Månedens ytring
Ta vare på flokken
– Kun ved å stadig utfordre oss selv på om øvelsene og metodene vi bruker er riktige, får vi et hundehold som er til det beste for både hunden og resten av flokken.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Meninger i ytringen står for skribentens egen regning.
Da jeg begynte med æljbikkje, var den eldre garde raskt ute med å fortelle meg at jeg kom til å ødelegge jakthunden fordi den sov inne hver natt, ble vasket regelmessig og måtte venne seg til både byturer og lydighetstrening. Jaktchampion av rang ble han likevel.
Åtte år seinere slår den nye hundeloven fast at: « ... hunden har en egenverdi, uavhengig av nytteverdien den måtte ha for mennesker. Hundeholder må ta hensyn til hundens naturlige behov og instinkter»
Men hva er egentlig egenverdi, og hva vil det si å ta hensyn til naturlige behov og instinkter i et travelt samfunn som ikke videre er tilrettelagt for at hunder skal løpe fritt og følge instinktene sine? Meningene, til dels sterkt uttrykt både på treningsplassen og i sosiale medier, er mange.
«Elghunden bør stå ute hele året!»
«Jakthunder bør ikke bli for vant til andre mennesker, da søker den seg bare til tobeinte istedenfor vilt under jakta!»
«Er den inne i dårlig vær, kan du glemme å få den til å jakte i regnvær!»
Bruker du mer tid sammen med din firbeinte kamerat, vil du raskt få øyene opp for det fantastiske samholdet som utvikles.
Heldigvis har de fleste jakthunder også blitt familiehunder, og er ikke lenger bare et verktøy du bruker i jaktsesongen og ellers har stående i hundegården eller bundet fast under låvebrua. Stadig flere forstår i dag at hunden trenger omsorg og stimuli året rundt. Her spiller blant annet NJFFs lokale hundegrupper en viktig rolle. I mine hjemtrakter på Kongsberg, samler lokallaget hundeglade folk uavhengig av rase til trening annenhver uke.
Det er alltid en støyfull affære når sesongen starter, men etter noen kvelder med kontaktøvelser, passeringstrening, sosialisering og hverdagslydighet, går volumet på hundene ned og konsentrasjonen opp. Det er moro å se glade hunder sitte som tente starrinlys ved siden av fører. Sjøl om vi i enkelte tilfeller må trene mot hundens instinkter, eksempelvis for å kunne kalle inn en jagende hund, tror jeg nøkkelen til godt hundehold ligger i å forstå hundens instinktive flokkfølelse. Den kommer tross alt ferdig programmert for å tilpasse seg flokken.
Det er din oppgave å legge til rette for dette, la den føle seg velkommen og elsket, samtidig som du stiller krav der det trengs. Balansen er ikke alltid enkel, uansett hvor mange hunder du har hatt tidligere. Godt da at det finnes ildsjeler rundt om i hele landet som stiller opp for å hjelpe deg. Hunden er et levende individ uavhengig av hvilken bruksverdi den har for oss. En god kjemi mellom hund og fører, svarer også på formålet i loven:
« ... å fremme et aktsomt hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden».
Blodsporkurs, førstehjelpskurs, apportkurs, aversjonsdressur. Og ikke minst variert fysisk trening, agility, eller nosework. Det finnes mange måter å trene hunden på, verdifulle er de alle sammen. Bruker du mer tid sammen med din firbeinte kamerat, vil du raskt få øyene opp for det fantastiske samholdet som utvikles.
Når lokallagene i NJFF tilbyr en arena der også de tobeinte kan møtes for å diskutere og sosialisere, bidrar det til å oppfylle hundelovens kompetansekrav. Mitt håp er at vi alle kan fortsette å trene og evaluere både egen og andres omgang med hundene på en respektfull måte. Kun ved å stadig utfordre oss selv på om øvelsene og metodene vi bruker er riktige, får vi et hundehold som er til det beste for både hunden og resten av flokken.
