Annonse

Jegeratferd på prøve

På en Hubertus-prøve holder det ikke med en fremragende hund. Din oppførsel i felt og ferdigheter med hagla betyr mer, om du skal gjøre deg håp om å gå til topps.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Jeg har ikke satt meg inn i det detaljerte regelverket ennå, men har forstått at mye handler om korrekt jegeratferd i felt. Og at du må skyte bra for å hevde deg. Jeg får legge inn en del ekstra runder på banen utover våren og sommeren.

Valeria Lindvåg smiler forsiktig. Om noen måneder hun skal i ilden i VM St. Hubertus i Slovakia, i Hubertus-klassen for stående fuglehunder. Strihåret vorsteh Rampejegerns Brunla og Valeria er en av tre norske ekvipasjer som har kvalifisert seg til denne prestisjefylte konkurransen, hvor de fleste europeiske land er på plass.

Fasaner i hagen

Valeria bor på landet i Stavern, lengst sør i Vestfold. Vidstrakte stubbåkrer i alle himmelretninger. Det er seks plussgrader og som vanlig snøfritt, når vi er på visitt i slutten av januar. Perfekt om du opprinnelig er en asiatisk steppefugl, og skal overleve noen vintermåneder.

Fasaner og rapphøns greier seg godt i kystnære og snøfrie Stavern.

En stor og fargesprakende fasanhann, døpt «Pedro», tripper fornøyd rundt i nabolaget med et lite harem av klukkende høner på slep.

Rampejegerens Brunla

Rampejegerns Brunla ble både jaktchampion og utstillingschampion i 2022. Hun er en allsidig hund som er premiert på alle arenaer i Norge.

Brunla ble årets lavlandshund og Årets jakthund (åpen- og vinnerklasse) i Norsk Vorstehhundklubb, Vestfold/Telemark. Godkjent avlshund i NVK.

– Fredet. Pedro er kompisen min, smiler geologen og lar det skinne igjennom at hun synes NJFF kunne vært enda mer på barrikadene for lavlandsfuglene og de treningsmulighetene de representerer for fuglehundfolket.

– Det er jo kulturlandskapet som er treningsområdet vårt. Ikke et rypeterreng 1100 meter over havet, tre timers kjøring unna, hvor det ligger en meter snø tidlig i november, fastslår hun.

1000 skudd i uka

Innomhus ligger den fire år gamle «rampen» i kurven sin. Valeria møtte oppdretteren i 2018, på leirduebanen til Sandefjord JFF. På den tiden var hun svært ivrig konkurranseskytter, og skjøt rundt 1000 «sportingduer» i uka.

Valeria påpeker at dersom du skal du hevde deg internasjonalt, må du ha en hund som kan kulturlandskapet. Det forutsetter treningsmuligheter i biotoper og på arter lik dem du møter utenlands. Det utløser for hennes del noen turer til Sverige og Danmark i løpet av året.

– Uten utsetting av fasaner og rapphøns, står vi igjen med rugde som «treningsfugl» i kulturlandskapet. Det blir tynt.

Dette er Hubertus-prøven

Under verdensmesterskapet i St. Hubertus får ekvipasjen 20 minutter i angitt terreng til å vise hva de er gode for. Prøven er underlagt et detaljert og svært strengt regelverk. Her et utdrag:

  • Jegeren kan ha med seg seks patroner, men kun benytte fire av dem, i en dobbeltløpet hagle.
  • Jegeren kan felle og la hunden apportere to tillatt vilt. Påskutt vilt som ikke blir gjenfunnet under apportsøket, regnes som svært negativt (-10 poeng).
  • Dersom jegerens atferd er til fare for hen selv eller andre, kan vedkommende diskvalifiseres.
  • Skudd på vilt utenfor realistisk skuddhold, samt å unnlate å samle opp brukte patroner, betraktes som en grov feil.
  • I vurdering av jegeren legges nøyaktighet, kunnskap om jakt, sikkerhet, skyteferdighet og god sportsånd til grunn.

Dommeren har 100 poeng med seg i «sekken». Maks 50 poeng kan tildeles jegerens atferd, og maks 30 poeng for hundens arbeid, og 20 poeng for treffsikkerhet.

En VM-tittel i St. Hubertusjakt kan bare tildeles ekvipasje som oppnår minst 45 poeng, har felling, og hvor hunden har apportert minimum ett vilt.

– Jeg reiser ikke til Slovakia for å bomme, fastslår Valeria. Her i aksjon på sportingbanen.

Voldsomt dedikert

36-åringen har hatt hund hele livet, men Brunla er den første jakthunden. Da hun fikk se mor Frøya i aksjon på noen treningsturer, etterfulgt av et tilbud om valp, var det gjort. Valeria Lindvåg er ikke typen som er litt engasjert i det hun holder på med. Det er all in. Voldsomt dedikert, ifølge jaktkompiser.

Jaktinteressen kom via noen arbeidskollegaer, som fikk henne med på skytebanen. Etter at Brunla kom i hus, har hun blitt nærmest altetende innen fuglejakt. Skadefelling av gås i juli, due- og andejakt, skogsfugl fra 25. august i Sverige, deretter rype- og skogsfugl her hjemme, før det rundes av med rugde på seinhøsten. Så langt på jegerstien er en gammeltiur i Namdalen et jaktlig høydepunkt.

– Du er jo inhabil, men like fullt – hva er Brunlas beste egenskaper?

– Hun er en suveren viltfinner med et tydelig kroppsspråk i fuglesituasjoner. Nå er hun i ferd med å bli ekspert på rugde. Sykt moro!

– Hvordan trener du?

– Konsekvens er stikkordet i opplæringen. Jeg innbiller meg at det gjør hunden trygg, noe den tar med seg inn i voksenlivet.

Jakt og jaktprøver har blitt livsstil for Valeria Lindvåg. VM i Slovakia kommende høst er neste store utfordring.

Meningsløs fredning

– Utover utsettingsforbud av fasaner og rapphøns. Noe annet som irriterer deg i jakt-Norge?

– Den meningsløse romjulsfredningen når man endelig har en hel uke fri! Det er til å bli deprimert av.

– Hubertus-prøven krever som kjent at man er en habil hagleskytter. Hvordan er skyteformen?

Igjen et forsiktig, litt sjenert smil.

– Brukbar. Men jeg akter å bli mye bedre. Å kapre gullet er neppe realistisk, men jeg reiser ikke til Slovakia for å bomme!



Fasansaken

Følgende vedtak ble fattet av NJFFs forbundsstyre 26. januar: NJFF vil arbeide for å videreføre muligheten til å bruke fasan og rapphøns til trening og prøving av jakthunder forutsatt at dyrevelferdsmessige forhold blir ivaretatt. NJFF ønsker derfor en utredning av en sertifiseringsordning for godkjenning av de som skal drive med slik virksomhet, slik at denne aktiviteten kan fortsette innenfor gode rammer.

Les mer om hva NJFF mener

Powered by Labrador CMS