Debatt
Elgbeite og elgkondisjon hele året
Det er blitt proklamert at vinterbeitet bestemmer hvor mye elg som kan overleve vinteren, og at sommerbeitet bestemmer hvor stor elgen blir. Det mener jeg er en farlig forenkling. Både elgens beite og kondisjon henger sammen hele året.
I Jakt & fiske 7/2025 kunne vi lese en meget interessant «Viten»- artikkel av Olav Hjeljord under tittelen: Sommerbeitet er avgjørende for elgvektene. Hjeljord har gjennom mange tiår gitt oss grundig og rikholdig kunnskap om vilt og viltforvaltning, og artikkelen gir mer innsikt om elgens sommerbeiting og vektutvikling. Jeg mener likevel at noen utfyllende kommentarer er relevante.
I et par århundre før andre verdenskrig, var det over store deler av landet svært hardt utmarksbeite. De fleste gårdsbruk var små og med lite fôrgrunnlag for husdyra. Ku, geit og sau ble sluppet til skogs og fjells i stort antall så snart det ble bart. Særlig ble det snaugnagd rundt de 50 000 setrene som fantes, også det beitet som relativt fåtallige hjortedyr skulle livnærer seg på.
Rundt andre verdenskrig opphørte i stor grad seterdrifta, og beitepresset fra husdyr ble betydelig mindre. Sammen med lave elgbestander og mange beiterike hogstflater, ga det gjennom et par tiår stor oppvekst av attraktivt sommer- og vinterbeite. Grunnlaget var lagt for den store elgeksplosjonen på 1970-1980-tallet. Tettheten av elg økte til det mangedobbelte, og vektene på dyra var høye. Grunneiere, jegere og forvaltningen frydet seg. Trafikkulykker med elg og beiteskader på skog og innmark ble til dels oversett.
Men elgstammen ble sluppet for langt, særlig på Sørlandet. Elgen beitet seg til dels ut av sitt eget matfat, og særlig det mest attraktive og næringsrike av vinterbeitet ble etter hvert beitet ned. Tilgjengelig rogn, osp, selje og vier i vinterbeitehøyde har blitt tilnærmet borte over store skogområder.
Elgen er et stort dyr som trenger mye mat. Forskningen viser at en elgokse daglig har behov for 15 kg rå vinterkvist av god kvalitet. Kalven trenger 7 kg. Kvaliteten på maten er helt avgjørende for elgen, slik den er for andre skapninger. Kvister av rogn, osp, selje og vier (ROSV) har tykk bark og store knopper som gir god fordøyelighet, rik næring og smaker godt. Disse artene er sterkt prioritert av elgen. Bjørk har tynn kvist med bra fordøyelighet, men er vanligvis arbeidsom å beite. På grunn av nålene er furu rask å beite og grei elgmat, mens gran og or er dårlig nødbeite.
Jeg har de siste 20 åra, gjennom Skogkurs og seinere i eget firma, taksert elgbeitet for kommuner i Østerdalen, Gudbrandsdalen, Valdres og Trøndelag. Hensikten er å gi kommunen og andre forvaltere rapport om tilgjengelig beite og om beiteutnyttelsen til støtte i forvaltning og bestandsplaner. Takstmetoden ble utviklet i samarbeid med Knut Solbraa og andre, og er siden justert og utvidet noe. I vår prøveflatemetode takseres grundig ca. 30 prøveflater i 30–90 ungskogbestand med høyde 1–3 meter.
Resultatene viser naturlig nok betydelig variasjon mellom områder når det gjelder uttaksprosent og beitefordeling mellom treslagene. Våre resultater viser likevel helt klart hvilke treslag elgen prioriterer å beite på vinteren. ROSV-artene blir meget sterkt foretrukket fremfor furu og videre bjørk og einer.
Elgen beiter ikke tilfeldig, men prøver hver dag å lete opp det tilgjengelige beitet som gir mest fordøyelighet og næring. For elgen er det avgjørende å holde vekta best mulig gjennom fire til seks snørike vintermåneder. Beitekvaliteten er særlig viktig for drektige kuer med fosterutvikling på vår-vinteren.
Kraftig overbeite på ROSV-artene både sommer og vinter de siste 30–40 årene, har over det meste av elg-Norge nesten utryddet elgens prioriterte beiteplanter. De plantene som kommer opp, blir oftest beitet helt ned til 0,5 -1 meter og gir lite høyverdig elgmat. Stedvis bidrar både andre hjortedyr og husdyr til utfordringen. Mange planter dør ut og ytterst få kan vokse opp til trær.
Sommerbeitet betyr svært mye for elgens vekst og utvikling, men mengde og kvalitet på vinterbeitet avgjør hvor stor vektreduksjonen på elgen blir i vintermånedene når bakken er dekket av dyp snø. Dårlig vinterbeite fører til en vektreduksjon på 15–25 %. Først forbrennes fettet, men med lite og dårlig mat over tid, forbrennes også muskelmasse. Denne tar det flere uker med vårbeite å bygge opp igjen. Resultatet blir reduserte vekter i alle kategorier. Kviger går kanskje ett år eller to ekstra før de blir drektige.
Særlig bekymringsfullt er dårlig vinterbeite for drektig kuer. Kalvene får lavere fødselsvekt og mindre melk, og en dårlig start de aldri klarer å ta igjen. Det er også risiko for at magre kuer vil abortere ett eller begge fostrene. Kanskje er det slik at det nå fødes en større andel hunnkalver fordi magre elgkyr i større grad aborterer hannkalver. En framtidig liten ku kan tross alt ha større formeringssuksess enn en liten okse.
Våre takstresultater viser stort sett et betydelig overbeite, særlig på de mest verdifulle beiteplantene. Vi anbefaler derfor i de fleste takstene at elgbestandene bør reduseres over større områder for å redusere beitetrykket på vinterbeitet. Når en så betydelig del av det gode vinterbeitet er nedgnagd, tar det flere år med redusert beite før matproduksjonen tar seg opp igjen. I tillegg vil det bli etterslep i elgstammen i flere generasjoner, fordi små elgkyr føder og dier små kalver som så blir små kyr og små okser.
De reduserte elgvektene har sikkert flere og sammensatte årsaker, men redusert kvalitet og mengde med vinterbeite tror jeg er sterkt medvirkende.
