Svensk elgjakt i fritt fall

Antallet felt elg gikk ned i samtlige av Sveriges 20 fylker (län) med elg i sesongen 2022/2023. På nasjonalt nivå blinker varsellampene rødt: Elgbestanden blir mindre, reproduksjon og kalvavskyting synker, elgens gjennomsnittsalder og slaktevekter er

lave. Tilbakegangen har vært voldsom, spesielt de to siste årene (se tabell). Utviklingen er verst i de sørlige deler av landet. Kalmar fylke er ett eksempel: 1834 felte elger høsten 2022 er det laveste nivået siden tidlig på 1970-tallet.

Ta ut rentene

De fleste elgjegere er enige om at det må skytes mer kalv. Parolen fra viltforvaltningen er at minst 50 prosent av uttaket bør være kalv. Kun åtte av de 20 fylkene greide dette målet høsten 2022. 

Kalv er i denne sammenheng tilveksten, eller rentene i elgstammen, mens elgkuene er kapitalen – som må spares. Tåler ikke stammen at det skytes kalv, kan det heller ikke felles voksne dyr.

Motvilje mot kalveskyting

Svenska Jägerforbundet har inndelt landet i tre elgregioner, henholdsvis nord, midtre og sør. Hvor skoen trykker, avhenger av hvor man befinner seg: I Jämtland, fylket med flest felte elger (11 326) og Västerbotten (9233) i Region nord, var kalvandelen kun 36 prosent.

– Uviljen mot å skyte kalv i september er et forvaltningsproblem. Samtidig ser det ut til at sparing av voksne okser før brunsten for å øke kvaliteten i elgstammen, er effektivt, påpeker jaktvårdskonsulent Bjørn Sundgren overfor bladet Svensk Jakt.

Få kalver

I Region Mitt (åtte län) med store elgfylker som Dalarna, Värmland, og Gävleborg, fortsetter den negative trenden. 

Verst er tilbakegangen i Gävleborg, hvor det høsten 2022 ble felt 3372 elg, nær 1100 færre enn året før. Samlet nedgang for regionen var 3900 elg, en tilbakegang på 18 prosent. 

Antallet kalver pr. hunndyr er urovekkende lavt. Det er et stort behov for å revidere målene i forvaltningsplanene, som i dag er for høye, ifølge jaktvårdskonsulent Hans Johansson.

Hva vi skal ha igjen i skogen etter jakt, er viktigere enn noensinne, ikke hva som skal i fryseboksen.

Halvert avskyting

I Region Sør (åtte län) har elgstammen minsket dramatisk. Avskytingen er halvert de siste ti årene, og det er langt færre elger å se. Västra Götaland alene hadde en tilbakegang på 1240 felt elg i 2022, tilsvarende 27 prosent. 

Slaktevektene på kalv i regionen er redusert fra 61 kilo til 52 kilo siden 2012. Hva vi skal ha igjen i skogen etter jakt, er viktigere enn noensinne, ikke hva som skal i fryseboksen, påpeker jaktvårdskonsulent Jonatan Lilja. 

Flere jaktlag i Halland på vestkysten valgte sist høst å avlyse elgjakta pga. den glisne bestanden.

Hva har gått galt med svensk elgforvaltning?

– Den betydelige nedgangen i elgbestanden skyldes i hovedsak at antallet felte elger lenge har vært større enn rekrutteringen. Da kan det bare gå en vei.

Det sier Fredrik Widemo, lektor ved Sveriges Landbruksuniversitet til Jakt & Fiske. Han har fulgt utviklingen av elgbestanden i de svenske skogene i en årrekke. 

Det har vært et mål å få elgstammen betydelig ned, til et akseptabelt nivå for skogbruket, mht. beiteskader. 

Den nye elgforvaltningen er rigget slik at grunneierne har en avgjørende stemme over bestandsmålene for å få redusert skogskadene.

Frustrerte jegere

– Er det for mye elg i forhold til tilgjengelig mat?

– Beitetrykket er for høyt i forhold til hva som er akseptabelt i Sverige (strengere krav enn Norge, red.anm.). 

Våre undersøkelser indikerer likevel at den mest effektive måten å redusere beitetrykket på, er å øke mengden elgmat og kontrollere hele  hjorteviltpopulasjonen, ikke kun ha fokus på å skyte mer elg. 

Beiteskadene går ikke ned, noe som gjør jegerne enda mer frustrerte, orienterer Widemo.

Dårligere elgmat

– Er matfatet av dårligere kvalitet enn tidligere?

– Utvilsomt! Mengden blåbærlyng er redusert pga. stadig tettere skoger og mer nedbør. Dessuten gir et varmere og tørrere klima mindre kvalitetsmat for elgen. 

Samtidig begrenser et varmere klima elgens muligheter til å forflytte seg og finne mat, og medfører direkte energimessige kostnader, sier Widemo og tilføyer at klimaendringer også gir dårligere rekruttering.

Jakta betyr mest

– Det hevdes fra forvaltningshold at rovdyrtrykket har blitt så stort at overskuddet som blir igjen til jakt er vekk. Stemmer det?

– Ja, det er situasjonen i deler av landet, men først etter at vi allerede har skutt ned elgstammen. Tidligere hadde vi Sveriges tetteste elgstammer i ulverevir, som et resultat av at jegerne jaktet mindre i disse områdene.

Press på matfatet

– Kan den rekordstore villsvinbestanden, og dåhjort og hjort, utkonkurrere og presse elgen vekk fra sine tidligere leveområder, i deler av det sørlige Sverige?

– Disse artene reduserer definitivt mengden tilgjengelig buskvekster, noe som tvinger elgen til å spise mer furu. Resultatet er mer skade på skogen og trolig ikke like bra tilvekst eller reproduksjon av elg. 

Men vi har lite kunnskap om hvordan disse artene mer aktivt påvirker, eller unngår hverandre, påpeker Fredrik Widemo.

Ulv og bjørn tar tilveksten

Värmland, et av de tyngre elgfylkene, er vertskap for en betydelig andel av den svenske ulvebestanden. 

Elgtettheten varierer stort i fylket, men dersom det ikke dras i bremsene nå, risikerer man at ulv og bjørn tar mesteparten av tilveksten, advares det fra forvaltningshold. 

Dalarna, naboen i nord, og Gävleborg län, har mye av den samme utfordringen, i enkelte områder er det nå knapt en jaktbar elgstamme. 

Med et høyt predasjonstrykk fra ulv og bjørn, er det enda viktigere at elgkalvene utgjør minst 50 prosent av avskytingen.

 Voldsom vekst – og fall

Etter innføring av såkalt rettet avskyting på 1960-tallet, og ny hogstpolitikk (flatehogst), som resulterte i et gedigent koldtbord, eksploderte den svenske elgbestanden i 70 årene, til en historisk topp i 1982, hvor nærmere 180 000 elg ble lagt i bakken. 

I Norge var det til sammenligning «all time high» i 1993, med tett oppunder 40 000 felte dyr. Målt i antall felte elg, var Sverige den gang enda mer storebror enn hva tilfelle er i dag. 

Den store forskjellen mellom de to landene, er at avskytingen i Norge de siste 30 årene har vært relativt stabil, med rundt 35 000 felte dyr årlig, mens den i Sverige har vært på jevn nedtur i en årrekke. 

Høsten 2022 fikk vi imidlertid et betydelig dropp i antallet skutte elg også i Norge, med 27 486 fellinger.

Mangler kvalitetsmat

«Over store områder er det en katastrofal brist i tilgang på bra elgmat, spesielt av rogn, osp og selje». Dette varskuet kom fra Ernst Rolf Østmoe, utmarksforvalter og jaktveteran, i et større intervju her i Jakt & Fiske for et drøyt år siden. 

Østmoe har drevet vilt- og naturkartlegging i 52 norske kommuner i 20 år. Han har taksert elgbeite i Glomdalen, Rendalen, Engerdal, Trysil og NordOdal, og tegnet et dystert bilde over hele fjøla. Utviklingen i Norge er ikke ulik den vi ser i store deler av Sverige.

Ikke enig

I samme sak mener imidlertid Sverre Holm, fagsjef i skogskjøtsel hos Glommen Mjøsen Skog, at det er viltforvaltningen som må ta skylda for nedgangen av rogn, osp og selje. Ikke skogbruket. 

Ei hogstflate er ideell for oppvekst av rogn, osp og selje. Er dette fraværende, er det fordi det er for mye elg, ifølge Holm.

Usikre på årsaken

– Begge land sliter med dårligere kondisjon og lavere kalvevekter. Hvordan slår ulik forvaltning ut?

– Forvaltningen er ikke så veldig forskjellig, men jevnt over er forvaltningsenhetene noe større i Sverige. Der som her, er det usikkerhet om årsakene til nedgangen i slaktevekter og tilvekst. 

I begge land produseres det fortsatt et betydelig overskudd av elg, som kan høstes hvert år. Men det prosentvise overskuddet er lavere nå enn før. Den erkjennelsen må inn i forvaltningen dersom man ønsker å stoppe videre bestandsnedgang, mener Solberg.

Skogbruket

Han påpeker også at skogbruket i Sverige har vært en pådriver for å opprettholde et høyt jakttrykk, mens det i Norge i større grad har vært ønsker om å skape bedre balanse mellom bestandenes størrelse og mattilbudet.

– Har vi noe å lære av hverandre?

– Det er alltid lurt å skue over grensa. Også til Finland! Det gjelder både forvaltning og forskning.

Startet på Sørlandet

– Elgbestanden i Østfold og Søndre Akershus har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden. Er utviklingen her et tegn på at det går i samme retning som i Sverige?

– Nei. Østfold og Akershus er relativt seint ute i denne sammenheng. På Sørlandet startet nedgangen i slaktevekter og tilvekst allerede på slutten av 1980-årene, med stor tetthet av elg, og bredte seg videre nordover på vestsida av Oslofjorden i 90-årene. 

I denne perioden var vekter og rekrutteringsrater for Østfold til Hedmark fortsatt høye. Nedgangen i Østfold ble først merkbar tidlig på 2000-tallet, og har etter hvert blitt betydelig.

Krevende beiteforhold

Stor nedgang i slaktevekter og reproduksjon er en utfordring som ikke lar seg løse på kort sikt. Beitegrunnlaget er heller ikke stabilt som følge av varierende skogbruksaktivitet og tidligere svært høyt beitetrykk, konstaterer elgforsker Erling Solberg. 

I tillegg har høye sommertemperaturer og tørke i Sør-Norge skapt vanskelige beiteforhold for elgen de siste årene. En værtype vi trolig vil se mere av i årene som kommer. 

En elgbestand og et jaktuttak lik det vi hadde på begynnelsen av 1990-tallet, og tidlig i 80-årene i Sverige, er lite realistisk med det første, mener han.