Leserinnlegg
Skammelig forvaltning
Fiskedøden herjer sør i landet vårt. Selv bor jeg et sted der det ikke lenger er lov å fiske torsk, vel å merke for oss fritidsfiskere. Det er for så vidt greit nok siden det omtrent ikke finnes fisk i sjøen lenger, hverken torsk eller andre arter. Og da er jo fredning et naturlig tiltak.
Dette er et leserinnlegg. Meningene i innlegget står for skribentens egen regning.
Slik er det blitt. Og dette har vi på en måte akseptert og forsøkt å venne oss til, sammen med et bitte lite håp om at den begredelige situasjonen kanskje en gang kan endre seg til det bedre.
Men da er det samtidig synd at ikke torskeforbudet også gjelder yrkesfiskere, både for troverdighetens og fiskebestandens skyld. og for fiskebestandens skyld.
Lenger sør, eksempelvis i områdene rundt Kristiansand, er situasjonen noe bedre, og jeg har av og til hatt gleden av fortsatt å få napp i snøret her. Ofte er det lyr og sei det er snakk om, men det kan også slenge en og annen torsk.
Men samtidig som det blir stadig lenger mellom en fin middagsfisk, fiskes det opp enorme mengder små leppefisk. Langs sørlandskysten står det tusenvis av leppefiskteiner i sjøen, selvsagt helt lovlig. For disse fiskene skal som kjent til laksemerdene og spise lus.
Tiltaket har vært omdiskutert av flere grunner, men får bare fortsette, tilsynelatende for fullt. Det er viktig å bekjempe lakselusa, men man kan ikke tenke at siden leppefisk er uten betydning som konsumfisk, kan den bare tas opp uhemmet.
Det minner sterkt om en tidligere fiskeriminister som i sin tid sa at småfisk som tobis bare var «industrifisk» uten noen spesiell betydning.
Det er så feil som det kan bli. Alle fiskeslag har sin plass i det store økosystemet. Når man til og med har begynt å ta opp raudåta, rokker man ved det som er selve fundamentet for mye av livet i sjøen.
Men det er dessverre bare industriproduksjon av laks som teller, alt annet er ikke så viktig. Milliardinntektene går foran, og for alle oss som ønsker en levende kyst med intakte fiskebestander, er det kun smuler igjen og knapt nok det.
Det er samtidig farlig å være for kategorisk på at det kun er én årsak til elendigheten her sør, bildet er selvsagt sammensatt. Men det er noen sammenhenger vi ikke kommer utenom. Når torskebestanden fredes for å få mulighet til å bygge seg opp på ny, kan vi jo ikke ta fra fisken matfatet.
For både torsken og annen fisk er leppefisk en viktig matressurs. En fiskekamerat fortalte nylig om noen lyrer han hadde fått i kristiansandsområdet, som var så tynne og utsultet at det nesten ikke var noe å ha på kroken.
Han fortalte samtidig at det tidligere var vanlig at lyren på høsten var full av små leppefisk, som en sikringskost når det var perioder med lite småsild og annen mat.
Kanskje er det en sammenheng her? Igjen skal jeg være forsiktig med å være for kategorisk. Men bilde av en utvikling som innebærer en utarming av havets økosystem og tap av artsmangfold blir stadig tydeligere.
Alt skal ofres på oppdrettsnæringens alter. Dette er rett og slett en skammelig forvaltning av våre felles ressurser.
Alle vet at det er viktig med en sunn økonomi i AS Norge. Men vi ser nå hvor dramatisk galt det kan gå når næringens ve og vel settes over naturens og økosystemenes helse. Til syvende og sist kan vi ikke spiser penger.
Hvem kan stoppe dette og ta til fornuft? Er det noen som kan tenke litt lenger enn å tilfredsstille en industri som ikke er bærekraftig? Jeg håper i det lengste, men det ser dårlig ut.
