rolle enn mange kanskje er klar over, og er i likhet med torsken og laksen en viktig del av vår felles kulturarv. 

I løpet av de siste 100 årene har den, som så mye annet, fått en annen «funksjon». Den er fortsatt en avgjørende brikke i innlandets økosystemer, men er også blitt en svært viktig del av det høstingsbaserte friluftslivet til tusener av nordmenn.

Jakt & Fiske har i denne utgaven sett nærmere på hvordan det står til med dagens innlandsfiske- forvaltning. Med noen få hederlige unntak, er det dessverre et sørgelig skue. Forvaltningen er preget av utdaterte regler og mangel på penger og kunnskap. 

Hvordan havnet vi her? Forklaringen er sammen- satt, men en sterkt medvirkende faktor er myndighetens fjerning av fiskeravgiften for innlandsfiske for 23 år siden. 

Ikke det at alt nødvendigvis var i skjønneste orden før avgiften forsvant i 2002, men det er neppe noen overdrivelse å si at det ga en solid dytt i feil retning.

Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Avgiften ble fjernet for å styrke rekrutteringen til sportsfisket, men bidro, ironisk nok, til det motsatte. Uten penger og planer blir det dårlig fiskeforvaltning, dårlige fiskevann og dårlig rekruttering.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har nå satt seg fore å gjøre noe med saken. I disse dager nedsettes et utvalg som skal kartlegge mulige finansieringskilder for en langsiktig og forutsigbar styrking av innlandsfisketiltak, så vel som vilttiltak og andre naturforvaltningstiltak på lokalt nivå. Det er sårt tiltrengt

En gjeninnføring av øremerkede avgifter er et opplagt alternativ. Man kan også se til andre land. USA har siden 1937 hatt en gebyrordning (The Federal Aid in Wildlife Restoration Act) på 11 prosent ved kjøp av våpen og ammunisjon. 

I 1950 fikk de på plass noe tilsvarende på sportsfiskesiden (The Federal Aid in Sport Fish Restoration Act), med en særavgift på 10 prosent når man handler fiskeutstyr. 

Ordningene sikrer rikelig med midler til både vilt- og fiskesektoren. Bare en brøkdel ville her hjemme utgjort en himmelvid forskjell.

Finansdepartementet synes å ha en aversjon mot øremerkede midler, men på noen områder er det tvingende nødvendig. Tiden er overmoden for å gi både innlandsfisken og småviltet statusløftet de fortjener. 

Skal vi komme oss ut av bakevja, må alle sektorer og forvaltningsledd bidra. For også dette handler om hva slags naturarv vi ønsker å gi videre til kommende generasjoner.

Gjennom historiens løp er fisken i innlandet blitt røktet og forvaltet som livsviktig ressurs. Den har spilt en større rolle enn mange kanskje er klar over, og er i likhet med torsken og laksen en viktig del av vår felles kulturarv.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS