Berkjestølen`s Espresso nærmer seg 13 år og kroppen skranter. Ved juletider i 2020 falt Lars Olav Sagberg (57) på isen og landet på ryggen til hunden. Siden gikk det raskt nedover med en allerede velbrukt hundekropp.

Deler av 2021 går med til ulike former for opptrening, uten effekt. Det blir noen tunge måneder og i løpet av høsten vokser tanken om avlivning gradvis fram hos Sagberg, bosatt i Trondheim med lederjobb i forsikringsbransjen.

– Espresso går på smertestillende under jakt og viser ingen tegn til å ha det vondt. Men på et tidspunkt må du jo sette strek, sier en alvorstynget jeger.

Det siste søket

Turen er lagt til Holtålen i Trøndelag. Her skal hunden få en siste tur i fjellet.

Det første snøfallet har både kommet og gått, og rypene har så smått begynt å nappe fjær. Langt fra ideelt, men det får bli som det er.

Den tidligere stortsøkende hunden går trangt, og det med velvillige øyne. Jevnlig foretrekker han å gå i fotsporene til matfar.

Les også: Med hund i snø og kulde

– Da han var ung måtte jeg ofte hente ham i stand i naboterrenget. Kontrasten kunne ikke vært større, fastslår Lars stille og harker.

Tre ryper letter utenfor skuddhold. Vi justerer kursen og følger på.

Den siste apporten

– Følg med. Nå har han noe på gang!

Noen titalls meter fremme begynner Espresso å markere og glir inn i fast stand foran et vierkjerr. Noen mindre justeringer, før det igjen er full stopp. Her må rypene ligge.

Lars nærmer seg og rekker nesten opp i situasjonen før kullet tar til vingene. To skudd og rypa på den ene flanken går i bakken. Her råder fullstendig ro i oppflukt og skudd. Straks hunden får apportordre jumper han av gårde. Det går ikke fort, men det er blir en apport etter boka.

– Det ble jo fin finale, sier han og stryker hunden over hodet og blir grøtet i stemmen.

– Nå får dyrlegen overta.

Tung beslutning

Lars Olav Sagberg har jaktet med egne hunder i en mannsalder og har et pragmatisk forhold til å måtte avlive en hund. Like fullt, han har gruet seg for denne dagen, men vet at beslutningen er rett. Eksakt når er også en prosess. Espresso har vært med lenge og er et familiemedlem.

– Jo, det er tungt, medgir han – vel vitende om at Espresso har hatt et liv som fuglehund verd å leve. Og minnene lever, i takknemlighet for de årene jeger og hund fikk gjøre det de elsket aller mest.

Avliving eller ikke?

I noen tilfeller kan avgjørelsen om å avlive hunden være enkel, dersom et videre liv vil medføre uakseptable smerter og dårlig dyrevelferd. Andre ganger kan beslutningen være vanskelig.

Det sier Anita Inderdal, veterinær ved Grong Dyreklinikk i Trøndelag. Hun har lang erfaring og bred kompetanse på smådyr, med en spesiell interesse for brukshunder.

Anita holder seg med hele seks fuglehunder som hun jakter aktivt med, i tillegg til å stille på jaktprøver. Hun er fast veterinærspaltist i bladet Fuglehunden, sitter i NKKs sunnhetsutvalg og NGKs Avlsråd, og har fase 1 og 2 kurs som hundeinstruktør.

Det kan være flere årsaker til at man velger å avslutte et hundeliv, som for eksempel alvorlig sykdom eller skade, redusert livskvalitet og betydelige atferdsproblemer.

Guide: Slik får du en god reis

– I noen tilfeller kan avgjørelsen om å avlive hunden være enkel, dersom et videre liv vil medføre uakseptable smerter og dårlig dyrevelferd. Andre ganger kan beslutningen være vanskelig. Det gjelder spesielt eldre hunder med kronisk sykdom eller lidelser med gradvis forverring, påpeker Inderdal.

Vurder hundens livskvalitet

– Som hundeeier mener jeg du er pliktig til fortløpende å vurdere hundens totale livskvalitet. Dette kan du også gjøre i samarbeid med din veterinær. Høy alder er ingen sykdom, tvert imot. Men høy alder medfører for mange hunder en økt risiko for flere lidelser, og ikke uvanlig flere lidelser i kombinasjon, sier hun.

Aspekt som det er viktig å vurdere i slike situasjoner er;

• Spiser og drikker hunden normalt?
• Har hunden normal avføring og urinering?
• Har hunden mulighet for aktivitet?
• Har hunden kroniske smerter som ikke reduseres ved behandling?
• Har hunden normal atferd?
• Har hunden god livskvalitet?

Behandling eller ikke?

De siste årene har det vært en enorm utvikling innen veterinærmedisin. Mulighetene for å kunne stille en eksakt diagnose og kunne si noe om prognosen er bedret. Og man har flere og i mange tilfeller bedre behandlingsalternativ i dag enn tidligere.

– Men som veterinær og hundeeier er jeg tydelig på at selv om man kan gjøre mye i dag med tanke på diagnostikk og behandling, så er det nødvendigvis ikke riktig å gjøre det i alle tilfeller. Den enkelte hund må vurderes individuelt, mht. helsestatus og livskvalitet. Eiers mulighet til å følge opp praktisk og økonomisk, hører også med i bildet, sier Inderdal. Og tilføyer at hun er opptatt av at avliving skal foregå på en verdig, trygg og rolig måte. For både hund og eier.

Ønsker å være til stede

Mange hundeeiere ønsker å være til stede under hele prosessen, fra den første beroligende sprøyten til den siste avlivingssprøyten er satt og hunden er bekreftet død. Mange opplever at å sitte med hunden til den har sovnet er en fin avskjedsstund. For hunden vil det trolig føles tryggere å sovne når eier er til stede. Snakk med veterinæren din i forkant av avlivingen, slik at du er informert om hvordan veterinæren utfører de ulike stegene i avlivingsprosessen.

Hunden er både en jaktkompis og et familiemedlem, og det er knyttet sterke følelser til en avlivning. Noen kan ha en lang sorgprosess, mens andre kan virke mer uaffisert utad. Hvordan man opplever tapet av en hund er høyst individuelt, og det er ingen reaksjon som er feil.