Død laks gyter ikke

Håkon Opdal

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ingen tvil om at villaksen har mange venner i Norge. Laksefiske er for mange en stor begivenhet, og noe som er dypt forankret i både familier og kultur rundt om i landet. Derfor er det ikke uvanlig at det langs norske elver fortelles historier om de gode gamle dager, da det var dobbelt så mange laks. Dobbelt så store var de også.

Vi kjenner alle til fiskeskrøner, men når det kommer til laksefiske, er det dessverre sant at det meste var bedre før. For å igjen kunne oppleve tidligere tiders storhet langs norske elver, er det innført ulike tiltak for å bevare og forbedre vilkårene til norske laksestammer.

Laksefiske er strengt regulert i norske elver gjennom ulike typer fiskereglement som blant annet inneholder kvoter på hvor mange laks en fisker kan avlive, eller fiske i løpet av et døgn. Jeg har inntrykk av at disse reglene stort sett følges og respekteres. Kvotereglene er viktige for å regulere presset på laks i elven.

Fang og slipp innvirker på ulike måter med kvotene i ulike elver. I noen elver teller en gjenutsatt laks på kvoten, i andre elver må laksen avlives for å telle. Mitt inntrykk er at fiskerne som praktiserer fang og slipp er opptatt av forvaltning, mer enn underholdning, og respekterer kvotene. Fang og slipp blir i så måte et forsvar for laksen.

Brukt som rein underholdning, er ikke gjenutsetting forenelig med intensjonene. Å vise moderasjon og respekt er også innen laksefiske en god måte å skape gode miljøer på, både i elven og langs elvebredden. Første gang man fanger og slipper tilbake en laks til elven, opplever man nærkontakt med laksen på en ny måte. Gjøres dette riktig, er man sikret en fantastisk opplevelse.

For å gjøre dette på en god måte, kreves det kunnskap, en kunnskap om laks som helt sikkert øker, etter at fiskeren har erfart nærkontakt med elvas konge. Slik kan fang og slipp øke engasjementet rundt laksen og laksefisket. Dette er viktig for rekrutteringsarbeidet, slik at norske elver også i framtiden kan forvaltes med lidenskap og kunnskap.

Fang og slipp, eller gjenutsetting, er et enkelt tiltak den vanlige fisker kan bidra med. I den store jobben som må gjøres for at bestandene av laks skal holde seg på nivået de er i dag, eller aller helst øke, er alle bidrag viktige. Hos mange av laksens venner finner man allikevel en motstand mot gjenutsetting. Seinest i Jakt & Fiskes juninummer kunne man lese at gjenutsetting er «akseptert dyreplageri».

Argumentene som brukes er:

• Gjenutsatt fisk kan ha dårligere muligheter for suksess i gyteprosessen.
• Ifølge dyrevelferdsloven er gjenutsetting forbudt.
• Fisken får skader av håndteringen.

Forskning viser at laks som blir gjenutsatt har en overlevelsesprosent på over 90. For fiskerne som bedriver dette, er fangstene ofte store, fordi dette er dyktige fiskere som fisker svært mye. Noen er så heldige å ha mulighet for å fiske laks omtrent hver dag gjennom sesongen.

Er man blant disse privilegerte, vil jeg påstå at man har en særskilt plikt til å være opptatt av forvaltning, og bidra til at laksestammene har gode vilkår for videre eksistens. Hadde disse fiskerne avlivet all fisk de fanget, ville det gjort et betydelig innhogg i laksestammen, som også vil bety færre gytefisk.

Argumentet om at den gjenutsatte fisken kan ha problemer med å fullføre gyteprosessen, er tynt. Det er ikke god dokumentasjon som sier at gjenutsatt fisk ikke klarer å gjennomføre gyteprosessen, men det er dokumenterte tilfeller av at gjenutsatt laks har gytt (Naustagudinnen). En død laks gyter i hvert fall ikke.

Lov om dyrevelferd § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av verdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger».

Dagens fiske etter laks er ikke som for 100 år siden, da man fisket for å få mat på bordet. I dag er det et fåtall som fisker kun for matauke. Det er selvsagt akseptabelt å ta en røykelaks til jul, eller en god middag av egenfisket villaks. Men det er ingen nødvendighet.

Skal man argumentere for at gjenutsetting ikke er i tråd med dyrevelferdsloven, kan man ikke påstå at fang og slipp er plag og slipp, og ikke burde være lov. Mens plag og drep er helt greit, når man egentlig ikke har behov for å drepe. Konsekvensen av en slik lovtolkning er heller at man ikke kan bedrive laksefiske i det hele tatt, et tiltak som også blir brukt der laksestammene er i så dårlig forfatning at de ikke tåler mer press.

Men det store bildet er som alltid komplekst. Det er et paradoks at de som fisker, og er ute etter å fange laksen, også er de som har det tetteste forholdet til laks, for mange et kjærlighetsforhold. Dette forholdet fører til at det gjennom hele året brukes tid og krefter på å gjøre livet i elven best mulig for laksen.

En forutsetning for at dette arbeidet blir gjort, er dette (kjærlighets) forholdet. Hadde ikke laksen bitt på kroken, og tatt en 15 minutters kamp mot fiskeren nå og da, tror jeg ikke engasjementet for livet i elven hadde vært like sterkt. Og om man kunne spurt laksen, tror jeg nok den hadde foretrukket å ta en kamp, for så å bli sluppet tilbake i elven, heller enn å bli drept. Sluppet tilbake til en elv som forvaltes av mennesker som bryr seg om hvordan livet i elven er.

En kamp med en fisker, er en kamp på liv og død for laksen. Men det er en kamp hver enkelt laks tjener på å få kjempe, for laksebestandenes beste.

Er laksefiske i strid med dyrevelferdsloven? Nei, som nevnt innledningsvis, laksefiske er tradisjon og kultur. Ikke at det er et motargument i seg selv, men forholdet mellom laks og mennesker er spesielt. Det er dette forholdet som på sikt vil redde laksen fra utallige andre farer, som det i all hovedsak er vi mennesker som står for. Mennesker som ikke fisker.

Det mest legitime ankepunktet mot gjenutsetting av laks, er påstanden om at laksen kan få skader av behandlingen den utsettes for. Som allerede nevnt, er gjenutsetting noe som stort sett bedrives av fiskere som fisker mye, og ikke ønsker å ta livet av all laks de fanger i løpet av en sesong.

Dette er som oftest fiskere som har god kunnskap om laks, og det komplekse livet disse fantastiske skapningene lever. I tillegg til at gjenutsetting brukes som et tiltak for å bevare bestanden i laks- og sjøørretstammer, er det også en del av reglementet for fisket i både elv og sjø at fisk under minstemål sette tilbake i elven.

Dette er regler alle som fisker plikter å sette seg inn i og følge. Andre grunner til å innføre fang og slipp i perioder av sesongen, kan være at den laksen som blir fanget ikke er egnet som matfisk, eller at man har innført fredning av hunnfisk over en viss størrelse for å sikre nok fisk som gyter i elven.

(Forts. under bildet)

Ved å informere om hvordan man kan gjennomføre gjenutsetting av laks på best mulig måte, kan man langt på vei hindre at laksen tar stor skade av behandlingen den får. Selv om overlevelsesprosenten på over 90 viser at dette stort sett foregår som det skal, forekommer det nok på dette området behandling av laks som ikke er akseptabel.

Jeg tror det ofte skyldes for lite informasjon om hvordan gjenutsetting skal utføres. Her er detaljene viktige, og god informasjon bør være lett tilgjengelig. Framtredende laksefiskere har de siste sesongene satt søkelys på det de har kalt proper Catch and Release. Dette er tiltak som virker!

Ingen som har kjent på kreftene til en storlaks, glemmer det. For mange er det et øyeblikk de ønsker å oppleve igjen, og for noen blir det hva selve livet handler om. Det er ikke tvil om at laksen har en spesiell tiltrekningskraft, og i møte med en fisker oppstår det magi.

For at vi skal kunne oppleve denne magien i de kommende tiår er det vår plikt å forvalte laksen og dens skjøre økosystem varsomt.

Villaksen har i dag mange trusler, men heldigvis har den også mange beskyttere. Når vi som villaksens beskyttere har så mange kamper å kjempe, har vi ikke tid og råd til å slåss internt. Fang og slipp er ikke en jålete motegreie, men et virkemiddel for å bevare villaksen i landets elver.

Utført på den riktige måten, er det et viktig bidrag. Og kanskje kan de gode, gamle historiene gjenta seg selv en gang i framtiden.