Annonse

Forvaltning av innlandsfiske:

Hvem skal ta regninga?

«Alle» er enige om at det ikke finnes nok penger til å forvalte innlandsfisket på en god måte. Kan en avgift på fiskeutstyr være veien å gå?

Publisert Sist oppdatert
– Det meste av fiske- og viltforvaltning her i landet er underfinansiert. Avgift på fiskeutstyr hadde vært en mulig løsning, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef jakt og fiske i Statskog.

– Vi tror at en brukerfinansiert ordning som dette kan være en god løsning, sier fagsjef jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Tidligere i år skrev Jakt & Fiske om hvordan fjerning av fiskeravgiften for innlandsfiske har bidratt til dårligere forvaltning, dårligere fiskevann og dårligere rekruttering. Breisjøberget viser til en amerikansk modell, The Federal Aid in Sport Fish Restoration Act, som legger en avgift på 10 prosent på prisen på sportsfiskeutstyr for å skaffe midler til fiskeforvaltningen. Den ameri- kanske viltforvaltningen bruker en tilsvarende løsning med avgift på våpen og ammunisjon. 

Ønsker ny finansiering

Her hjemme har flere engasjert seg i den manglende finansieringen av tiltak for innlandsfiske. 

Uten penger til aktiv forvaltning, planer og tiltak, får man ikke ny kunnskap, og kjører videre på foreldede regler i fiskeforvaltningen, mener Tor Litlere Rydgren, lærer i jakt-, fiske- og naturveiledning ved Universitetet i Innlandet.

– Vi tar livet av det som før var gode fiskevann fordi vi ikke vet bedre, sier han. 

Kartlegging

Et utvalg nedsatt av Norges Jeger- og Fiskerforbund skal nå kartlegge og vurdere mulige finansieringskilder for å styrke forvaltningen av innlandsfiske. En mulighet er å gjeninnføre fiskeavgiften for innlandsfiske og inkludere innlandsfisk i fiskefondet, slik det var tidligere. Et annet alternativ er å bevilge midler over statsbudsjettet. 

– Hva med en ny avgift på sportsfiskeutstyr?

– Det er for tidlig å konkludere. Utvalget må få lov til å jobbe fram sine egne anbefalinger, men vil sikkert også vurdere dette forslaget, sier Øyvind Fjeldseth, fagsjef i NJFF.

Eget fiskefond

I mangel av en nasjonal finansieringsløsning, har enkelte kommuner og lokale jeger- og fiskerforeninger satset på egne løsninger. Hol kommune i Buskerud har et kommunalt fiskefond på litt over 500 000 kroner, der midlene kommer inn gjennom en avgift som ble pålagt vannkraftanleggene i kommunen for over 60 år siden. 

– Vi tar livet av det som før var gode fiskevann, fordi vi ikke vet bedre.

Tore Litlere Rydgren

– Konsesjonsvilkårene er nettopp revidert, og vi fikk ikke gjennomslag for å videreføre ordningen med bidrag til fiskefondet. Kommunen vil likevel fortsette å tildele midler fra eksisterende fond, som ble avsatt i den opprinnelige konsesjonen fra 1962, forklarer utmarksrådgiver Torkil B. Dokk i Hol kommune. 

Aktiv forening

I år fikk Østre Hol jeger- og fiskerforening bevilget 30.650 kroner fra fiskefondet til tiltak for settefisk. Også tidligere har foreningen fått midler til settefisk samt penger til båter og garn. 

– Vi setter ut fisk, og flytter fisk etter tillatelse fra Mattilsynet. Vi jobber også med rusefiske etter ørekyte, og driver med prøvefiske og tynningsfiske, forteller Svein Eriksen, leder for fiskeutvalget i lokal- foreningen. 

Kompetansen til utarbeidelse av forvaltningsplaner finner han blant medlemmene i foreningen.

Lunner jeger- og fiskerforening jobber for å styrke kvaliteten på fiskevannene i sin kommune. Her fiskes det med storruse etter sik og abbor i Langpiperen.

Fiskekortsalg 

I Lunner kommune på Hadeland har den lokale jeger- og fisker- foreningen inngått et samarbeid med Lunner Almenning om forvaltning av 42 fiskevann. Foreningen kartlegger bunn- og dybdeforhold og arter, og driver aktivt fiske med storruse etter abbor og sik. Som takk for hjelpen får foreningen 30 prosent av inntektene fra salget av fiskekort. I tillegg søker foreningen midler fra et minnefond og regionale sparebanker. 

Siken blir tatt opp for å gi bedre plass til ørreten.
En mindre ruse fanger småabboren og hindrer utviklingen av såkalte tusenbrødrevann.

Slutt på almissene

Pålegg om midler til fiskefond for regulanter i vassdrag er ikke lenger vanlig.

– I eldre konsesjoner ble det ofte stilt krav om engangsbetaling til opphjelp av fiske, vilt og friluftsliv. I dag er det ikke vanlig å pålegge fond av denne typen fordi man i nye saker og i vilkårsrevisjoner innfører standard naturforvaltningsvilkår. Generelt vil økonomisk kompensasjon for miljøulemper i revisjonssaker bare være aktuelt når det foreligger helt spesielle hensyn, sier Eilif Brodtkorb, sjefingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det ble så stille

I 2002 ble fiskeavgiften for innlandsfiske avviklet for å fjerne et mulig hinder for nyrekruttering av sports- fiskere. Norsk institutt for naturforsknings rapport «Det ble stå stille» (2009) viste at selv om bortfallet av fiskeavgiften hadde vært en forenkling, hadde det ikke ført til større deltakelse i innlandsfisket, slik det var tenkt. I stedet hadde mangelen på midler hatt en klar negativ effekt på selve forvaltningen av innlandsfiske.

Powered by Labrador CMS