Annonse

Disse formet børsa di

Utviklingen av jaktvåpen er en langsom historie. I siste halvdel av 1800-tallet gikk imidlertid utviklingen med sjumilssteg, takket være en rekke lyse hoder.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Vi må langt tilbake for å finne opprinnelsen til våre moderne og effektive jaktvåpen. Grunnprinsippet med ladning fra munningen, og tenning ved hjelp av flintstål som i snapphane og flintlås, var standhaftige ordninger.

Utviklingen av skytevåpen begynte å akselerere på begynnelsen av 1800-tallet. Historien er full av navn på smarte folk som har bidratt til å utvikle våpen til hva det er i dag. Ofte er det vanskelig å sette fingeren på en enkelt person, for utviklingen gikk i små steg, via kopiering og forbedring.

Noen peker seg likevel ut som litt større bidragsytere enn andre. Ofte handler det om små, men viktige detaljer.

Et norsk bondegevær med flintlås fra 1700-tallet. Kassepipa er trolig eldre.
Et norsk bondegevær med flintlås fra 1700-tallet. Kassepipa er trolig eldre.

Raskere tenning

Den skotske pastoren Alexander John Forsyth tok patent på en tennsats for skytevåpen basert på knallkvikksølv i 1807, sammen med en tennmekanisme. Det ble den første perkusjonslåsen (slaglås). Knallkvikksølv reagerer på slag, og gir en umiddelbar tenning av drivladningen.

Den mye tregere flintlåsen ble utdatert. Perkusjonslåsen korter ned tenntiden betydelig, og gjør flukstyting mulig, også for gjennomsnittlige skyttere. Nyvinningen ble så populær at de fleste flintlåsvåpen ble bygget om til det nye tennsystemet.

Hvem som har æren for å utvikle den endelige perkusjonshetta er usikkert, men Joshua Shaw i USA, François Prelat og oberst Vergnaud i Frankrike, Durs Egg, Joseph Manton og Peter Hawker i England, var alle tidlig ute.

100 års patronutvikling. Fra venstre papirpatron med rundkule for muskett, ca. 1780, papirpatron med spisskule for kammerlader ca. 1850, .450 3-1/4” Express fra 1869, 10,15x61R Jarmann fra 1881, .45-70 Government fra 1873 og 8x57 JS fra 1888. De to sistnevnte er gangbare jaktpatroner den dag i dag.
100 års patronutvikling. Fra venstre papirpatron med rundkule for muskett, ca. 1780, papirpatron med spisskule for kammerlader ca. 1850, .450 3-1/4” Express fra 1869, 10,15x61R Jarmann fra 1881, .45-70 Government fra 1873 og 8x57 JS fra 1888. De to sistnevnte er gangbare jaktpatroner den dag i dag.

Messingpatronen

Overgangen fra munnlader til partronvåpen begynte ganske tidlig. Med slagfølsom tennsats på plass i 1807, lå veien åpen for patronen til franskmannen Clement Pottet. Han fikk patent på en patron med messingbase, der en tennhette festes på en nippel i senter bak.

I prinsippet var dette en sentertent patron, som kunne lades om igjen en rekke ganger. En svakhet var hyppige gasslekkasjer, og en rekke oppfinnere kom med ulike løsninger.

I dag brukes tennhette av typen Berdan og Boxer (foran midten og til høyre) Bokserhetta har en innebygd anslagsbase, eller «ambolt», mens berdanhetta hviler mot en ambolt i hylsebasen. Til venstre noen perkusjonshetter, flintestein bak.
I dag brukes tennhette av typen Berdan og Boxer (foran midten og til høyre) Bokserhetta har en innebygd anslagsbase, eller «ambolt», mens berdanhetta hviler mot en ambolt i hylsebasen. Til venstre noen perkusjonshetter, flintestein bak.

Et skritt på denne veien var stifttenningspatronen til Benjamin Houllier fra 1846. Dette ledet fram til at Clement Pottet i 1855 leverte en messingpatron der en sentrert tennhette var skrudd på plass i bakkant. Pottets patron inspirerte trolig oberst Hiram Berdan i USA og oberst Edward Boxer i England i 1966, til å lage hver sin type tennhette for patroner slik vi benytter i dag.

Eldre riflepatroner ladet med svartkrutt, forladning og blykule.
Eldre riflepatroner ladet med svartkrutt, forladning og blykule.

Røyksvakt krutt

Svartkrutt, som har vært brukt i århundrer, har flere ulemper. I forbrenningen går kun omkring halvparten over i gassform, resten blir opphav til mye røyk og kraftige, korroderende avleiringer i våpenet. I 1863 laget prøysseren Johann F.E. Schultze et røyksvakt krutt, basert på nitrert trespon. Schultzekrutt ble brukt i haglladninger ut århundret.

Alfred Nobel oppfant det moderne røyksvake kruttet basert på nitrocellulose og nitroglyserin i 1888.
Alfred Nobel oppfant det moderne røyksvake kruttet basert på nitrocellulose og nitroglyserin i 1888.

I 1874 laget franskmannen Paul Vieille det første røyksvake kruttet basert på nitrocellulose. Alfred Nobel (Ja, han med fredsprisen!) forbedret ytelsen i 1888 ved å tilsette nitroglyserin i løsningen, og kalte det Ballistite. Denne prosessen har vært basisen for moderne røyksvakt krutt i geværladninger siden.

Riflede munnladere

Ideen med å lage roterende spor i et geværløp var kjent tidlig. Formålet er å få prosjektilet til å stabilisere ved å rotere.

Den første som skal ha syslet med rifling av løp, var Augustus Kotter fra Nürnberg i Tyskland rundt år 1520.

Systemet slo ikke an militært, siden skuddtakten var lav. Derimot ble riflede munnladere mye brukt til både jakt og konkurranseskyting i flintlåsperioden, ladet med en rundkule pakket i tøylapp.

Skotten Alexander Henry laget en særegen polygonrifling for blykuler i 1860, som var mye i bruk fram mot århundreskiftet. Henry-riflingen var derimot mindre egnet til mantlene kuler og røyksvakt krutt, og man gikk tilbake til riflingen vi bruker i dag, med 4 til 5 bommer og rifler i løpet.

Riflekulas utvikling. Fra
Riflekulas utvikling. Fra

Riflekula

Fra rundkula var det et stort steg til lange, sylindriske riflekuler. I 1846 laget Claude-Étienne Minié et langt rifleprosjektil med hul base. Dette revolusjonerte rifleskytingen med hurtigere lading i møkkete svartkruttløp, og ga langt bedre retningsstabilitet enn rundkula. Med inntoget av røyksvakt krutt forsvant også problemet med gjenstridig kruttslam i pipene.

Sveitseren Eduard Rubin laget den første mantlene kula i 1882, en blykule med et ytre skall av hardere metall, som stål eller kobber. Kobbermantlede kuler har vært standarden for riflekuler fram til våre dager.

I 1989 lanserte Barnes Bullets den første blyfrie kula av homogent kobber, Barnes X. Homogene riflekuler vinner stadig popularitet, og er sannsynligvis morgendagens jaktkuler.

Stilfullt brytevåpen fra Reilly i London ca. 1865, med «Henry Jones double screw grip underlever» (dobbel skrulås, patentert i 1859). Systemet var særlig brukt i dobbeltrifler og holdt stand lenge etter at Purdeys double bite ble utviklet noen år seinere.
Stilfullt brytevåpen fra Reilly i London ca. 1865, med «Henry Jones double screw grip underlever» (dobbel skrulås, patentert i 1859). Systemet var særlig brukt i dobbeltrifler og holdt stand lenge etter at Purdeys double bite ble utviklet noen år seinere.

Brytevåpenet og bokslåsen

Sveitseren Samuel Johannes Pauly er kjent for å ha laget det første bakladergeværet i Paris i 1812. Overgangen fra å lade børsa fra munningen til å legge ferdigpakkede papirpatroner rett i kammeret, var en revolusjon.

James Purdey d.y. var mannen bak den doble purdeylåsen.
James Purdey d.y. var mannen bak den doble purdeylåsen.

Etter at Pauly døde i 1815, gikk bedriften via flere hender til Casimir Lefacheux. Han videreutviklet konseptet med bakladeren og endte opp med et dobbeltløpet gevær i 1834, der løpene svingte ned ved åpning, slik vi kjenner brytevåpen i dag. I det mer konservative England tok det nær 20 år før ideen ble akseptert.

I 1875 utviklet William Anson en helt ny våpenkonstruksjon for brytevåpen, nemlig bokslåsen. Mekanismen var en enkel konstruksjon med innvendige haner, den hadde få bevegelige deler og ga svært pålitelig funksjon.

Anson/Deeley- bokslåsen er som oftest kombinert med et låsesystem som James Purdey var mannen bak i 1863, samt toppleveren til William Middleditch Scott fra 1865. Disse tre elementene finner vi på de aller fleste brytevåpen i dag.

Browning B525 er en videreføring av John M. Brownings over/under hagle fra 1926. Mekanismen er stort sett den samme, gjenkjennelig ved at underpanelet åpner seg som et ledd i spennrekken når våpenet brytes.
Browning B525 er en videreføring av John M. Brownings over/under hagle fra 1926. Mekanismen er stort sett den samme, gjenkjennelig ved at underpanelet åpner seg som et ledd i spennrekken når våpenet brytes.

Eneren John Moses Browning

En av de mest produktive oppfinnerne i våpenhistorien er John Moses Browning fra USA. Han rakk å sikre seg ikke mindre enn 128 patenter. Mange av disse var for militære formål, men en del konstruksjoner har fått godt fotfeste blant jegere.

John Moses Browning konstruerte en rekke fine jaktvåpen. Her er han avbildet med en legendarisk .22LR halvautomat.
John Moses Browning konstruerte en rekke fine jaktvåpen. Her er han avbildet med en legendarisk .22LR halvautomat.

Han utviklet mange av Winchesters legendariske bøylerifler (lever action). Winchester mod. 1894 er produsert i mer enn sju millioner eksemplarer og er den mestselgende sivile rifla noensinne. Browning konstruerte også en enkeltskudds fallblokkrifle i 1885, en pumpehagle modell i 1917 og en rekyldrevet halvautomatisk hagle i 1905 (Browning Auto 5).

John Browning døde i 1926 mens han arbeidet for å lansere sin B25 «superposed» hagle. Den ble den første velfungerende og serieproduserte over/under hagla i verden, produsert i mer enn en million eksemplarer.

Den første boltrifla

Paul Mauser fra Oberndorf i Tyskland sto for en rekke forskjellige riflekonstruksjoner, og regnes som den moderne boltriflas far. Likevel var det hans landsmann Johann Nickolaus Von Dreyse som konstruerte den første boltrifla for papirpatroner i 1836, brukt i den prøyssiske armé.

Dette ble kalt et tennålsgevær, etter det lange nåleliknende tennstempelet. Paul Mausers første boltriflekonstruksjon var en forbedring av Dreyses gevær, og la grunnlaget for en rekke seinere modeller fra Paul Mauser. Høydepunktet i rekken kom med Mauser modell 98, som kjennetegnes av den kraftige utenpåliggende utdragerfjæra og en pålitelig flaggsikring.

I 1962 lanserte Remington sin modell 700, som har blitt industristandard for boltrifler. Roy Weatherby kom med en moderne boltrifle i 1957 som hadde 60 graders hevearmsløft, nedsenket støtbunn og stor boltdiameter.

Nyprodusert Mauser modell 98 fra dagens Mauserfabrikk.
Nyprodusert Mauser modell 98 fra dagens Mauserfabrikk.

Når våpenbransjen lokker med det som skal være siste nytt, er det trolig ikke så rykende ferske ideer som de skal ha det til. På den annen side kan du glede deg over at børsa di vil være gangbar også for neste generasjon, når bilen din er resirkulert ti ganger.

Persongalleri

Augustus Kotter, Tyskland. Fant opp riflingen ca. 1520.

Brødrene Manton: John Manton (1752–1834) og Joseph Manton (1766–1835) fra London utviklet sportsvåpenet.

Alexander Forsyth (1769-1843), Edinburgh, Skottland. Mannen bak perkusjonslåsen i 1807.

Samuel Johannes Pauly (1766–1821) Bern, Sveits. Oppfinner av bakladergeværet i Paris, 1812.

Jeremiah Smith, børsemaker fra Rhode Island, USA. Oppfant trangboringen ca. 1827

Nikolaus Johann von Dreyse (1787-1867), Preussen. Designet den første boltrifla i 1836.

Casimir Lefaucheux (1802-1852), Paris. Utviklet det første brytevåpenet.

Claude-Étienne Minié (1804-1879), Frankrike. Utviklet lange riflekuler, Minie-kula.

Alexander Henry (1818-1894), Edinburgh, Skottland. Mannen bak Henry-riflingen i 1860.

Johann F.E. Schultze, Potsdam, Preussen. Oppfinner av røyksvakt krutt 1863.

James Purdey (1828-1909), London. Oppfinner av Purdey-låsingen i 1863.

William Middleditch Scott (1835-1916), Birmingham. Oppfinner av topleveren i 1865.

Edward Mounier Boxer (1822-1898), England. Oppfinner av Boxer-tennhetta i 1866.

Hiram Berdan (1824-1893), New York, USA. Lanserte Berdan-tennhetta i 1866.

William Rochester Pape (1831-1923), Newcastle. Britisk patent på trangboring i 1866.

Alfred Nobel (1833-1896), Stockholm. Utviklet det moderne kruttet i 1888.

Paul-Marie-Eugène Vieille (1854-1934), Paris. Oppfant Nitrocellullose i 1874.

William Wellington Greener (1834-1921), Birmingham. Forbedret produksjon av trangboring.

Paul Mauser (1838-1914), Obernsdorf, Tyskland. Designer av Mauser mod. 98 (1898)

John Moses Browning (1855-1916), Utah, USA. Konstruerte en rekke våpentyper, deriblant mange av Winchesters legendariske bøylerifler (lever action).

Roy Weatherby (1910-1988), Kansas, USA. Utviklet den moderne boltrifla.

Powered by Labrador CMS