Annonse
Bayersk viltsporhund.

Jakthundguide || Schweisshunder

Bayersk viltsporhund

Det er mange gode grunner til å se sørover!

Publisert Sist oppdatert

Dette er den noe lettere broren til den hannoveranske viltsporhunden. Rasen blir av enkelte beskrevet som en utholdende enmannshund, og en spesialist på å finne skadet vilt. En bayer passer best for den som er spesielt interessert i ettersøk.

Fra alper til hjorteli

I Norge brukes rasen gjerne av hjortejegere, men den søker også etter elg, rådyr, og villsvin.

Rasen oppsto ved at hannoveransk viltsporhund på slutten av 1800-tallet ble krysset med brackehunder (tirollerbracke og brandelbracke). 

Målet var å få fram en lettere hund som taklet utfordringer i det tyske og østerrikske alpeterrenget, der den ble brukt til sporing av hjort og gemse. Rasen har således lettere beinbygning enn hannoveraneren – og lengre bein enn brackene.

Sporspesialist

Etter flere hundre år med avl, er denne rasen blitt spesielt god på å følge «kalde spor», der andre hunder har måttet gi opp. Derfor mener mange det er et poeng at bayeren ikke preges på friskt vilt. Rasen går da også jaktprøve på minst 20 timer gamle blodspor. På jakt fungerer den likevel som bandhund på hjort og elg.

Pelsen er tett og glatt, men også litt stri med lite glans. Fargen på pelsen er nesten som på hjorten selv; hjorterød. Hode og ører er gjerne noe mørkere.

De første hundene kom til Norge fra Sverige på 1980-tallet, og i dag fødes det gjerne to-tre kull årlig her i landet.

Hva sier entusiasten?

Randi Stokke-Lerheim bor i Gjemnes kommune på Nordmøre, med såpass mye hjort i nabolaget at kommunevåpenet preges av en tolvtagger. Stokke-Lerheim er med i to ettersøksringer og leder viltnemda i kommunen, der 500 hjort felles årlig.

– Det er dessverre også mye skadet vilt i trafikken, det meste er nokså jevnt fordelt på hjort og rådyr, sier Stokke-Lerheim.

Hjemme i stua har hun en syv år gammel bayertispe, og en tispevalp på 13 uker fra eget oppdrett.

– Det er jo en liten «piraja», men man må jo sørge for overlapp, om man skal ha en god ettersøkshund tilgjengelig, sier hun.

Stokke-Lerheim fikk sin første bayerske viltsporhund i 2006, etter å ha jobbet med flere andre raser som ettersøkshunder.

– Jeg startet med ettersøk i 1994, da ordningen trådte i kraft. Etter hvert ville jeg spisse arbeidet mer, og fant en spesialist, som også er veldig god på gamle spor. Jeg har ikke så stor tro på å blande jakt og ettersøk i en og samme hund, forklarer hun.

Stokke-Lerheim mener at rasen klarer å skille ut det skadde individet fra en flokk på 10-15 dyr.

– Den holder seg på det sporet den blir satt på, selv om ferskere spor krysser.

– Hvordan er gemyttet?

– Bayeren er sta og egenrådig, og det er jo derfor den heller aldri gir opp et ettersøk. Den er også viltskarp, men det er kun i skogen. Sammen med familien er den hyggelig, men den kan være mer selektiv i møte med fremmede, forklarer hun.

Stokke-Lerheims råd til valpekjøpere er å bruke hunden til det den er avlet for.

– For meg fungerer det også best å gå ettersøket alene med hunden, og selv felle påskutt vilt. Jeg har tidligere forsøkt å ha med skyttere, men de er jo aldri på rett sted til rett tid, sier hun lattermildt.

Kort om rasen

Familievennlig: Bayeren er kontaktsøkende overfor sin fører og familie, og trives inne i stua, men kan være reservert overfor fremmede.

Aktivitetsbehov: Rasen har et høyt aktivitetsbehov, og liker sporoppgaver.

Samarbeid: Den samarbeider tett med fører, men er en enmannshund.

Helse: Anses som en sunn og frisk rase, men HD, AD, allergi, kreft og nyresvikt kan forekomme. Per i dag er dette en svært liten rase i Norge.

Registrerte valper hos NKK

År Antall
202328
202218
202128
20209
201925

Powered by Labrador CMS